[Heim]  og sorter  

DIKTKAMMERET

Velkommen! Diktkammeret har sidan 6. februar 2001 vore eit ope forum for dikt ('Meir om Diktkammeret' under). Diktlærar Helge Torvund kommenterer utvalde dikt, og kvar månad kårar juryen eit utval finaledikt og ein månadens poet. Frå 2025 blir månadens dikt og eit intervju med månadens poet publisert av Bokvennen Litterære Avis i spalta Eitt nytt diktDiktkammeret er for dikt. Krenkande eller ufine innlegg vil bli sletta. Vil du bidra til drifta? Det kan du! 

Eldre


Meir om Diktkammeret

Frå 6. februar 2001 til 1. april 2015 var Diktkammeret drive av Dagbladet, og fram til 31. august same år låg det på Dagbladet.no. Den epoken er over, men Diktkammeret lever framleis, no som ein sjølvstendig nettstad, på diktkammeret.no

Diktkammeret vart den 07.03.2017 stifta som sjølvstendig juridisk person med det formål vidareføre drifta av ein open, nettbasert skriveverkstad for poesi under namnet Diktkammeret. Foreininga Diktkammeret skal etter vedtektene ta seg av drift og administrasjon av skriveverkstaden Diktkammeret (diktkammeret.no), inklusive diktlærarverksemd, juryarbeid og tekniske oppgåver, vidareutvikle verkstaden og arbeide for finansiere drifta og utviklinga på måtar som er foreinleg med føremålet.

Organisasjonsnummer: 918742700
Bankkontonummer: 3930 06 27904
Kontaktadresse: post@diktkammeret.no

Sjå også:
Helge Torvunds leksjonar
Kammerpoetar som har debutert
Å våga seg ut i ord (Diktkammeret ti år)

Om brukarnamn

«Blånick» og «svartnick»:

Nick med link er innlogga bruker, utan er anonym (uregistrert) brukar. Logg deg inn med brukarnamn for å unngå at andre misbrukar ditt nick. Det er gratis å registrere brukarkonto:

  • Dersom du vil ha brukarkonto, og ikkje har hatt det før, vel du «ny brukar» i menyen.
  • Har du gløymt passordet ditt, eller vil bytte det av andre grunnar, kan du bruke «gløymt passord» i same meny.
  • Har du hatt ein brukarkonto før september 2015 og rett e-post-adresse var registrert i profilen, kan du få tilgang til denne dersom du hugsar anten brukarnamn eller e-post-adresse ved å klikke «aktiver brukar» i menyen.
  • Dersom det sistnemnde ikkje fungerer, har du truleg registrert feil e-post-adresse. Ta i så fall kontakt.

Innlegg som bryt med spelereglane kan bli sletta.

Sjekkliste ved kommentering av dikt

Før du postar, tenk gjennom dette:

  • FANGAR MERKSEMDA: Kva er det ved dette diktet som fenger deg eller gjer deg interessert i utgangspunktet? Fint å starte med i den positive enden: Er det noko som rører ved deg emosjonelt her? Verkar innhaldet inspirerande, oppløftande, eller set det deg i ei melankolsk stemning. Er det noko ved språkbruken som fascinerer? Er tittelen pirrande?
  • SPRÅK: Er heile diktet eller deler av det prega av friskt og nyskapande språkbruk? Eller er her klisjear som kunne vore bytta ut med meir spennande formuleringar? Er diktet gjennomført, eller verkar det som inspirasjonen og den spreke språkbruken dabbar av? Er det ord du stussar på? Ting som blir så kryptisk at du fell ut av diktet? Det er lov å seia ifrå om det, då poeten ofte kan bli blind for lesarens perspektiv, og me er her for å vera nettopp det og gje uttrykk for det: lesarens perspektiv.
  • VERKEMIDDEL: Ser du bruk av verkemiddel som overraskande biletbruk, effektiv linjedeling, fin rytme, rim, klang? Eller ser du opplagte mulegheiter til slik bruk som ikkje er utnytta optimalt? Sei ifrå! Haltar bilde eller symbolbruken i diktet?
  • KOMPOSISJON: Har diktet preg av å vera ein heilskap, eller er det for sprikande, for lite samanhengande, for mykje prega av å vera sett saman av ulike notat, eller av to ulike dikt? Er språkbruken gjennomført eller inkonsekvent, og då ikkje bare ortografi og grammatikk, men òg språktonen, talekjelda; kven snakkar til oss her?
  • ASSOSIASJON, eller lesetips: Er det ting ved diktet som får deg til å tenkje på andre dikt eller spesielle poetar som er inne på liknande tema, teknikk eller som er litterært i slekt med det aktuelle diktet, og kan ha interesse for den som har skrive det?
Send inn mitt dikt Gi meg ei utfordring!
INNKOMNE INNLEGG:
 
