[Heim]  og sorter  

DIKTKAMMERET

Velkommen! Diktkammeret har sidan 6. februar 2001 vore eit ope forum for dikt ('Meir om Diktkammeret' under). Diktlærar Helge Torvund kommenterer utvalde dikt, og kvar månad kårar juryen eit utval finaledikt og ein månadens poet. Frå hausten 2017 intervjuar Klassekampens laurdagsbilag Bokmagasinet månadens poet, og månadens dikt blir prenta i spalta Poetisk praksis. Diktkammeret er for dikt. Krenkande eller ufine innlegg vil bli sletta. Vil du bidra til drifta? Det kan du! 

Eldre


Meir om Diktkammeret

Frå 6. februar 2001 til 1. april 2015 var Diktkammeret drive av Dagbladet, og fram til 31. august same år låg det på Dagbladet.no. Den epoken er over, men Diktkammeret lever framleis, no som ein sjølvstendig nettstad, på diktkammeret.no

Diktkammeret vart den 07.03.2017 stifta som sjølvstendig juridisk person med det formål vidareføre drifta av ein open, nettbasert skriveverkstad for poesi under namnet Diktkammeret. Foreininga Diktkammeret skal etter vedtektene ta seg av drift og administrasjon av skriveverkstaden Diktkammeret (diktkammeret.no), inklusive diktlærarverksemd, juryarbeid og tekniske oppgåver, vidareutvikle verkstaden og arbeide for finansiere drifta og utviklinga på måtar som er foreinleg med føremålet.

Organisasjonsnummer: 918742700
Bankkontonummer: 3930 06 27904
Kontaktadresse: post@diktkammeret.no

Sjå også:
Helge Torvunds leksjonar
Kammerpoetar som har debutert
Å våga seg ut i ord (Diktkammeret ti år)

Om brukarnamn

«Blånick» og «svartnick»:

Nick med link er innlogga bruker, utan er anonym (uregistrert) brukar. Logg deg inn med brukarnamn for å unngå at andre misbrukar ditt nick. Det er gratis å registrere brukarkonto:

  • Dersom du vil ha brukarkonto, og ikkje har hatt det før, vel du «ny brukar» i menyen.
  • Har du gløymt passordet ditt, eller vil bytte det av andre grunnar, kan du bruke «gløymt passord» i same meny.
  • Har du hatt ein brukarkonto før september 2015 og rett e-post-adresse var registrert i profilen, kan du få tilgang til denne dersom du hugsar anten brukarnamn eller e-post-adresse ved å klikke «aktiver brukar» i menyen.
  • Dersom det sistnemnde ikkje fungerer, har du truleg registrert feil e-post-adresse. Ta i så fall kontakt.

Innlegg som bryt med spelereglane kan bli sletta.

Sjekkliste ved kommentering av dikt

Før du postar, tenk gjennom dette:

  • FANGAR MERKSEMDA: Kva er det ved dette diktet som fenger deg eller gjer deg interessert i utgangspunktet? Fint å starte med i den positive enden: Er det noko som rører ved deg emosjonelt her? Verkar innhaldet inspirerande, oppløftande, eller set det deg i ei melankolsk stemning. Er det noko ved språkbruken som fascinerer? Er tittelen pirrande?
  • SPRÅK: Er heile diktet eller deler av det prega av friskt og nyskapande språkbruk? Eller er her klisjear som kunne vore bytta ut med meir spennande formuleringar? Er diktet gjennomført, eller verkar det som inspirasjonen og den spreke språkbruken dabbar av? Er det ord du stussar på? Ting som blir så kryptisk at du fell ut av diktet? Det er lov å seia ifrå om det, då poeten ofte kan bli blind for lesarens perspektiv, og me er her for å vera nettopp det og gje uttrykk for det: lesarens perspektiv.
  • VERKEMIDDEL: Ser du bruk av verkemiddel som overraskande biletbruk, effektiv linjedeling, fin rytme, rim, klang? Eller ser du opplagte mulegheiter til slik bruk som ikkje er utnytta optimalt? Sei ifrå! Haltar bilde eller symbolbruken i diktet?
  • KOMPOSISJON: Har diktet preg av å vera ein heilskap, eller er det for sprikande, for lite samanhengande, for mykje prega av å vera sett saman av ulike notat, eller av to ulike dikt? Er språkbruken gjennomført eller inkonsekvent, og då ikkje bare ortografi og grammatikk, men òg språktonen, talekjelda; kven snakkar til oss her?
  • ASSOSIASJON, eller lesetips: Er det ting ved diktet som får deg til å tenkje på andre dikt eller spesielle poetar som er inne på liknande tema, teknikk eller som er litterært i slekt med det aktuelle diktet, og kan ha interesse for den som har skrive det?
Send inn mitt dikt Gi meg ei utfordring!
INNKOMNE INNLEGG:
 
 
 
 




Tittel
Teikn
Av
Tid
Vist

  • Skrive av Geir W og vist 1 gonger. 

