[Heim]  og sorter  

DIKTKAMMERET

Velkommen! Diktkammeret har sidan 6. februar 2001 vore eit ope forum for dikt ('Meir om Diktkammeret' under). Diktlærar Helge Torvund kommenterer utvalde dikt, og kvar månad kårar juryen eit utval finaledikt og ein månadens poet. Frå 2025 blir månadens dikt og eit intervju med månadens poet publisert av Bokvennen Litterære Avis i spalta Eitt nytt diktDiktkammeret er for dikt. Krenkande eller ufine innlegg vil bli sletta. Vil du bidra til drifta? Det kan du! 

Eldre


Meir om Diktkammeret

Frå 6. februar 2001 til 1. april 2015 var Diktkammeret drive av Dagbladet, og fram til 31. august same år låg det på Dagbladet.no. Den epoken er over, men Diktkammeret lever framleis, no som ein sjølvstendig nettstad, på diktkammeret.no

Diktkammeret vart den 07.03.2017 stifta som sjølvstendig juridisk person med det formål vidareføre drifta av ein open, nettbasert skriveverkstad for poesi under namnet Diktkammeret. Foreininga Diktkammeret skal etter vedtektene ta seg av drift og administrasjon av skriveverkstaden Diktkammeret (diktkammeret.no), inklusive diktlærarverksemd, juryarbeid og tekniske oppgåver, vidareutvikle verkstaden og arbeide for finansiere drifta og utviklinga på måtar som er foreinleg med føremålet.

Organisasjonsnummer: 918742700
Bankkontonummer: 3930 06 27904
Kontaktadresse: post@diktkammeret.no

Sjå også:
Helge Torvunds leksjonar
Kammerpoetar som har debutert
Å våga seg ut i ord (Diktkammeret ti år)

Om brukarnamn

«Blånick» og «svartnick»:

Nick med link er innlogga bruker, utan er anonym (uregistrert) brukar. Logg deg inn med brukarnamn for å unngå at andre misbrukar ditt nick. Det er gratis å registrere brukarkonto:

  • Dersom du vil ha brukarkonto, og ikkje har hatt det før, vel du «ny brukar» i menyen.
  • Har du gløymt passordet ditt, eller vil bytte det av andre grunnar, kan du bruke «gløymt passord» i same meny.
  • Har du hatt ein brukarkonto før september 2015 og rett e-post-adresse var registrert i profilen, kan du få tilgang til denne dersom du hugsar anten brukarnamn eller e-post-adresse ved å klikke «aktiver brukar» i menyen.
  • Dersom det sistnemnde ikkje fungerer, har du truleg registrert feil e-post-adresse. Ta i så fall kontakt.

Innlegg som bryt med spelereglane kan bli sletta.

Sjekkliste ved kommentering av dikt

Før du postar, tenk gjennom dette:

  • FANGAR MERKSEMDA: Kva er det ved dette diktet som fenger deg eller gjer deg interessert i utgangspunktet? Fint å starte med i den positive enden: Er det noko som rører ved deg emosjonelt her? Verkar innhaldet inspirerande, oppløftande, eller set det deg i ei melankolsk stemning. Er det noko ved språkbruken som fascinerer? Er tittelen pirrande?
  • SPRÅK: Er heile diktet eller deler av det prega av friskt og nyskapande språkbruk? Eller er her klisjear som kunne vore bytta ut med meir spennande formuleringar? Er diktet gjennomført, eller verkar det som inspirasjonen og den spreke språkbruken dabbar av? Er det ord du stussar på? Ting som blir så kryptisk at du fell ut av diktet? Det er lov å seia ifrå om det, då poeten ofte kan bli blind for lesarens perspektiv, og me er her for å vera nettopp det og gje uttrykk for det: lesarens perspektiv.
  • VERKEMIDDEL: Ser du bruk av verkemiddel som overraskande biletbruk, effektiv linjedeling, fin rytme, rim, klang? Eller ser du opplagte mulegheiter til slik bruk som ikkje er utnytta optimalt? Sei ifrå! Haltar bilde eller symbolbruken i diktet?
  • KOMPOSISJON: Har diktet preg av å vera ein heilskap, eller er det for sprikande, for lite samanhengande, for mykje prega av å vera sett saman av ulike notat, eller av to ulike dikt? Er språkbruken gjennomført eller inkonsekvent, og då ikkje bare ortografi og grammatikk, men òg språktonen, talekjelda; kven snakkar til oss her?
  • ASSOSIASJON, eller lesetips: Er det ting ved diktet som får deg til å tenkje på andre dikt eller spesielle poetar som er inne på liknande tema, teknikk eller som er litterært i slekt med det aktuelle diktet, og kan ha interesse for den som har skrive det?
Send inn mitt dikt Gi meg ei utfordring!
INNKOMNE INNLEGG:
 
 
 
 




Tittel
Teikn
Av
Tid
Vist

  • Skrive av Sham Shae og vist 11 gonger. 