 
 
 




Tittel
Teikn
Av
Tid
Vist

  • Skrive av Hans Johan Gregersen og vist 5 gonger. 

    Tunnelsyn.

    Tunnel-lobbyen var sterke
    i det fjellrike landet.
    Det ble tuneller inn og ut og gjennom
    stort sett overalt.
    Dette påvirket innbyggerne:
    De så seg ikke lenger til siden,
    bare kjørte på,
    rett fram.
    Du snur ikke i en tunnel.
    Denne mentaliteten smittet etterhvert
    over i politikken.

    I det minste var tunellene gode å ha,
    til å søke ly i,
    da det hele naturlig nok
    endte med at
    de ble bombet.




  • Skrive av Stud.Litt og vist 20 gonger. 

    Alvarez' dogme #8

     Lyrikk har en lei tendens til å overskygge poesien.



    Stud.Litt
    20
     

  • Skrive av LangStrakt og vist 19 gonger. 

    Men virkelig trygt blir det aldri

    Et svett forsøk på absolutt ingenting annet
    enn litt melk i morgenkaffen
    En følelse av fullstendig meningsløshet
    Livet er en løkke rundt halsen
    en stupbratt fjellside med digre kampesteiner
    i bånn.
    Jeg skjems av mine egne utakknemlige
    og destruktive tanker og følelser
    men i Amerika, og sikkert mange andre steder
     i verden også, der har de barer
    som åpner klokken 07.00 om morgenen.

    Tenk så fantastisk det hadde vært
    å kunne sitte der å drikke frokost
    sammen med andre av sitt eget slag
    for så å gå aleine hjem
    til seg selv på «nachspiel»
    sånn cirka klokken elleve, halv tolv
    på lyse formiddagen,

    men uansett, hver gang jeg tenker på
    å kaste meg ut fra den stupbratte fjellsiden
    så ser jeg for meg et vakkert hjortedyr
     jeg møtte en grytidlig morgen
    for lenge, lenge siden
    da jeg var på vei opp fjellet
     for å benytte meg av raskeste veien
     ned

    Hun får meg fremdeles bestandig
    inn på trygg grunn igjen,
    men virkelig trygt blir det aldri




    LangStrakt
    19
     

  • Skrive av Aasensteen og vist 18 gonger. 

    Skjæra

    flyr lik en norrøn odd
    svart hvit glinser strek
    vinger tett inntil bryst
    buklander inntil kone
    vugger mykt ut søsken



    Aasensteen
    18
     

  • Skrive av Oddbjørn Aardalen og vist 28 gonger. 

    Ekstra tidlig gebursdagshelsing

    I posten i dag: Brev med (på konvoluttene bakside) gebursdagshelsing frå multikunstnar Thor Henriksen. I brevet låg eit lite hefte skrive av Heran Bravo Varela, 18. januar 2023, omsett til dansk ved Belangela Tarazona: Charles Simics hemmelige identitet.

    Heftet begynner slik: «Jeg bryder mig ikke om poesi, at vi spiser, knalder og skider,» betroer Charles Simic (1938-2023) sig til Christopher Nelson og skynder sig at tilføye «ligesom (vi) også knæler for at bede.».

