Du går ned i kjelleren med klesvasken.
Noen ganger går du ned hit bare for å hvile
hodet, hvile i summingen, i rotasjonen fra vaskemaskinen.
Det er en dans av klær, et løp du forstår,
et sted der du har funksjoner, og likevel
går ting helt av seg selv, luften eldes,
atmosfæren her nede holder på sin egen
rytme, sin egen melodi, og du nynner med.
Melodien glir lik et vannløp, ned i en grønn elvedal. Glir mot bunnen av en grotte, søker
en fordypning som kunne vært hjemmet ditt
om verden raste sammen. Og et sted høyt
over, som om lufta er jordas indre, går din
egen nynning.
Lyden stiger, lik sola, så vidt over kanten,
inntil du trekker klærne ut av maskinen
og lukker det lille vinduet