Dette er et dikt for de slappe peniser.
Ikke et dikt for de stive, knallharde
banna-bein nei.
De greier seg selv. De trenger ikke noe dikt.
Trenger ingen hjelpende hånd!
Nei, dette er et dikt kun for de slappe.
Ikke fordi de nødvendigvis har mista evnen
til å reise seg igjen.
Å neida, en slapp penis kan alltids komme
tilbake,
på samme måte som den mest avskrevne
politiker, full
av skandaler bak seg. Brått står han der igjen
som en påle på talerstolen igjen.
Uten at noen stiller spørsmål ved det.
Dette er et dikt for slappe peniser som bukker
under for hverdagsstress og hverdagspress
kjas og mas.
Penisene som fratas muligheten til å reise seg
i forsamlinger, av fornektende eiere
med lav selvfølelse.
Penisene som kastes hit og dit, virvles og
snurrebasses i roteringene fra
hastende ganglags endeløse tørketrommel
langt nede i underbukseland,
uten mulighet til å puste frisk luft
eller orientere seg hvor man er i verden
med små sjiraff-blikk ut av en halvåpen gylf.
Et dikt for de små
gjemme seg inni sneglehuset sitt-penisene,
de skye, flaue, lav selvtillit-penisene.
De som ikke lenger tør prøve komme seg opp
fra underbuksegjørma.
Gjøre seg mindre enn en er
for å gjøre levevilkårene i et liv på farta mer håndterlig, er en idé som tiltaler mange av oss.
Dette er et dikt for alle
slutta å stå opp for seg selv-peniser.
slutta å stå opp på natta-peniser.
slutta å stå opp på morran-peniser.
slutta å stå opp for andre-peniser
Dette er et dikt for peniser
som etter endt arbeidsdag ser ut
som en seig nyfødt utposning på pungen.
Selv i dagens samfunn et lite tiltalende syn,
til tross for at de aller fleste nå foretrekker kort
fremfor kontant.
De små klemt mellom kroppstyngde
og sykkelsete-balle-penisene.
De som må klamre seg fast i den klatrende skrukken uten blodtilførsel
i sju-åtte timer av gangen
og ofte kjenner på frykten fra
overhengende fare for underliggende sykdom.
Penisene som må ta til takke med
fagbrev i urintømming.
Som aldri får oppleve fest og moro, og dans
i frodige satengtrukne ballsaler.
Dette er en håndsutrekning til dem
De kalde morgenbadspenisene.
Prestasjonsangstpenisene.
Alderdomspenisene.
Nettopp kutta strengen-penisene.
De slappe penisenes verste forbannelse:
Å måtte synge solo i koret til Prost Ata.
Si aldri til en slapp penis
«Jasså, så du vil ikke»,
si heller ikke «Jasså, så du kan ikke».
eller «Jasså så du får det ikke til»
Si i det hele tatt ingenting som begynner
med Jasså.
Si heller Jazz!
Si heller Jazz, Jazz, Jazz, Jazz!
Si heller har du sett ansiktet
til Dizzie Gillespie
når han blåser hele seg inn i trompeten?