    Hjartesukk

    Eg ante jo at poetar
    gir katten i ski. Dei
    likar ikkje rim
    på glitrande tre, men søkjer
    metaforar i mørke krokar. Ljoset
    over snøvidder set aldri
    spor i dunkel poesi



    Geir W
    1
     

  • Skrive av 4rma og vist 4 gonger. 

    gjenskinn(r)



    først mange år seinere
    forsto jeg hva mor mente med at skogen
    ikke bare er til å tre fugler på
    for når hun tredde tråden gjennom nåløyet
    broderte de små fingrene

    akkurat som fuglene, og trærne
    og det var som å se
    skogen i bakgrunnen
    høre ropene fra de blåbærrøde munnene

    alltid side ved side
    sto jeg som søster og bror
    som en skygge
    det ikke er mulig å slippe unna
    med lyset i behold




    4rma
    4
     

  • Skrive av 4rma og vist 5 gonger. 

    klasseværelset

    diktet går i barndommen
    slik som barndommen går igjen i diktet
    for det tar lang tid å bli gammel
    men det er fort gjort
    å være liten, sies det
    hvor har du vært
    spurte de diktet, en dag
    ingen steder, svarte det
    her en annen dag
    men det var først lenge etterpå
    en bygning var blitt revet
    og noen fant ei svart tavle
    ingen vil leke med meg, sto det
    med store hvite bokstaver
    den ble funnet bak ei dør
    den var lukket fra innsiden
    og gjemte seg bak de små hendene sine






    4rma
    5
     

  • Skrive av grenader og vist 5 gonger. 

    drømte at han hadde fem barn

    Han sa nei
    Drømte at han møtte søster min
    Hun gråt
    Og min mor
    Naken
    Kliss naken
    Ved senga vår
    Og tivoliet
    Tivoliet
    Våknet til en
    Baderomsskuff
    Med tingene mine




  • Skrive av jenket og vist 12 gonger. 

    Fordunkling

     Jeg ser ikke så godt mer, øynene grøter
    å kope ut gjennom stranda glassmaneter

    ansikter på farten i min retning
    gjenkjennelig bare om personen berører

    med stemmeavtrykket, trist ikke å hilse
    først når motgående er en jeg kjenner

    venn, slektning eller uvitende uvenn
    om ikke forhatt akkurat, uansett usett

    jeg aner bare konturene av hodet, hår
    evt. hatt og kroppsformen under der

    pykniker, leptosom; bare et fantom
    golem gatelangs, på sti i skogens ro

    i grusen på Bygdøy en søndag.
    Jeg kan se hvor jeg går selv

    om avstanden til bakken er vag
    må vagge, føttene når som oftest

    helt ned - jeg overraskes av og til
    glir over i svev en meter av gårde

    men innser brått at tyngdekraften
    gjelder, jeg kan føle noe fatte

    trekke meg ned kupert, dessverre
    er levitasjon så godt som utelukket

    å drømme seg om klarsynt drone
    i ikaros-ham, lik bie virre

    styres av én, hadde vært stas, men
    mine siste venner under himmelen

    skulle nok feiltolke; se en abnorm
    kattugle. De villmobba meg

    hardt; i stup, gjort utfall - Skvik!
    Jagd inn mot nærmeste tre

    i ly i limbo ved tett grein
    utstøtt, sveket - sitte pal

    glippe med de svarte øya
    (gråblå), vente i soleglad

    på at operatøren
    endelig skal styrte meg:
     
    rause ned
    i det befriende klare mørket




     




    12
     

  • Skrive av J.O. og vist 13 gonger. 

    Klimamålet

    "Edvard Munch, hvem er det?"
    "Hæ, vet du ikke det?"
    "Nei."
    "Det er jo han maleren."
    "Men hva mer vet du om han da?"
    "Ikke noe mer."
    "Men Gretha Thunberg har du hørt om pappa?"
    "Nei."
    "Vent nå litt pappa, nå skal du få høre."



    13
     

  • Skrive av Hanne R og vist 8 gonger. 