    Det er overskya og surt maiver i dag, men når eg har dette heftet i handa, skin sola frå ein høg, blå himmel inne i meg.




    Oddbjørn Aardalen
    28
     

  • Skrive av Mai og vist 20 gonger. 

    Kallet

    Først fantes det rom. Tiden var ennå ikke oppfunnet.
    Så ble lyset tent Og alt var slik det var ment;
    grunnlaget for store riker var lagt.

    Han lærte seg at mørket er ugjenkallelig for beskytterne herskernes sannhet.
    "Riv av dem maskene! Flå deres tro og ego!"
    var mantraet der han kom fra. De dype skogene
    og de nakne slettene mellom det Gamle og det Nye

    Han ser på klokken. Vet at veien mot lykksalighet snart skal gjenåpnes. Han kjenner ikke sitt eget navn. Det ble visket ut da han fikk åpenbart sitt kall.

    Hans høyre hånd har sluttet å skjelve.
    Det finns ingen dører i rommet.
    Lyden av bønn brer seg som en sverm av bier.







    Mai
    20
     

  • Skrive av Meyer og vist 18 gonger. 

    Fuglen i rommet

    Tek ikkje opp store plassen
    Har ingen store skuggesider

    me opnar ei dør
    og vips

    som før



    18
     

  • Skrive av Meyer og vist 16 gonger. 

    Steg opp

    Asfaltvegar er samleband

    Skogsstiar, eit fint fotarbeid



    16
     

  • Skrive av rexyzrex og vist 19 gonger. 

    Sola, 884 cm.a.s.l.

    På flystripa flanerer metallfuglene
    som rødnebbterner på betongen
    Tidvis mer lik en høylydt tjeldflokk-
    lookalike i reirbyggemodus

    Hevet over dem hekker skyene,
    på banehalvdel med stillheten
    Ruger tomhet

    Ingen chemtrails å spotte for
    strandvandrerne
    Og vipemor har annet fore




  • Skrive av Sham Shae og vist 14 gonger. 

    Meinhardt Rolfsen (60)

    Meinhardt Rolfsen evaluerer
    tremetersgjerdet.
    Han er frustrert over
    at borettslagstyret har gitt det
    det navnet,
    med tanke på at det stort sett ikke
    er mer enn to meter og femten centimeter,
    bortsett fra mot leiligheten til
    93 år gamle Edith Martini,
    der det etter plank-skjøten Meinhardt
    la på i fjor sommer,
    ifølge formann
    Ragnar Lauritzens nøyaktige målinger
    er 3’09.

    På minussiden i evalueringen
    havner kun tap
    av kveldssol midtsommers.
     
    På plussiden
    trenger han minst to A4-ark
    dersom han skal navngi
    alle naboene han slipper
    å se i øynene






  • Skrive av Ebbe og vist 25 gonger. 

    Vi, de forliste

    Du dukker opp på jorda
    Og spør hvorfor
    Men ingen vet

    Aller minst foreldrene dine
    Vi er forliste, vi som deg
    og setter milestolper av tvil

    Ikke bli sint når vi tar feil
    for det å feile
    kan være en måte å elske på

    Vi er følgesvenner nå
    Noen ganger går vi dit sola er
    Noen ganger dit drager hekker

    Beseire dragene dine
    Lær å elske andres feil
    Hver morgen er en sti

    Og jeg håper det er du som finner
    hva alle mennesker har søkt
    siden de kom hit



    Ebbe
    25
     

  • Skrive av Oddbjørn Aardalen og vist 26 gonger. 

    Å bli vekt av ein lindekvist

    Morgon, «Gutteloftet», mandag 13. mai 1957. Klokka er 4. Ute er svarttrasten i gang med morgonmåltidet. Heggen er nyutsprungen, den snøhvite lukten blandar seg med lyden av dei fyrste kjølege solstrålene som krabbar over ein svevntung Kvareheiås. Ute stend pappa, svinger lindekvisten over glaset på romet der eg ligg, såkorntru i augo, eit hjarte som er i ferd med å flø over av forventning og von. Gutungen vaknar, gnir svevnen ut av augo, tenkjer at det skulle ha vore to maimånader: Ein i mai og ein i november.