    Mamma

    aller sterkest var hun

    på sitt svakeste



    11
     

  • Skrive av sverdgroo og vist 10 gonger. 

    Seilskip

    de staffes med pisk og sjøhaling
    ler av de dømte
    av og til hengt opp i masta
    mine brødre av havet
    dikt om seilskip
    hvorfor de gjorde det
    det rare livet ombord



    sverdgroo
    10
     

  • Skrive av Helge Torvund Diktlærar og vist 48 gonger. 

    Nominerte dikt frå januar 2026

    Diktkammeret stoppar ikkje opp sjølv om me har halde på i 25 år! Tvert om, så held me det gåande i kjent stil, med nominering av dikta som er skrivne og lagt inn her i løpet av iskalde januardagar.

    Og igjen, me opplever at det vanskelegaste er å korta ned langlista og ta bort svært gode dikt som kunne ha fortent å vorte løfta fram saman med dei me har landa på som dei nominerte!

    Eg håper denne teksten vert ei respektfull og begripeleg innleiing til dei nominerte, skriven som den er i ei salig blanding av feber og smertestillande. Det har vore ei udiskutabel glede å stadfesta at me kan finna verkeleg gode og varierte dikt blant januardikta; eit dikt som løyser opp tidsopplevinga sin lineære struktur, eitt som mellom anna handlar om sedimentære ordarter, eitt der himmelen knirkar som ein gammal heis, eitt som prøver å putte "eg elskar deg" tilbake på tuben og til slutt eitt der poeten river sine forfedrar sine vardar for å byggja sin eigen!

    Det finst nokre felles grunntrekk i desse dikta,
    men kva dei er for nokre, kan de grubla på sjølv.

    Skriv på! Hugs at februar er ein månad der dikt har ein tendens til å ta deg i handa og leia deg inn i ukjente rom...

      
    ***

    For passasjerenes skyld

    Far døde om tre år, det vil si
    da er jeg like gammel, om jeg ennå lever

    Mor og far er så stolte
    når jeg blir født, den første av fem

    og de er stolte av sin nye bil, og av
    at den er laget på en flyfabrikk

    Jeg ser en film fra den fabrikken
    fra det samme året, det kunne vært den bilen

    Ekstra tykke stålplater, sier kommentatoren
    for førerens og passasjerenes skyld

    Forhjulsdrevet vinterbil, sier han
    med is og snø mellom linjene

    Det er vinter, og far
    tar en snarveg på veg hjem fra jobb

    Den går på isen over det lange vannet
    mellom militærstedet og mormors hus
    der vi bor alle sammen

    Isen er tykk som stål
    Den bærer bilen, med oss alle inni

    Den bærer vintrene når vi fisker røye
    når vi går på skøyter

    Og den bærer militærhelikopteret
    som lander ved mormors hus

    Piloten vil besøke tante
    og gifter seg snart med henne

    Så flyr de, så blir de skilt

    Og tante reiser til sjøs, til Asia og
    kommer hjem i en hvit konkylie

    Isen bærer, stålet i bilen bærer oss
    Ennå bærer isen det jeg ikke våger

    Jeg bærer så godt jeg kan
    mine egne biler, mine egne barn

    Isen er ingen snarveg, for livet tar tid

    Jeg er så stolt av datteren min
    når hun tenner stearinlyset om kvelden

    Som liten gutt er jeg alltid så redd

    for høye lyder, for store flammer
    for fyrstikkene jeg aldri tør rive

    for tynn is

    for konkylier
    uten tantes myke stemme

    Jeg er så redd
    for å smelte, for å brenne opp

    for å bli en skygge på en vegg
    som den på et bilde fra Hiroshima

    Skrive av Ole Horvli


    *

    Dette er nesten ikke et dikt

    Dette er nesten ikke et dikt.
    Det leter ikke etter poesi
    der livet kinner språket tykt
    Dette diktet forsøker ikke

    å vekke deg
    med en tung hånd på skulderen.
    Det vil ikke tatovere en tåre
    i øyekroken din, eller et smil

    i munnviken.
    Dette diktet bærer ikke

    ordene opp
    stigen til timeteren. Det tvinger ikke
    språket til å dødse, for å se
    smerten rive det i filler
    i møte med vannflaten.