    Hvordan fortelle en drøm

    Datteren min på 8 er så god på å fortelle hva hun har drømt. Tre effektive setninger hver morgen (ofte på bekostning av drømmen min som jeg ofte glemmer i samme sekund som jeg våkner)

    I dag klarte jeg å holde fast på skilpadden. En liten grønn skilpadde som jeg gjemte på magen. Den skiftet farge alt etter hvilke personer den møtte.

    Da den var på kjøkkenet til StenAre lo den, smilte med undersiden av skallet, den lo så søtt og smittsomt at vi alle måtte le.

    Da kyrne løp etter oss på jordet ble den gul og signalisere fare og da den møtte en av mine gode venner i politiet ble den gjennomsiktig og isblå. Den fikk meg til å skjelve av angst, fordi jeg ikke skjønte hva den prøvde å si meg. Nesten uten puls lå den i hånden min og stilte død.



    Hanne R
    8
     

  • Skrive av 2dd og vist 8 gonger. 

    refraksjon



    månen mimer månen
    speiler seg i vannet
    ser ut som noen speiler seg i vannet
    prøver huske
    men ser ut som snø

    på snø
    ser ut som legger seg
    stille, ned

    jeg har ei klokke
    den tar ikke tiden
    for vi er så langt vi går
    hva gjør vi etterpå da?
    går, hvor isen går over til vi ser





    2dd
    8
     

  • Skrive av potifarx og vist 11 gonger. 

    ’n’

    fiskevak i øyekroken
    gnistregn under bålpanna

    tilbake på
    yndlingsstedet
    for n’te gang

    med salt i håret og
    pepper mellom tærne

    kan tanken plage, på å
    ikke vite, ikke å
    kjenne ’n’
     



    11
     

  • Skrive av Petter og vist 11 gonger. 

    Når krystallane rører på seg



    det flyt rundt deg
            ein karusell ute av kontroll
      du veit huset står i ro men du
    er i rørsle
                                er det jorda som skjelv
       er det du
    vil denne berg og dalbana stogga
    vil




  • Skrive av Karen Vik og vist 15 gonger. 

    «FUCK ALT»

    Anton passer ikke inn på skolen
    sier lærerne hans
    Anton forstyrrer undervisningen
    Anton gjør ikke som han får beskjed om
    Anton er en fare for seg selv og andre
    Anton har fyrstikker i lomma
    en gang tente han på matteboka
    i friminuttet bak akebakken
    klemte han begge hendene rundt halsen
    til Jamila i femte
    og kalte henne «jævla negerfitte»
    og ble sendt til rektor
    for sjuende gang på en halv uke
    banket han opp Roar i fjerde fordi Roar
    i fjerde lo da Antons kamerat Svein-Sivert
    snubla i en stein
    en gang før sommeren i fjor
    hoppet han ut vinduet i andre etasje
    for å unnslippe samtalen med kontaktlæreren
    knuste han bakruta på bilen hennes
    med en sparkesykkel
    raserte han rektors kontor
    da han ble utvist i tre dager
    reiste han til skolen på andre siden av byen
    og satte fyr på en plastcontainer

    Noen må snart gjøre noe sier lærerne hans
    Noen må snart gjøre noe sier faren hans
    med vrede i stemmen når lærerne
    ringer hjem for å fortelle at Anton
    har kastet en saks mot en gravid lærer
    lurer faren på hvorfor de ikke lærer
    sønnen hans mer matte og norsk
    og folkeskikk er vel skolens oppgave det også
    hvis ikke hvem skal lære ham det?
    Første gang barnevernet fikk bekymringsmelding var i førsteklasse
    andre gang var også i førsteklasse
    tolvte gang nå i sjuende
    Barnevernet finner ingenting galt
    med Anton eller det de kaller for
    omsorgssituasjonen hans
    Og faren til Anton er hyggelig å snakke med
    sier barnevernet
    og Anton har faste leggerutiner
    og får middag hver dag og dusjer
    på mandager, onsdager og lørdager
    går han på kickboxing
    og er bare hjemme alene
    når faren ikke er hjemme
    og det er nesten aldri sier faren
    fordi han alltid er hjemme og skrur bil i garasjen på kveldene og har sagt fra til Anton
    at han skal si fra hvis det er noe
    og hvis han ikke svarer når Anton ringer ut
    til garasjen inne fra stua
    er det fordi han ligger under en amerikaner
    og skifter et filter som skulle vært skiftet
    for mange år siden
    og må være ekstra nøye
    med det han gjør for å ikke få olje i øynene
    og det sa han også
    til politiet den gangen politiet
    kjørte Anton hjem
    ved midnatt en fredagskveld
    ble han stoppet i en stjålet bil sammen
    med tre ungdommer på femten og seksten
    og faren ble overrasket da politiet
    kom hjem med gutten fordi han trodde
    Anton lå på rommet sitt og sov
    og at han hadde sveiset på en bakdør
    hele kvelden og derfor hatt øynene sine
    helt andre plasser enn på sønnens seng
    Og huset er ryddig og moren
    er helt ute av bildet og godt er det
    sier faren og ler
    i et møte med rektor
    forteller han om alt skolen gjør feil
    og skolen forteller faren om alt de gjør rett
    og faren forteller skolen
    om alt han gjør rett og lærerne
    mener at han bare konstruerer
    skinnende usannheter
    og at han gjør det meste feil
    og kanskje har de rett
    men dette er ikke et dikt
    om rett eller galt
    sier Anton
    med begge langefingrene
    når den nye miljøterapeuten spør
    hvorfor han har risset inn
    «FUCK ALT»
    med passerspissen
    i underarmen




