når vinden går lavt
og jeg bærer navnet ditt
som noe uuttalt
mellom ribbein og luft
du valgte å dra
men hver gang løvet rører seg
tenker jeg
at kanskje det er deg
på vei forbi
uten at vi rekker å snakke
jeg sier ingenting
bare lytter
til det som kanskje
er stemmen din
bak lyden av trær