    Dette diktet vil
    bli en slagdrill

    når det stiger fra pixlene.
    Gå løs



    på sedimentære ordarter.
    Sette
hardt mot hardt. Ord

    mot ord. Sprenge frem

    luftlommene der inne. Lufte

    ut. Kjenne 



    stanken av forakt drive
    bort fra hver pore i kneisende
    ordmassiver. Lokke
    lett snø ned

    over alt det hoggtannskarpe. 

    Dette diktet vil

    be
isen stige, slipe ned 

    og etterlate
bølgende morener,
    tålmodig ventende

    på nye vekstlag.

    Skrive av Sumeren

    *

    En fremmed nøyaktighet

    Jeg hadde lommene
    fulle av klokker
    men bare en
    virket
    den tikket bare
    når jeg så
    bort

    Jeg prøvde
    å si navnet mitt
    men bokstavene
    falt fra hverandre
    og regnet
    begynte å falle oppover
    dråpene
    samlet seg i skyene igjen
    og himmelen knirket
    som en gammel heis

    Skrive av BjørnM


    *

    Sjølv om eg ikkje så glad i det

    I dag elskar alle alle
    ungane elskar dei vaksne og
    dei vaksne elskar ungane sine
    «elskar deg» seier dei
    til guten eller jenta si
    før dei fortar seg ut
    av barnehagen

    Sonen min har og byrja å elska meg
    når eg kjem for å sei god natt
    og pakkar dyna rundt han
    «elskar deg pappa» seier han
    og det nyttar kkje å svara med
    «eg er glad i deg og»
    når elskar deg fyrst har blitt lagt
    på nattbordet

    Eg saknar tida då «gla i deg»
    var godt nok til kvardagsbruk
    då me visste at det låg meir bakom
    enn det som vart sagt
    det kjende me
    det låg i lufta
    kanskje hadde me meir luft før
    kring orda
    då «elskar deg» var juleduken
    sølvbestikket
    findressen
    vendepunktet
    motet eg tok til meg
    augneblinken eg aldri gløymer

    Å putta "elskar deg"
    tilbake i tuben att
    blir ikkje lett
    no er det der ute
    i fritt omløp hos familiar
    barnehagar og vener

    og eg må vel berre læra meg
    å bruka det oftare
    sjølv om eg ikkje er så glad i det

    Skrive av Meyer

    *

    Engler og langdistanseraketter (rev.)

    Du reiser deg opp fra snøengelens skygge.
    Børster av deg barnet og alle somrene du
    var indianer og slapp sommerfugler ut av
    Norgesglasset. Trasker videre i snødypet.
    Drikker dårlig sprit under store eiketrær i
    dunkle byparker med hendene knytt og
    blikket til en såret kriger. Du hører
    dommedags klokken slå. Det er fem
    minutter igjen til midnatt. Minkende
    ozonlag og truende langdistanseraketter
    legger seg som klamme hender over
    brystet ditt. Men du vet du har et liv å leve.
    Du klatrer dine forfedres fjell. River deres
    varder og bygger din egen. Klokken er to
    på tolv. Du begir deg ned igjen fra fjellet.
    Bærer dine foreldre over kirkegulvet
    forundret over menneskekroppens
    uutholdelige letthet mens du ser deg selv
    fra oven. Musklene er koblet fra og hjernen
    er et overbelastet kretskort. Et dikt vaker
    like under overflaten. Du rykker til og haler
    opp en vakker linje før du selv glir inn i
    vannspeilet. Tiden er en lysrefleks. Det
    slutter å snø. En engel begynner å ta form.

    Skrive av Vidar Kolås

    ***

    I juryen Ken Rune Birkeland Hansen
    og Helge Torvund.






  • Skrive av V.Rikke Von Ankel og vist 15 gonger. 