    Karen Vik
    15
     

  • Skrive av oddbjørn aardalen og vist 30 gonger. 

    Stampegrøt

    Dagboka, tirsdag 7. februar 1957:

    "Nydelig ver i dag. Har vært på skulen. A-B har vært på fr. skulen. Då eg kom heim, fekk eg stampegrøt til middag. Pappa har kjørt last og har kjørt i stykker sleden. I kveld fekk han forresten ein jernslede frå Kristen Hobbesland. Mamma har kokt stampegrøten og gjort litt av hvert i huset. I kveld las eg ut ei bok av Odd Skøien Paulsen som heitte "Alle tiders klubb." Ho er veldig god. Seinare på kvelden høyrde vi "Den lette timen." Rolf Kirkvåg var der i kveld òg, og han var veldig god. Det er ein sommarfugl inne hos oss nå, han har vært her siden søndag, då oppdaga vi han. Nå ligger han i dvale, men sume tider flaksar han ikring. Eg la meg klokka 10."

    - - -

    66 år etter sit ein godt vaksen, holøygd mann på skriveromet, ser ut på februardagen sine mest usynlege rørsler, tenkjer: Det er ingen jernsleder lenger, ingen Silkesvarten, ingen "Den lette timen", ingen forfatter som heiter Odd Skøien Paulsen. Ingen fivreld som ligg i dvale i det vesle smalskuldra kammerset, og som stundom kviknar til februarliv og flaksar rundt i romet med radioapparatet på den svarte hylla som pappa hadde snikra på sløyden 30 år tidlegare. Kor er framhaldsskulen? Kor er stampegrøten? Kor i all breiskuldra verd har alt dette blitt av?

    Ei vise av Jan Eggum tonar i hovudet.



    oddbjørn aardalen
    30
     

  • Skrive av Tale-rør og vist 15 gonger. 

    Eg ser den vesle jenta

    Når eg såg den vesle jenta bli boren ut av ruinane, boren ut av redningsarbeidaren gjekk det eit skred gjennom meg. Den vesle hjelpelause kroppen levde,
    ho var i live, den vesle jenta med dei svarte krøllene som dansa rundt hovudet idet dei sprang av garde med ho, leverte ho vidare som ein stafettpinne inn i sjukebilen, brannmannen klappa på ho for å sikre seg om at alt var bra. Ho lea på seg, levde.
    Ho var blodig på kleda, men ho levde.
    Kva vil ho hugse av dette kva vil kroppen hugse av skredet huset som rasa over ho.
    Og kor er foreldra kor er dei, eit nytt skred går gjennom meg for eg har hatt slike små kroppar tett inntil meg, eg veit kor avhengige dei er, kor hjelpelaust nær dei er eit nytt skred om ingen løftar og trøstar stikk hol på skredet som eit troll som har forete seg på raste bygg, på krig og svolt



    Tale-rør
    15
     

  • Skrive av hawktalk og vist 19 gonger. 

    Bipolar

    Kloden
    er et hode

    den
    har to
    poler

    når
    solen er døgnåpen
    i nord
    ligger
    sydpolen dynket i
    mørke

    jeg
    har adgang til
    begge




    hawktalk
    19
     

  • Skrive av hawktalk og vist 13 gonger. 