    Og dagbokbladet opnar seg, bed meg stige inn. Lat som du er heime, seier det, idet eg gjeng ut og møter pappa.

    Eg gjer som dagbokbladet seier. Ser ein vaksen mann og ein gutunge på 13 gå innover mot Egredalen. Eg stegar på for å ta dei igjen, men gjeng stilt, varsamt, for at dei ikkje skal uroast. Likevel snur dei seg, smiler, stanser, stend og venter på meg.



    Oddbjørn Aardalen
    26
     

  • Skrive av hawktalk og vist 21 gonger. 

    Achtung baby

    Du gjør
    rett i å skrike ut en fødsel
    lungene må øves
    og på Schiphol sier de
    watch your step
    når du skal avslutte transportbåndene
    for gående
    hele Schiphol er
    omringet av et ekkolali

    watch your step
    watch your step
    watch your step

    og når
    dørselgere som for eksempel
    Jehovas Vitner tilbyr alarmer du
    ikke kan se; lukk døra!

    når tante
    Augusta tilbyr et glass
    portvin ved
    fylte 12 år må du si ja
    det er ment som en dåp
    og seinere har du
    ingenting å frykte






    hawktalk
    21
     

  • Skrive av Meyer og vist 25 gonger. 

    Vårleveransen

    Fuglesong
    som bestilt

    kvitter her
    her
    og der



    25
     

  • Skrive av Petter og vist 21 gonger. 

    Florence




    I dag har det vore stas
    å merka litt merksemd for
    Florence Nightingale sine etterfylgjarar
    til lukka med dagen




    21
     

  • Skrive av Sham Shae og vist 18 gonger. 

    Meinhardt Rolfsen (59)

    Meinhardt Rolfsen tenker på døden
    Han ser døden i hvitøyet
    hver uke
    flyter minst en av gullfiskene
    med buken opp
    når han står opp om morgenen
    eller går tur med hundene
    kjenner han i ankelknekka
    og i isjasstikka
    at det når som helst
    kan være han som flyter opp
    og inn i evigheten
    fra et sted bak sin egen søvn

    Han leste i et ukeblad
    på venteværelset hos legen
    om en mann
    som hadde ligget død i fire måneder
    i leiligheten sin
    før han ble funnet
    Det gav Meinhardt Rolfsen noe å tenke på

    En ting er å ikke bli sett
    mens man lever
    Noe helt annet er det
    ikke

    å ikke bli funnet
    når man er død





  • Skrive av Oddbjørn Aardalen og vist 29 gonger. 

    Mellom hegg og syrin

    I Østfold-tida (1973-78, då vi budde i Ekholtveien 84 i Rygge) såg vi på svensk TV eit program som heitte «Mellan hegg och syrin». Ein vakker reportasje som tok oss med inn i denne tida som er den mest praktfulle, den mest livgjevande, gledesforløysande i heile kalenderåret. Dette svinnande evighets-sekundet av ange, av blomeprakt, av lengt løyst opp i fuglesong:

    Eg skriv hegg
    Eg skriv syrin

    Hadde eg vore
    ein betydeleg poet

    skulle eg ha skrive alt
    som er imellom




    Oddbjørn Aardalen
    29
     

  • Skrive av etterhogst og vist 39 gonger. 

    Med ett slitt - nesten rent hjerte.

    Jeg er femtini nå.
    Det høres ut som noe en mann
    skulle forstått mer av.

    Men sannheten er
    at jeg fremdeles våkner enkelte morgener
    som en gutt som har gått seg bort,
    bare med dårligere knær
    og flere navn han ikke tør si høyt.

    Det første døde sakte,
    sånn ved som aldri tar fyr,
    bare ryker i ovnen
    til hele huset lukter nederlag.