    Gammel nok

    Tiden går
    kroppen står
    litt på skrå
    .
    Minnet bærer
    det som tærer.
    Alt jeg var
    vet jeg nả.




  • Skrive av Karim O og vist 11 gonger. 

    sårets grøft

    for jeg er ikke her
    om du likevel hører meg
    kjenner min verden
    jeg bor her
    rundt meg
    ligger alle sår ingen orker
    jeg har gjemt huset
    begravet mitt folketomme
    jeg
    min nerve likevel
    uten noen form

    av livsgnist

    erstattes mitt jeg av
    skjørt



    Karim O
    11
     

  • Skrive av OskarP og vist 15 gonger. 

    alt som skriver seg inn

    alt som skriver seg inn i meg
    stiger fra et sted dypere enn mørket
    der kroppen bærer sine egne elver
    og lar dem slå mot ribbene
    til språket løsner som varme skygger

    jeg vokser i denne bevegelsen
    i saften som presser seg frem
    det rå lyset som åpner seg
    der alt i meg vil bryte jordskorpen
    og stå der dirrende
    levende

    jeg høster det som brister
    det som faller tungt og modent
    det som legger seg inn mot meg
    langsom puls
    en hemmelig rytme bare huden forstår

    forvitringen kommer
    en hånd over ryggen
    et støv av minner
    stille arbeid
    der alt som ikke trengs slipper taket

    jeg skriver videre i denne kroppen
    dette språket som vokser og faller
    åpner seg og lukker seg
    der hver linje er et nytt sted
    å bli til




  • Skrive av old og vist 13 gonger. 

    lenge siden



    står i myrkanten med en nyskutt orrhane
    blodet drypper fra det ene øyet
    lager små punktum i nysnøen
    tiner hendene på den ennå varme fuglekroppen
    kjenner plutselig at det er lenge siden
    jeg har holdt rundt noen
     



    old
    13
     

  • Skrive av Sham Shae og vist 6 gonger. 

    Søndag morgen

    duften av søt bakst

    mammas lalling fra kjøkkenet



    6
     

  • Skrive av Atlejul og vist 13 gonger. 

    Inn og ut av støa

    Når du legg deg
    Ta med deg dagboka
    Noter
    Når du er inne i
    Støa

    Du har kanskje
    Rodd og rodd i dag
    og treng kvile
    La dagboka og kvile
    Om den treng

    Det skal koste
    Å skrive i dagboka
    Du treng ikkje ryste
    Men ta ein dyst
    Om du treng

    Skriv deg inn i
    Di eiga verd
    Veksle mellom ro
    Og uro
    Uansett kvar du er

    Utfordringa treng
    Ikkje vere stor
    Berre å prøve
    Kan endre på
    Alt

    Det kan gå litt tid
    Å gå inn og ut av
    Fjorden din
    Krev litt
    Og gir alt



    Atlejul
    13
     

  • Skrive av grenader og vist 28 gonger. 

    Diktkveld?

    Alle kvelder wr duktkveld
    Men når kommer kvelden
    Sånn på ekte?
    Og når legger wge tlig
    Mørkwt
    Seg
    Over natta
    Over..
    Under
    Pleddet…?



    28
     

  • Skrive av Sanne D og vist 20 gonger. 

    Hittegods

    Dagen derpå kom jeg på at jeg hadde glemt jakken
    Det var ikke så mye privat i lommene, derfor våget jeg å ringe baren for å høre om den lå der, på barkrakken jeg så beruset hadde sittet på.
    Det er rart hvordan et plagg liksom kan bli en del av årstiden, en del av hamskiftet, en del av nattens omsorgsfulle omfavnelse.
    Jeg kjøpte jakken på Fretex og så lenge den har vært min har den ikke vært i nærkontakt med noen andre, og tanken på at en eller annen bartender skal røre ved den gjør meg svimmel. Jeg leste en gang om en mor som glemte barnet sitt på bussstoppet. Sånn kan skje den beste, sa faren min men moren min var aldeles ikke enig.
    Jeg tror ikke de glemte meg da jeg var mindre men men i det siste er jeg bare et stort savn



    Sanne D
    20
     

  • Skrive av Stein G Rud og vist 22 gonger. 