    Force majeure

    Jeg
    er født aleine

    jeg var
    en singelplate som
    svermet rundt min egen
    akse

    inntil
    en uimotståelig kraft
    viste seg i sommerskjørt på et
    hjørne i Niels Juels gate

    og jeg
    ble en duo




    hawktalk
    13
     

  • Skrive av navleloen og vist 12 gonger. 

    naturen


    naturen
    er nådeløs

    natur er natur

    det er bygningene
    som mangler
    armering







    navleloen
    12
     

  • Skrive av Den mannlig poet og vist 19 gonger. 

    min egen mørke

    min hus er ikke en stille plass
    jeg kan høre all den lyder utside av min vegger
    biler kjøre fort over den fartsdumper
    kjørere hvem ikke kjenne hvordan til å bruke den clutch
    på deres vei til jobb folk hoste og kremte og spytte
    og subbe deres føtter
    den barn bråke på deres vei til skole
    hvorfor de rope så mye jeg vet ikke
    jeg høre dem perfekt
    nå i dag barn må ha veldig fattig hørsel
    jeg ikke skru på noen lys
    jeg like den mørket
    jeg gjemme i den mørket
    når folk kan ikke se meg jeg føle frihet
    snart, den verste tid er her
    når jeg kan ikke gjemme i den mørket
    den dagslys er all over den plass
    jeg må gjemme i min egen mørke
    knull vår
    knull din lyder hvilken er enda høyere og de varer
    gjennom all den natt
    knull din skjønnhet
    jeg kan ikke gjemme i skjønnhet
    da, folk kan se jeg er ikke vakker
    folk elske den vakker
    folk tenke liv er vakker
    folk elske den vakker liv
    men når de realisere liv mer enn en tid er den motsatt
    de snu deres rygger på det
    de ikke ønske det til å eksistere
    og jeg ikke ønske til å minne dem



    Den mannlig poet
    19
     

  • Skrive av Den mannlig poet og vist 17 gonger. 

    Den andre vei rundt (r)

    Når jeg var en barn min hode var full av historier
    Jeg startet til å skrive
    I skole den lærere lest mine tekster ut høyt i klasse
    Den andre elever ikke likt det
    Jeg bare ønsket dem til å like meg
    Jeg prøvd til å skrive dårlig
    Fortsatt, den lærere ville like min tekster
    En tid, jeg skrev om kjærlighet
    Den lærere lest den tekst i den lærerrom
    De var beveget til tårer
    Jeg kjent det var fordi der var problem i min hjem
    Den lærere var beveget fordi jeg fortsatt trodd i kjærlighet
    Men jeg kjent ingenting om kjærlighet
    Jeg så på meg selv i den speil
    Der var noenting galt med meg
    Jeg ikke likt den person jeg så
    Jeg lyttet til hva andre sa om meg
    Jeg ble til hva de sa
    En utstøtt
    Dette var når jeg bestemt jeg var en skriver

    Når jeg var en barn jeg følt utelatt og jeg var redd av folk
    Som en voksen jeg følt utelatt og jeg var redd av folk
    Ikke mye hadde forandret
    Men fortsatt jeg hadde håp
    Min hode var full av bøker
    Jeg overbevist meg selv at snart
    jeg ville være gjenkjent som en skriver
    Av all den folk jeg møtt ikke mange forsto min drøm
    De slet til å forstå den tekster jeg skrev
    De sa de foretrakk den enkle ting
    Dette var en andre vei til å si de likt ikke min skriving
    Jeg startet til å tvile min drøm
    Jeg trengt skrivere lik meg selv hvem delt min drøm
    De var hard å få til å kjenne
    De var mest bekymret med deres egen skriving
    Jeg startet til å imitere dem
    Dette var når de merket meg
    De var poeter
    Jeg var ikke en poet
    I hemmelig jeg jobbet på en roman
    Nå, jeg trodd jeg ønsket til å skrive dikt
    I den fortid jeg hadde skrevet mange dikt
    Jeg trodd jeg var på min vei til å finne min sant stemme
    Også, jeg trodd jeg ville finne kjærlighet
    Noen hvem elsket meg

    Jeg tok den tog til den by og møtt noen lik meg
    En skriver
    Vi spist på en restaurant
    Vi gikk hånd i hånd på den gate
    Det var høst og jeg følt kjærlighet
    Jeg bestemt jeg ønsket til å fortelle dem om den hemmelig roman
    At når den roman var fullstendig jeg ville dø
    Det var hardere enn jeg trodd
    Det tok en veldig lang tid
    Jeg brøt ned flere tider
    Når det var endelig sagt der var ikke fare noe mer
    Etterpå, vi sov i samme seng
    På den telefon de snakket om en framtid med meg
    Jeg prøvd til å visualisere denne framtid
    Men den neste tid vi snakket der var ingen slik framtid
    Jeg ikke satt opp en kamp
    Jeg lot dem forlate
    Senere, jeg skrev en av min best dikt