    Det andre brant for hardt.
    vi kalte det kjærlighet
    helt til ordene begynte
    å smake metall i munnen.

    Jeg har vært elsket, tror jeg.
    på den måten folk elsker
    noen de håper skal bli enklere
    å leve med.

    Og jeg har forlatt.
    og blitt forlatt.
    Det finnes ingen ren samvittighet
    etter femti.

    Bare grader av anger.

    Mora mi er langt borte.
    far også.
    De ligger i jorda nå,
    det stille stedet
    der folk endelig slutter å forklare seg.

    Selv har jeg holdt meg i live
    på kaffe, stahet
    og de små løgnene menn forteller seg selv:

    At neste vinter blir lettere.
    At ensomhet er frihet.
    At man ikke savner noen
    man sluttet å ringe.

    Jeg har jobbet.
    Slitt huden tynn på år som ingen husker.
    Solgt timer, rygg og søvn
    for hus som aldri ble hjem.

    Og hjertet?

    Det var rent en gang.

    Nå er det mer som en elv i skogen
    etter hogstmaskinene.
    Fortsatt vann.
    Men noe har kjørt tungt gjennom det.

    Iblant sitter jeg sent oppe
    med et glass som varer for lenge
    og tenker:

    Fanden har sikkert stått i døra flere ganger.
    jeg bare kalte ham
    begjær,
    stillhet,
    feighet.

    Ingen dramatikk i det.

    Bare et liv.

    Og når det er slutt –
    ingen hast –
    så legg meg et sted
    der bjørka fremdeles står skakk i vinden.

    La regnet gjøre resten.

    La gresset vokse gjennom brystet mitt,
    om det vil.

    Det finnes verre skjebner
    enn å bli jord igjen.

    Kanskje finner røttene
    det som er igjen av hjertet mitt –
    slitt, skjevt,
    fullt av arr etter kjærlighet –

    og kanskje,
    langt der inne,
    et sted ingen fikk helt ødelagt,

    ligger ennå noe
    som nesten var rent.



    etterhogst
    39
     

  • Skrive av Oddbjørn Aardalen og vist 28 gonger. 

    Nynorskdagen 12.5:

    Eg mosjonerer best på nynorsk!



    Oddbjørn Aardalen
    28
     

  • Skrive av Måltrosten og vist 28 gonger. 

    Hverdagsklokka har falt

    og klarer ikke å reise seg igjen
    de bleike ansiktene enda bleikere
    glassmaneter i bevegelse

    Håndtrykkene forlatt alle håndtak
    dører åpne i korridorene
    alle rom tomme
    bare et drag luft

    Jeg ser på blusen du har på
    sykehus, sykehus og
    lagerrom med mugg i lufta
    det er farvel det er
    begravelse



    Måltrosten
    28
     

  • Skrive av Innestemme og vist 29 gonger. 

    Play

    Melodien
    i
    meg
    ble
    satt

    pause,

    kom
    du
    og
    trykket

    play



    Innestemme
    29
     

  • Skrive av Stud.Litt. og vist 34 gonger. 

    Alvarez’ dogme #7

    Ikke i språkrøkterens rosebed, men i bakhavens villniss, finner du poesiens vakreste blomster.



    Stud.Litt.
    34
     

  • Skrive av Meyer og vist 25 gonger. 

    Kvite striper (r.)


    Det er bevist
    rommet mellom
    dei kvite stripene
    er litt lengre enn dei kvite stripene
    ho kan likevel ikkje slutta
    gå der og måla
    med store steg
    små steg
    åleineglad
    på sakte heimoverveg





    25
     

  • Skrive av Sølvin Refvik og vist 20 gonger. 