    Et spørsmål til vinden

    Jeg var dømt til meg selv
    En løsunge som satt fast
    i navlestrengen
    En knipetangsmanøver
    som dro meg på land
    Solvindene og månens periferi
    Jordens ubønnhørlige omdreining
    Stønnet fra de utdøende
    dinosaurene
    Fiskene som fløy på land
    Jordskorpen som strebet etter
    overoppsyn
    Reptiler som snodde seg rundt fingrene
    Og jeg med et utstrukket hode
    i sanden
    med et spørsmål til vinden:
    Hvor mange ganger skal du stryke
    over meg?




    Stein G Rud
    22
     

  • Skrive av Kjetil og vist 21 gonger. 

    Egil, 54 (r)


    Det var meg og deg
    og det var Blå himlen blues
    det var kinkige diagnoser
    og lp-plater, fotballsko,
    og Smirnoff en dag
    vi var alene hjemme
    jeg mobbet deg på fotballbanen
    en gang
    da ga du meg bank

    Det var meg og deg
    og det var Fred,
    jeg skjønte aldri
    hva som var problemet ditt
    men du var storebror
    kanskje vi kranglet sammen
    mot mamma og pappa

    Men det er ille
    denne stillheten og
    denne kirkegården,
    Surabaya Johnny,
    det er ille
    for du var så ung
    og så frisk



    21
     

  • Skrive av kenruneh og vist 65 gonger. 

    Gratulerer med 25 år!

    Det er stort at DK runder et kvart århundre. Og for en fryd å få være med på denne reisen. Gratulerer til oss alle!

    Jeg vil i denne anledningen overbringe hilsener til Diktkammeret fra to som ikke lenger har anledning til å delta:

    Ved this sjelden, lang anledning gratulere alle disse diktene som endelig har funnet sine eiere.

    Beste, Harold


    Skriv på!
    Skriv som om du blir jaga gjennom gatene av en sjuk eks
    Og du får enda en vinduskonvolutt du ikke har råd til å åpne

    Det står ikke om liv
    Eller jo, alt står om liv

    Som han sa:
    Salg, salg, alt er på salg
    Du har så mye å velge i
    At du har ikke noe valg

    Kanskje ufint av meg å stjele andre sine ord
    Men hva faen stjal han ikke fra meg

    Uansett, før jeg ramler overende i språket:

    Femogtjue år er jævlig lenge
    Og det skal litt til å fylle den tida med noe
    Som er verdt å bruke tida på
    9125 dager
    9125 er forresten postnummeret til Tromvik
    Ei bygd utafor Tromsø
    Der nordlysturistene ender opp
    Når de har kjørt feil
    Asiatere som spør hvor nordlyset er
    Og hvor redningstjenesten holder til

    Kanskje burde Helge T invitere
    Til jubileum i Tromvik
    Og leie inn bygdas juniorkorps
    Spille opp en Tromvik-virvel
    Midt i stillheta, i mørket, der vi høres best:

    Kun knitringa fra ett og anna dikt
    I språkets siste sikringsskap
      
    Miss Lykket




  • Skrive av hawktalk og vist 18 gonger. 

    Adakadabra

    Saksofonisten
    tryller en slange opp av
    den snødekte
    gressplenen

    søyleospen
    står frossen høyreist som
    en de Gaulle og speider
    etter franskmenn

    virkeligheten
    kommenterer mine drømmer
    og sier:

    Hei gutt!
    Det er lørdag!




    hawktalk
    18
     

  • Skrive av Oddbjørn Aardalen og vist 29 gonger. 

    Pappa ror

    «Kvifor tek nokon sitt eige liv,»
    spør eg pappa

    vi ror langs breidda av skogsvatnet
    ein fin sommarkveld.

    «Dei tykkjer ikkje dei har noko
    å leva for,» seier han stilt.

    «Er det vondt å døy,
    pappa?».

    «Nei, det er som regel berre
    eit lite steg, så er ein over.»

    Sommarkvelden er stille;
    angen av ungt liv; bleike stjerner

    kjem opp på himmelkvelven.
    Eg ser hendene til han

    som ror; store, solvarme skogar
    med mørke ringar av møde

    under neglene.



    Oddbjørn Aardalen
    29
     

  • Skrive av chill og vist 17 gonger. 

    Eg trur på deg

    når du fortel
    om det som forsvann
    før du visste
    ordet av det

    tillit
    var ordet

    på det som forsvann
    før eg ikkje kunne
    anna enn å tru
    på deg



    chill
    17
     

  • Skrive av hawktalk og vist 16 gonger. 