    Snart etter, jeg møtt noen hvem elsket dette dikt
    De sa de elsket meg og jeg ønsket til å elske dem tilbake
    Først, jeg ikke gjort det
    Likevel, vi ble til elskere
    Sakte, jeg startet til å elske
    De kom til å besøke meg og fikk til å vite hvordan jeg levd
    Jeg var fattig og med ingen jobb og den miserable hus jeg levd i
    var den eneste en jeg kunne ha råd til
    Dette var når de sviktet meg
    Min hjerte var brukket
    Igjen, jeg skrev en av min best dikt
    For en stund de kom tilbake til meg
    De spurt meg om jeg elsket dem
    Jeg fortalt dem dette var urettferdig
    Jeg kjent det var over
    Det var min tur til å forlate
    Og de lot meg forlate

    Jeg hadde mistet tro i skrivere
    Jeg overbevist meg selv jeg kunne elske noen
    hvem var ikke en skriver
    Jeg møtt noen hvem elsket meg så mye det var nok
    for den begge av oss
    for en lang tid
    For mange år jeg skrev ingenting
    En dag de fortalt meg de trodd de var den grunn
    hvorfor jeg hadde stoppet skriving
    Jeg fortalt dem nei
    Men da, jeg realisert dette var den sannhet
    I den samme moment jeg realisert de bare elsket meg
    fordi jeg var en skriver
    Også, jeg realisert jeg ikke kjenne hvem jeg var
    hvis jeg var ikke en skriver
    jeg var en bedrager
    Jeg var alltid en bedrager
    Dette var når jeg startet til å drikke
    På den begynnelse det var bare nå og da
    Jeg bare ønsket til å glemme
    Men snart jeg drakk hele den tid
    Mest på natt
    Alene
    Jeg smuglet ut den tomme flasker i den søppel
    All jeg ønsket var til å skrive igjen
    Hver tid jeg hadde skrevet noenting bra jeg hadde nylig blitt sviktet
    Nå, det var den ord dem selv at hadde sviktet meg

    Og den roman?
    For en stund jeg hadde tenkt den roman jeg jobbet på i hemmelig
    hadde valgt meg
    Og nå, den forsto jeg var den feil person til å skrive den
    Jeg ville aldri få det til å hende
    Den roman jeg hadde båret for alle disse år hadde ingen vei å gå
    Den var fanget inni min hode
    All denne tid jeg har trodd jeg ville dø når den bok er slutt
    Men det er den andre vei rundt



    Svarinnlegg
    Teikn
    Av
    Tid
    Vist
    Den mannlig poet
    17
     

  • Skrive av navleloen og vist 19 gonger. 

    haiku


    fullmånen
    alle navnene
    under snø







    navleloen
    19
     

  • Skrive av Pål og vist 15 gonger. 

    Du skal ikke drepe

    Drømmerens evne til håndtere kaos fasierer deg

    Logikken er irrelevant
    Du kan forflytte deg raskt

    Svømme uten å bli våt i håret
    Men ofte våkner du av ubehaget

    Vil tørke meg bak, men mangler dør,
    vegger,
    papir.

    Hva skal du med logikken?
    Når krigen herjer

    Det finnes ikke en god knokkel i den mannen
    Men du er pasifist og har bestemt deg
     



    Pål
    15
     

  • Skrive av Sham Shae og vist 9 gonger. 

    Voksenlivets høye trær

    Så begynte vi å klatre
    i voksenlivets høye trær.

    Nede på bakken sto mamma
    ropte

    at ingen høyder er
    verdt å falle ned fra.

    Vi så at stjernene var for langt unna
    og at månen skiftet form og sjelden var

    seg selv. En ettermiddag mange somre senere
    ropte pappa oss ned.

    Mamma var borte. Vi lette i graset
    tiden hadde gjort høyere

    enn da vi var små.
    Vi hørte ekkoet av orda hennes suse

    gjennom de lange siva
    og vi så spora fra hvor føttene hennes

    hadde spasert gjennom sanddyner og
    blomsterdekket klangbunn

    mens dagene vi skulle holdt rundt henne
    dinglet som uroer av glass

    i greinene over oss
    før vinden, når kvelden kom,

    tok dem med seg til landet
    Så er alt som aldri er for sent, for sent





  • Skrive av Oddbjørn Aardalen og vist 35 gonger. 

