Du tok fra meg arven - advokatene arbeidet
flittig som åtte edderkoppbein, fjernet
hvert spor av formue; leiligheter, aksjer
fritidseiendommer, sparekontoer - du
erklærte meg uverdig din sæd, strøk meg
av alle papirer, nektet meg adgang
på sykeleiet, dødsleiet, som en tyv i natten
måtte jeg ringe begravelsesagenter for å finne
ditt siste hvilested, sende en krans
som sikkert ble fjernet fra båren - alt
dette tok du fra meg, men ikke
kunne du ta fra meg din forelskelse
til hun du begjærte den nyttårsnatten
du kom hjem på perm, matrosluen på snei
stønnene da jeg ble unnfanget i samleiets
virvler, ikke kunne du ta fra meg stoltheten
du følte da du først løftet meg på armen
eller først kastet meg i havet, leende - ikke
kunne du stryke ut min beundring for din styrke
da du markløftet tømmerstokker, presisjonen da
du prikket inn gjødselsluka på gården
med en hel volley, ikke kunne du frata meg
padleturene, det grytidlige makrellfisket
sene kvelder med vin og fortrolig småprat
filosofiske reiser inn i grenseland mellom
religion, psykologi og kunst, ikke kunne
du frata meg stoltheten over å rekke deg
min førstefødte, andrefødte - beundringen jeg
alltid følte over å påkalle deg med dine mange
titler; kongelig dekorert vitenskapsmann
doktor philos, radaringeniør - å, som jeg solte
meg i ditt anerkjennende blikk! ikke kunne du ta
fra meg retten til å elske, beundre, bli såret -
knekke sammen da dødsbudskapet nådde
meg i brevs form fra tingretten, navn, dato
et stempel - det hendte du sa du skulle
si noe til meg, det var noe du angret på
som måtte klares opp i, nå er det for sent
og det kan du aldri ta fra meg