    Samleren

    Han
    bar et gen fra urtidens
    samlere

    samlet
    LP-plater
    tomme fyrstikkesker
    mynter frimerker fra Tsjekkia
    ølkorker små båter av kinesisk porselen
    skrutrekkere med oransje skaft
    hadde førsteutgaver av Hamsun
    det første Donald Duck-hefte fra 1948
    men kunne ikke navnet
    på dama hans




    hawktalk
    16
     

  • Skrive av Geir W og vist 18 gonger. 

    Paradoks

    Er det overhode
    mulig å se
    sin egen nederdrektighet?



    Geir W
    18
     

  • Skrive av hawktalk og vist 25 gonger. 

    Hun

    fyller
    sin anoreksi
    til den blømer

    danser zorba
    nonstop med sin kropp

    flør
    kroppen ned i
    en fjære

    drikker
    solnedganger opp
    til sin topp




    hawktalk
    25
     

  • Skrive av OskarP og vist 30 gonger. 

    lyset i bølgene

    søster
    jeg går ned til havet
    der stemmen din fortsatt rører vannet

    bølgene løfter noe jeg kjenner
    en rytme som var vår
    før verden ble stille

    saltet legger seg på huden
    som om du stryker over armen min
    uten hast

    i skummet finnes spor
    ikke ord
    bare en bevegelse
    som vet hvem jeg er

    når tidevannet trekker seg tilbake
    står jeg igjen med små ting
    en skjellkant
    en stripe av lys
    en pust i brystet

    alt dette som lever videre
    synger deg tilbake
    hver gang jeg lytter



    30
     
  • Svarinnlegg
    Teikn
    Av
    Tid
    Vist

  • Skrive av Jo Mykle Hofseth og vist 27 gonger. 

    Ei

    Gjennom åpne vinduer
    Mellom reklamepausene
    En annektering

    Skulle jeg sove
    Hva ville du gjøre med meg
    I rettsal 250

    I mediebildet
    Nordavind fra alle kanter
    Matkøer synes ei



    27
     

  • Skrive av Helge Torvund Diktlærar og vist 147 gonger. 

    Gratulerer med 25-årsdagen!

    Den 6. februar i 2001.

    Då Diktkammeret hadde halde på i ti år, fekk me markert det jubileumet på ein storarta måte,
    med lanseringa av boka "Å våga seg ut i ord"
    og ei oppsiktsvekkande tilstelling på Litteraturhuset, der begge redaktørane for boka, dei som var drivkreftene bak Diktkammeret på den tida, nemleg Maria Børja og eg, var der.
    Då me starta opp i 2001, var det Unn Conradi Andersen og eg som sat ved roret.
    Med på markering elles i 2011, stod dette på programmet:

    Følgjande Diktkammerpoetar las dikt:
    Tyra T. Tronstad, Terje Tørrisplass og Kristin Rosenberg.

    I tillegg las desse poetane opp frå årets bøker: Einar Økland, Juliane Rui, Kristina Leganger Iversen, Cornelius Jakhelln og Hildegunn Dale.

    Eg las det lange diktet «Sveip» som seinare skulle verta det innleiande diktet i diktsamling «Alt brenner». Og skogguden Pan var med oss utanfor i slottsparken og sørga for at det kom inn sollys og sirenelyd ettersom det høvde med dikta.
    Det var ei glede stor som gitarhalsar, bestefarsklokker, hesteryggar, furutre, fjellknausar, katedraltårn, fuglefjell og menneskehjarte, å vera med på dette arrangementet. Ikkje bare var det fullt hus, men det var kø i døra, slik fotografiet viser.
    *
    628277480_10162093164605740_1371834725195968277_n.jpg?_nc_cat=111&ccb=1-7&_nc_sid=127cfc&_nc_ohc=7vOY4xykrnYQ7kNvwHjS52v&_nc_oc=AdnRUJLOA7DRBZz04FY90IVdLZWPLQZ522PetN_y8lAwmaLtNTm5agQZStKeaqIg9Ns&_nc_zt=23&_nc_ht=scontent.fosl3-2.fna&_nc_gid=vQ8gK2bpQdsBVvZfcIJffg&oh=00_AfssdJT1mS9vEZ-BfISKgMMfwa00pPxJFUW33eMI5PQNaA&oe=698C0C44

    *
    Då eg gjekk opp for å lesa og snakka om Diktkammeret, vart eg avbroten av Kjersti Bjørkmo i salen. Ho spurte lattermild og alvorleg om eg ikkje kunne ta på meg alpelua, slik at folk
    forstod kven det var som snakka. Alpelua hadde vorte litt av ein ikon for Diktkammeret, slik ho framleis er, til dømes i Diktkammeret sin logo.