    Alle dei snøtunge

    nedbøygde trea
    som stengte vegen
    til hjartet mitt

    og når eg minst
    venta det; tilgjevinga
    som kom stampande;
    eit ryddemannskap i sjølvlysande,
    gule klede, i hendene
    lange stakar av håp



    Svarinnlegg
    Teikn
    Av
    Tid
    Vist
    Oddbjørn Aardalen
    35
     

  • Skrive av tormin og vist 20 gonger. 

    jeg har ikke råd til en 1967 Chevrolet Bel Air

    lyseblå og rustfri

    men det er lov
    håper jeg

    å drømme
    drømme

    drømme
    seg ned i det brede førersetet
    i en 1967 Chevrolet Bel Air

    og bare bølge av sted gjennom livet
    og holde rattet i den ene hånden
    og hun som satte seg inn

    i den andre




  • Skrive av tormin og vist 23 gonger. 

    helt ute på enden av sidesporet

    der det grønne gresset
    mellom svillene
    står urørt

    der Ennio Morricone
    sitter på verandaen
    og spiller banjo

    det er der min venn
    og da

    du har kommet frem




  • Skrive av navleloen og vist 13 gonger. 

    patriark kirill


    var
    visstnok

    spion for kgb
    i sin tid

    ja, apropos
    sveits







    navleloen
    13
     

  • Skrive av Oddbjørn Aardalen og vist 24 gonger. 

    Blautkokt

    Dabda flytter tømmervasen
    frå fossen til kjøkkenbordet;

    når han kakkar toppen av egget,
    ser han fløytarane hoppe

    som ekorn frå stokk til stokk;
    det er for lite kokt, dabdas hender

    og eggekviten tevlar om
    å skjelve mest



    Oddbjørn Aardalen
    24
     

  • Skrive av old og vist 70 gonger. 

    å lufte en radiator (rr)



    jeg har ringt huseieren om radiatorene
    de blir ikke ordentlig varme
    det kommer noen merkelige lyder fra dem også
    han sier de trenger å bli luftet
    for det står luft i den øvre delen av radiatoren
    som hindrer den i å bli varm
    men han er på sykehuset med sin mor
    som har kreft i siste stadium
    men han skal komme
    bare søsteren kommer for å overta en stund
    men akkurat nå
    er det litt vanskelig å komme fra
    for det er bare de to
    faren døde da de var små
    fikk hjerteinfarkt mens han kjørte skolebussen
    heldigvis sto bussen stille akkurat da
    men søsteren skal komme rett etter jobb
    hun må bare innom hjemme
    lufte hunden
    så den ikke tisser på teppet i gangen
    slik den gjorde i forrige uke
    da den ble værende for lenge aleine
    men hun sa hun skulle komme i fem tiden
    så skal han bare hjem og dusje
    hente den lille nøkkelen
    som du må bruke for å slippe lufta ut av rørene
    antageligvis er han her i seks tiden
    hvis alt går som planlagt
    må bare bære inn litt ved
    for kona sliter med ryggen
    men etter det så skal han nok være her
    før han må ned på jobben
    kjøre ut timelistene
    så ikke folk blir gående uten lønn
    nå som alt har blitt så dyrt
    det skal bli fint å komme seg litt ut
    men sykepleierne er veldig hyggelig
    vet ikke det beste de kan gjøre for oss
    men han regner med å være her
    mellom seks og halv syv
    hvis det ikke skjer noe spesielt da
    man veit jo liksom aldri
    når noen er i siste stadiet
    har ikke hatt kontakt med henne siden fredag
    hun sover mye
    eller er neddopet
    for å slippe smertene
    men han er glad de fikk snakka ut
    før hun ble dårligere
    har jo ikke alltid vært greit
    etter de greiene som skjedde
    men de har lagt det bak seg nå
    og hun klemte hånda hans så hardt
    som han ikke har kjent på lenge
    er vist krefter igjen i den lille skjærevingen
    men han kommer over så fort han kan
    så jeg får opp varmen i huset igjen
    verden stopper jo ikke opp
    selv om noen blir syke
    slekters gang og alt det der
    men blir jo liksom bare han
    og søstra hans nå da
    blir litt rart
    hvem skal liksom passe på dem nå da
    er bare litt usikker på hvor han la den nøkkelen
    til å lufte radiatorene med
    tror den ligger i verktøykassa
    men i det siste har det blitt litt vanskelig
    å holde oversikten
    har blitt litt lite søvn
    skal bli godt å sove litt
    når alt dette er over
    men er jo et problem med disse gamle radiatorene
    hender de lager lyder
    som holder deg våken om natta
    blir bra bare han får sluppet ut lufta
    som står der og stanger
    så skal det nok bli stille
    tenker det nesten blir litt merkelig
    hvor stille det blir i leiligheten din
    når du har hørt de lydene en stund
    innimellom kommer du sikkert til å tenke
    jøss så stille det er her
    kanskje du bøyer deg over radiatoren
    for å høre om den gamle lyden fortsatt er der
    blir nesten som når de flyttet riksveien
    som alltid hadde gått forbi huset vårt
    vi hadde hørt den jevne duren
    av biler på fredagsettermiddagen
    pendlere og turister
    på vei hjem eller til hytta
    mens vi satt og spiste pizza med kjøttdeig
    som mor alltid laget når uka var slutt
    plutselig hørte vi så innmari godt
    mor sine skritt over gulvet
    glattingen av kjolen når hun satte seg
    smilet hennes som endelig overdøvet trafikken
    men nå er det ikke lenge til søsteren kommer
    han er i ferd med å ta på seg ytterjakka
    hun har sendt en sms
    om at hun kommer om ti minutter
    så skal han være på vei
    håper bare han ikke har fått parkeringsbot
    nede på sykehusparkeringen
    for han har nok stått litt over tiden
    burde jo ikke være sånn på et sykehus
    når du sitter der med et menneske
    du har har levd et helt liv med
    så skal du liksom bli straffet
    fordi du glemmer å betale
    fester en gul lapp på vindusviskeren din
    mens andre fester en lapp rundt en tå nede i kjelleren
    men nå er det ikke lenge til søsteren han er der
    så han er nok på vei om noen få minutter
    må bare få børstet litt snø av bilen
    for det kom et kraftig snøfall på ettermiddagen
    han hadde tenkt tilbake på alle snøenglene
    han og søsteren hadde laget ute på gårdsplassen
    når de var små
    men ingen av englene kan redde dem nå
    ingen av dem skal stige ned i et kraftig lys
    vise dem nåde
    merkelig alle disse rare tingene han har tenkt
    den siste tiden
    tanker han aldri har hatt før
    ting som har skjedd for lenge siden
    som plutselig dukker opp i hodet
    men nå er søsteren hans her
    han skal bare gi henne en klem
    fortelle at de har økt dosen med morfin littegrann
    han skal bare bortom det lille mennesket i sengen
    som nesten blir borte i dyner og puter
    han skal bare si at han er glad i henne
    en gang til
    for det var han som gjemte seg under dyna
    når de var små
    mens hun latet som hun ikke fant han
    det er bare det
    at han er så stor og ruvende her ved sengekanten
    nesten som en kjempe
    kikker inn i dukkehuset
    som søsteren hadde
    der hun har lagt mor og far
    ved siden av hverandre
    i den lille sengen for å sove
    men munnen og øynene er åpne
    ansiktene stivnede
    Han sier det blir vanskelig i dag
    en annen dag
    skal han være på vei