    Lovnad

    Eg vil endre heilt på
    mi eiga framtoning
    ja, eg lovar deg kjærleik
    med ekte forsoning
    du skal få alt
    du måtte ønskje
    om du bare vil
    følgje meg på veg

    Eg kan love deg fine
    dagar og heite netter
    det vil bli som ein tur over
    dei andalusiske sletter
    du skal få alt
    du peikar på
    om du berre vil
    følgje meg på veg

    Eg kan tilgje alt gale du
    har sagt og gjort
    også at du har spelt
    bort alt eg eig i rulett og kort
    du skal få alt
    du vil ha
    om du bare vil
    følgje meg på veg

    Eg kan forsake alle vanar
    eg har lagt meg til
    ikkje champagne til frukost
    eg gjer akkurat det du vil
    du skal få alt
    du spør om
    om du bare vil
    følgje meg på veg

    Vi skal halde i lag
    det blir gode tider
    eg skal aldri meir
    drikke øl, sprit og cider
    du skal få alt
    du måtte ønskje
    om du berre vil
    følgje meg på veg

    Det er nok av dei som
    ikkje held det dei seier
    men eg er trufast og
    følgjer alltid dine veier
    du skal få alt
    du kan tenkje deg
    om du bare vil
    følgje meg på veg



    Sølvin Refvik
    20
     

  • Skrive av LangStrakt og vist 24 gonger. 

    Hva vil skje med deg da bror?

    Jeg tenker på livsfarlige biler og ormer og katter
    og forskjellige ugler og hauker og mennesker på jakt og rev og mårdyr

    og at alle disse menneskene og rovdyrene
    og rovfuglene og kjøretøyene og ormene
    må de to unge og uerfarne ekornene her i nabolaget makte å holde seg unna for å overleve sin første vår og sommer som unge voksne selvstendige Vestlandsekorn

    men jeg, som den enfoldige sjelen jeg er,
     jeg mente bestemt at de to unge var blitt et par
    siden de bygget felles reir.
    Ja, jeg menneskeliggjorde dem fullstendig
    og konkluderte med at redebygging er nettopp
    hva unge par gjør, sammen,
    men så var de to vakre Vestlandsekornene
    bror og søster

    og den minste av de to, søsteren,
    hun har vært av sted til fremmede trær
    og snart skal hun ha barn
    og hva skjer med deg da bror
    hvor skal du gjøre av deg
    når både reiret og treet ditt blir fullt av
    uforsiktige og herjende unger som nesten mister taket i sitt reir og sin grein, hele tiden

    Jeg aner virkelig ikke




    LangStrakt
    24
     

  • Skrive av Aasensteen og vist 26 gonger. 

    Sjelens Gloria

    vinden stryker løvgreiner
    pensler bryter hvitt lerret
    former sirkler ut i røttene
    Picasso skjærer trekanter
    studerer læremester nøye
    helt ansikt blir delt fra ett
    skyggen tegner skarp kant
    lev ut din natur sier ekorn
    henger fritt under himmel
    fester mose til fjellknausen
    lyset maler øyet nese munn
    river løs den andre stumme
    alter ego spør dèt om kunst
    galleriet åpner alle sansene



    Aasensteen
    26
     

  • Skrive av Helge Torvund Diktlærar og vist 150 gonger. 

    Aksel Lyngholm er april-poeten

    ***
    696740110_10162486035495740_5887145094735764027_n.jpg?stp=dst-jpg_s1080x2048_tt6&_nc_cat=105&ccb=1-7&_nc_sid=13d280&_nc_ohc=RaeJJd5mct8Q7kNvwFyfFxt&_nc_oc=Ado-TR915NvdmiOQk5vriQiavjh1hcrMg0UVJ4MnYtT3NI-iRnQKbXdcqxDaNVJ_jYE&_nc_zt=23&_nc_ht=scontent.fosl3-1.fna&_nc_gid=i62ikK_EKvpW9qOXkfkFTg&_nc_ss=7b2a8&oh=00_Af5NLm2N1bM5SGh_MC9R1zHPGGZeBulXPBlQE4p__coqtQ&oe=6A08BE19

    *
    Foto: Privat.
    *

    Aksel Lyngholm er månadens diktar for april på Dikrkammeret!

    Her følgjer eit intervju med Lyngholm, månadens dikt: "Denkmal sieben" og juryens kommentar.