    Etter opplesingane signerte Maria Børja og eg «Våga seg ut i ord» i bokhandelen og så samla me alle dei aktive Diktkammerdeltakarane som var til stades, og nokre til, kring eit langbord i restauranten og hadde ein lunch med samtalar og møter mellom mange som tidlegare bare kjente kvarandre frå kontakten på Diktkammeret på nett eller også hadde vore med på nokre treff som vart arrangerte på Herregårdskroa i Diktkammeret si ånd.

    Samlaget presenterte arrangementet med desse orda:

    Gjennom ti år har Diktkammeret på Dagbladet si nettside vore ein klekkje- og boltreplass for ny poesi på nettet. Kvar månad blir det posta 6000 nye dikt på Diktkammeret, og heilt sidan starten har det blitt kåra «Månadens dikt». Helge Torvund har vore med og valt ut desse, og gitt dei entusiastiske og innsiktsfulle kommentarar. Nokre dikt og kommentarar er samla i denne boka.
    Helge Torvund har vore med sidan starten og skrive leksjonar i diktskriving. Desse er òg samla her, og utgjer ein eigen bolk om diktarkunsten. Boka inneheld også nye intervju med nokre av dei mest aktive forfattarane på Diktkammeret.
    I boka seier Torvund dette om Diktkammeret:

    -Diktkammeret har nå i ti år vore ei dagleg påminning om at det finst folk som er opptekne av å skriva, lesa og diskutera kvarandre sine dikt, nærast samstundes med at dei vert skapte og lesne for første gong! Det er ein inspirerande korreksjon til det konstruerte biletet om at ingen er interessert i dikt i dag.

    Kanskje er det sjølvsagt at me skulle ønska at me kunne ha fått til noko liknande i dag. Men min eigen innsats ville uansett vore sterkt redusert.
    For eg hamna på akuttmottaket i går kveld, og kjem nok til å bli liggjande ei stund på sjukehuset medan dei prøvar å finna ut kva som er verb og kva som er preposisjonar, kva som er verkelege spørsmålsteikn og kva som er spørsmålsteikn som har retta seg opp og vorte ropeteikn, i denne gamle skrotten.

    Så då får det bli med bitte litt markering her inne.

    Etter at me hadde samarbeidd med Maria Børja, Unn Conradi Andersen og Hilde Susan Jægtnes,
    er det nå om dagen Øyvind Rangøy, Ken Rune Birkeland Hansen og eg som driv skuta eller småbåtane vidare. Kven som driv alt saman og ein god del til om natta, har me ein stille pakt om å ikkje snakka høgt om.
    *
    630491288_10162093188325740_2093677009110079550_n.jpg?stp=cp6_dst-jpg_tt6&_nc_cat=100&ccb=1-7&_nc_sid=127cfc&_nc_ohc=mEVLH3-Cn74Q7kNvwG-U1t5&_nc_oc=AdnBZAFz0O0yfXU8xpAxrkXhctY-BlwFmF9MsTVs9PzLTffloFGR4iLMlsrJ3raP6GA&_nc_zt=23&_nc_ht=scontent.fosl3-1.fna&_nc_gid=6VucGzLE93CrWve0b2Np5A&oh=00_AfskQs8ZgI-gLNsUFzgr5obrUQ0LstR23G1zeM7RI0ujJA&oe=698BEA80

    *

    Men først og fremst og framfor alt, så er det jo den fantastiske flokken med (trommekvervel!)

    DELTAKARAR!

    Eg tenkjer på alle dei som har halde på så mange år, og på dei som har halde på ein god del år, og på dei som nettopp har funne fram til
    Diktkammeret!

    For ein fryd det er, på ein god dag, å koma inn her og finna slåande formuleringar, poetiske økseskaft, lysande diktlamper og dombjøller med klang av sølv og subtile sjømannsbesverjingar!