    Svarinnlegg
    Teikn
    Av
    Tid
    Vist
    old
    70
     

  • Skrive av Gussi og vist 20 gonger. 

    Kuldeklarhet

    vi må opp, ut
    hvert stavtak er terneskrik
    en sommer

    sola maler
    gull og lange skygger på
    hvitt lerret

    bjørkegreinene
    er buktet og bøyd
    av krystaller

    husene på åsen henger
    i tynne himmeltråder





    20
     

  • Skrive av Thomas Herlofsen og vist 63 gonger. 

    Åpent brev til kontaktlæreren datert 2033

    Jeg skal hilse fra Bjørnar
    han tar av seg hetta nå

    Og Nina har elleve venninner
    og er dyrefrisør

    Mora til Roger innrømmer at det var litt drøyt det der hun sa og

    Etter åtte år eller så tok faren
    til Carl-Georg seg omsider en bolle

    Shahrukh begynte ikke på dop allikevel siden du sa at det
    kanskje ikke var så lurt

    Olaf behandler nå damene slik
    en ekte mann skal gjøre

    Du viste Torleif at det var på
    tide å bli føkkings voksen

    Du forklarte Miriam at hun godt
    kunne fortsette å leke med Lego
    Så nå er hun verdensmester

    Og selv Didrik kan fortsatt formelen
    for arealet av et trapes

    (ingen fikk heller på noe tidspunkt
    en eneste kjønnssykdom)

    Kjærlighetssorgen til Aisha
    gikk faktisk over til slutt

    og

    De som holdt deg våken
    De du hjalp ut av skallet
    De du hjalp ut av skapet
    De du slåss for
    De du skjelte ut
    De du redda

    De du ikke fikk til

    De hørte deg
    alle sammen

    Det bare virket ikke
    sånn den vinteren
    i 2023

    Men så
    ble det

    sommer



    Svarinnlegg
    Teikn
    Av
    Tid
    Vist
SISTE INNLEGG
Fleire innlegg
SISTE UTHEVA
Fleire innlegg