    ***

    Gratulerer med Månadens dikt! Korleis oppstod diktet?

    Takk. Den som visste det. Jeg vet ikke, men jeg tror jeg hadde sittet og arbeidet på hjemmekontoret mens natten la seg til rette over byen. Så dukket det nok opp noen tanker, og så ble jeg fristet til å prokrastinere meg over i poesiens forunderlige verden. Det ble jo et forferdelig dikt. På den måten at det er forferdelig at vi mennesker steller i stand en verden som gjør at vi bærer stoff i oss til å måtte forme slike tekster.

    Fortel litt om korleis du arbeider med dikt, kvar du skriv, når du skriv, om dikta er resultat av langsiktig jobbing eller av impulsar i augeblinken?

    Min poetiske aktivitet er vel som livet på jorden ellers, tilsynelatende noe springende, oppløst og usammenhengende, men når jeg går den litt nærmere i sømmene, og prøver å forstå hva jeg holder på med, så er det jo de eldgamle, forterskede temaene, det ubegripelige i å finnes i en brutalt begrenset tid og deretter ikke; altså livets eksistensielle anfektelser, og døden som uavlatelig lar sin skygge forfølge oss hvor enn vi går, som kommer til syne som en gjennomgående tråd. Og på dette lerretet lever vi - i glede og lede - hvilket fører med seg de rareste hendelser og observasjoner livet igjennom. Her males fargerike gleder, nesten usynlige detaljer, onde gjerninger, kjærlighet, hat og kriger. Kriger som nesten ingen vil ha, som de færreste av oss har glede av, og som likevel har en enorm innflytelse på eksistensbetingelsene for hvordan livet kan utfolde seg i den enkeltes tilmålte tid.

    Er det spesielle ting som inspirerer deg meir enn andre?

    Mine dikt oppstår som oppdagelser i meg selv og verden rundt meg, jeg har ingen plan, noen tanker krasjer på en kreativ måte, så blir jeg nysgjerrig revet med av min egen interesse for å formulere, kjenne på språkets spenst og uendelige muligheter for hvordan det synlige, det usynlige og det som ikke engang finnes kan komprimeres inn i så små rammer som poesien normalt rår over. Og plutselig har jeg et dikt. Eller flere. Små kvitteringer fra samhandlinger mellom den store verden der ute og lille meg.
    Skrive dikt kan man jo egentlig gjøre om hva som helst, og jeg har muligens, ettersom årene har ballet på seg, blitt bedre på å ta det helt hverdagslige i hendene og kjenne på det, plukke, dekonstruere, rekonstruere og smøre det utover til det sier noe det først ville holde for seg selv.

    Er det noko ved det å vera på Diktkammeret, som du har lyst å framheva som spesielt fruktbart for kreativiteten for din del?

    Mine dikt spres vanligvis ikke vidt omkring, og jeg har heller ikke en stor produksjon å vise til. Men etter at jeg for femten år siden tilfeldigvis oppdaget Diktkammeret, har jeg med ujevne mellomrom lagt ut tekster der, og fått nyttige tilbakemeldinger fra både diktlæreren og andre skrivende. Det har også vært interessant og lærerikt å lese andres poesi og kommentarene den får. Diktkammeret har på mange måter vært en sparringspartner underveis i skrivingen min. Og det å bli nominert, og noen ganger månedens poet, har vært inspirerende skulderklapp, som nok har styrket troen på og evnen til å videreutvikle egne litterære kvaliteter.

