Om natten, minnes du
Hvem jeg er
Jeg har vært, og vil alltid være
Den sorte måne
som er deg nær
Jeg er din mors armer som du ble født inn i
Jeg er skikkelsen om kvelden
Som tegner seg tydelig i strømmende månelys
Og som hvisker med vinden om det du har glemt
Det ene kjærtegn, den sanne pakt i en annen tid
Om min kunnskap, og mine gleder som for deg
Er den eneste glede som er
Jeg er en borg som bor i din sjel, hvor dine hemmeligheter holdes
Og hver dag rir jeg ut som en mare for å stjele til meg mer
Til landet er øde, og sjelen er min
Og alt som er deg hviler i mine armer, mot mitt bryst
Ditt fødselsskrik og ditt siste pust skjer mot mine lepper
Du kan fly, men en fugl kan aldri unnslippe himmelen
Du kan kravle, men en orm er bundet til jorden
Bundet til meg og mine gaver
Jeg kan anes om dagen, flyktende fra din øyenkrok
Der har jeg vært et dolkestøt
Og ekkoet fra et skrik
Jeg vil alltid være en måne til din sol
Som følger deg på din bane
Selv når du synker ned til andre riker
For du vet at din vei ligger der
Lang og kald, som en slange
Den sulter etter deg, og etter dine steg
Da er det godt å vite, at du minnes
Hånden du holdt i før
Og som ledet deg over tapte riker, fjell og de skjulte dyp
Gjennom vind og forbi ensomhet
Dine fotsteg i drømme har alt satt spor i sanden når dagen gryr
Mye hører du, som bare hviskes
Mye ser du, som flakker som skygger
Mye aner du, bak krok og dører
Barn, du må forstå
Stien er smal og stupet er bratt
For å se veien trenger du mitt sorte lys
For å se slangen som slynger seg gjennom verden så hold min hånd
Slik som solen om dagen avkler verden
Slik som månen vet nattestid rører ved mennesker
Slik finnes også deres motstykker
Du og jeg
Jeg er din sorte måne, og du er min sorte sol
For det mørke lyset bak dine øyne, er strålene fra en annen sol
Under dem er jeg naken
Bare du kan sanse meg
Min hvite hud, mitt sorte hår, min skjønnhet og mitt skjød
Mine klør og mine vinger, vinden som bærer meg og mine skrik
Solen trenger månen for å kjenne sin egen makt
Du skal kjenne den flammende styrken
Månen trenger solen for å eie dens lys
Nattsol er ditt sanne navn, og du er min
For å lengte i en evighet etter min skjønnhet
For å utholde en evighet av min frykt
Da trenger du mitt sorte hat
Det mørke dypet i mitt hjerte, er en lang og ensom natt
Og du som alltid vandrer langs stier uten ende
Som evig drømmer i labyrinten
Som har vært en tigger
Og skal være Gud
Alltid er du min egen
Som sønn, som elsker, min far
For å røre ved dine lengsler
For å oppfylle dine dype ønsker
Legg deg selv på mitt nakne alter
Legg alt på den sorte sten
Lilith er mitt navn
Og jeg eier din frykt, og dine skrik
Dyrk meg