    I mangel på alternativ markerer eg 25-årsdagen med å gje dykk eit heilt nyskrive dikt, skrive på akuttmottaket, som eit symbol på viljen til å stå på, halda ut og trassa alle hinder:

    FROSTDAGAR VAKNE SOM IS
    EKSTATISKE DRAUMAR I BARNDOMSLYSET

    Svingar av den vakne vegen
    og hamnar i ei døsig bygd.

    Trea og telefonstolpane veks
    saman med trappene inn til husa.

    Iskalde rekkverk av røyr
    og snø som blir til inne i himmelen.

    Hendene mine som var gamle og
    medvitne om det kalde vatnet

    der flokkar av ender sym
    vert små og glatte, litt lubnare.

    Brått syklar eg bortover vegen
    ved lysesvingen ved skogen.

    Vårblomar får gleda til å veksa
    og ein ufatteleg fred strålar frå alt.

    Den vesle røde bilen er parkert
    under eit skilt,

    og epletrea blømer bak hekkar
    i skuggen av dogg og draum.

    Den norske friluftsånda vert
    litt fornærma av at ein bare

    går ut i hagen og er nøgd med det.
    Av og til kan eit blømande kirsebærtre

    løfta ein fleire centimeter frå bakken
    og få ein til forstå kva slags

    mirakel ein har fått lov
    å ta del i.

    ***

    Nyskrive dikt frå Akuttmottaket, 6. februar, 2026,



    Svarinnlegg
    Teikn
    Av
    Tid
    Vist

  • Skrive av Robert ommundsen og vist 15 gonger. 

    Olympisk sild

    De tenkte på
    Den olympiske sild
    Tente en til
    Like kjedelig som før
    Jeg tente aldri på
    Ble aldri vill
    Jeg sover den bort



    Robert ommundsen
    15
     

  • Skrive av OskarP og vist 39 gonger. 

    i det millisekund

    det synger en morgen
    uten fugler
    løfter
    bare en gammel tone
    fra tiden før oss

    hjertet åpner seg
    som en port i ruiner
    lukker seg igjen
    for verdens skjelvende skritt

    imperier synker
    i støvet fra egne drømmer
    mennesker famler
    etter en vei tilbake
    til hverandre

    under alt
    en uro som vokser
    som en streng som strammes
    i mørket bak brystet

    dirrer gjennom stillheten
    slår små sprekker
    i det millisekund
    som nesten var ro



    39
     

  • Skrive av Karen Vik og vist 34 gonger. 

    Sorgfugl

    Jeg skulle ønske sorgen bare var en fugl
    som hadde forvillet seg inn i huset mitt.
    At jeg kunne åpne alle vinduene og vente
    på at den fant veien ut.

    Men sorgen er ikke en sånn fugl.

    Sorgen bor i hele verden,
    som åpner vinduene sine og lar den fly
    inn til alle oss som elsker
    eller har elsket noen



    Svarinnlegg
    Teikn
    Av
    Tid
    Vist
    Karen Vik
    34
     

  • Skrive av Vandreren og vist 31 gonger. 

    Underlige folk

    Rommet er varmt og godt og bevegelige kropper. Iblant dulter vi borti hverandre. Unnskyldninger møtes med: «Bare svøm. Vi romsterer alle sammen.» Siden blir kroppene, og de tette passeringene naturlig. Dampen minner om tåke, og lager små rom mellom oss. Jeg lukker øynene og dukker, kommer opp igjen. Vannet virker på for lengst glemte ledd og sovende muskler. En tanke vekkes, men jeg vet at den kommer til å dovne bort i høstlufta.

    Etterpå går jeg på røde og gule blader. Noen dytter borti meg. På veien er berøringene hardere, og han mumler «nek», før han raser videre.

    Verden er hardere, men når jeg kommer til haugen ser jeg dem. Et lite nedbøyet og gråkledt følge. Det kunne vært et fremmed skue, men jeg kjenner dem.

    Fra høyda hendte det jeg så de komme gående. Bestandig fra det gamle eiketreet og over sletta. Hellige steder der det er hull i tida finnes, og de er av et underlig folk!



    Svarinnlegg
    Teikn
    Av
    Tid
    Vist
    Vandreren
    31
     

  • Skrive av Hege Restad og vist 22 gonger. 

    Manna fra åpen himmel

    Fuglene gjør
    seg fine for
    hverandre

    Brettet er fullt



SISTE INNLEGG
Fleire innlegg
SISTE UTHEVA
Fleire innlegg