    ***

    Denkmal sieben

    Jeg sitter i min egen bunker og lytter til Anton
    Bruckners Symfoni No. 7. En langsom adagio. Jeg
    har nok vann, knekkebrød, diesel, jod og batterier,
    men mangler mot og slagkraft. Det har regnet i en
    uke; død over rettferdige og urettferdige. Jeg har
    ladet pistolen og lagt den langt ute til høyre for
    meg på bordet. Det er lite tid igjen. Presidenten
    har begynt å velge ut storslåtte Disney-temaer til
    gravferden, men finner ikke dyr nok silke til den
    siste dressen. Til helvete med alle som ikke danset
    til rakettene hans. Kanskje kommer det en tid der
    tanker er mer verd enn handling. En tid til å rake
    krutt og splinter ut av den blodstenkte jorden, sy
    ansvar, så tillit og høste det ellevte buds frukter.
    En tid for å la sin sjel speke og puste, en tid for å
    la sitt legeme finne hjem til markens grøde, finne
    hvile under en blå himmel uten erkebiskopens
    velsignede droner og hans onde guds mørke

    ***

    Juryens kommentar:

    Kring Bruckner sin sjuande symfoni finst det både myter og fakta som får dette monumentet av ein symfoni til å famna om både gjetord, sorg og uendeleg vondskap. Denne symfonien gav komponisten meir merksemd og betre omtale enn noko anna han hadde skapt. Bruckner skreiv symfonien i påvente av Richard Wagner sin død då denne komponisten var alvorleg sjuk, og mykje har vorte sagt om cymbal-slaget som skapar eit klimaks på slutten av adagio-delen, som diktet nemner spesielt. Både at Bruckner skreiv dette inn i partituret då han fekk høyra at Wagner var død, men og at dette seinare vart notert som «ugyldig» med ei anna handskrift enn komponisten si eiga.

    Det som er sikkert er at den sjuande symfonien vart spela på nazistane sin radiostasjon både etter tapet ved Stalingrad i januar 1943 og etter annonseringa av Hitler sin død den 1. mai i 1945 etter at han hadde teke livet sitt dagen før.

    Eg tek med såpass mykje om dette som ei innleiing til juryens kommentar av dette mektige diktet, fordi assosiasjonane diktet skaper fører oss ned i ein bunker omgjeven av elleve meter betong i Berlin dei lagnadstunge dagane i 1945. «Det er lite tid igjen.» Juryen har ikkje detaljkunnskap nok om kva som skjedde der og då, til å vita nøyaktig kven dette ‘eg-et’ er som tek ordet i diktet, dersom det ikkje er, slik me oppfattar det, ei fiktiv røyst som på eit tankevekkjande vis trekkjer den tida og vår eiga tid saman i eitt og same dikt, på ei og same jord. Ord som «presidenten» i staden for «rikskanslar» er eit tydeleg teikn, medan Hitler sin fascinasjon for Disney-filmen «Snow White» også knyter Tyskland og USA saman. Nazistane innførte forbod mot amerikanske filmar, men der Führer fekk ein kopi av nett denne filmen til sin private kino i Obersalzberg. «Snow White». På eit uhyggeleg vis maktar poeten å trekkja oss inn i dette ‘eg-et’ og få oss til å undra oss over kven det er som har mat, kultur, drivstoff og straum og tankar om ei betre og fredelegare verd, men som manglar mot og slagkraft?

    I juryen
    Ken Rune Birkeland Hansen
    Helge Torvund




    Svarinnlegg
    Teikn
    Av
    Tid
    Vist
  • 29
     

  • Skrive av Oddbjørn Aardalen og vist 35 gonger. 

    Salme for maur og myrflangre

    Eg har begynt å tenkje meir
    på livet enn døden.
    Pollen fyk og sinn blir mjuke.
    Eg gjeng inn i seljefløyteskogen
    som vaksen, ut att som barn.

    Ære vere barnålstiar
    og tonar sleppte ned
    frå stor høgde.
    Eg søv med fotosyntesen
    til pute, drøymer
    om rettferd i nyutsprunge lauv.

    Sæle er dei håpefulle; ein kveld
    ser vi dei med soppkorger
    på veg til skogar
    der det ikkje finst sopp.

    Føter er som røter,
    mold er ei lekse
    eg skal lære utanatt; om
    eg gjeng meg vill i språket,
    skal eg finne trøyst
    eg ikkje visste om.



    Oddbjørn Aardalen
    35
     
SISTE INNLEGG
Fleire innlegg
SISTE UTHEVA
Fleire innlegg