Eg har samla nokre få linjer og glimt frå intervju, omtalar, dikt, etc.:__
__
Jo eldre jeg blir, jo mer tenker jeg at ord er en dårlig idé.
– Særlig når du oversetter fra gresk?
– Nei, alltid når jeg skriver en setning.
*
– Den største gleden ved det å formidle språk til andre mennesker, er å gi dem en struktur de kan tenke innenfor, sier Carson. Det betyr at denne strukturen må ha tomme deler, hull og rifter, den må ha ideer som er antydet, men ikke fullført; tanker som er der, men uforklart. Det er stillhet, venting, kanskje bare ... rom.
*
– Hun er opptatt av hva språk betyr, men også tid. Hun går tilbake til gamle tekster og drar dem inn i samtida. Hun åpner døra til en annen tid via språket.
*
– Hun har et poetisk grunnsyn på språket: Det er umulig å være helt presis, men man prøver. Carson er opptatt av det umulige ved oversettelse, samtidig som all kommunikasjon er en form for oversettelse.
*
– Carson er en poet med unik finfølelse i språket
*
I tankene
formulerer han eit brev
for å forklara henne (igjen)
om krigen si skodd og trongen til uthaldenheit og den storheit
dei til slutt vil nå fram til.
Me treng eit nytt passord, kviskrar han med eit smil,
medan han ser for seg at han kjem utsliten og hås,
støvete etter vegen, ridande på ei stridsvogn ein fin kveld.
Ein junikveld.
*
– Å lese henne føles personlig. Hun er så åpen og direkte, samtidig som hun aldri blir privat. Forfatterskapet er varmt, med mye følelser, men også intellektuelt og abstrakt med sine mange referanser til verdenslitteraturen.
*
– Hun er en så original og eksperimentell forfatter som kombinerer sine personlige minner med en lærd lesning av litteraturhistorien.
*
Den enorme natta rørde seg over hovudet
og strødde dropar av seg sjølv omkring.
*
( ... ) Carson er ekstremt forskjellig fra Louise Glück. Carson er en mer intellektuell forfatter, men jeg opplever henne også som veldig tilgjengelig. Hun er vanskelig å plassere i bås, men det gir så stor glede å lese henne.
*
– Hun har en enorm integritet som forfatter. Hun skriver ikke for å bli rik eller for å selge.
*
Tre tause kvinner ved kjøkkenbordet.
Mora sitt kjøkken er mørkt og lite, men utanfor vindauget ligg heia, lamma av is.
Den strekkjer seg så langt auga kan sjå
over flate mil, mot ein massiv, uopplyst, kvit himmel.
*
– Hun har skrevet om oversettelse og språk som en form for vold. Hun mener at oversettelse handler om å møte en form for stillhet i språket … Det som er uoversettelig. Når språket «goes silent», skriver hun.
*
Fortell meg.
Har du nokon gong sett skogar slik.
Djupe slik.
Kvart tre eit ord stoppar hjarta ditt?
Ein gong såg eg ei sky over Bolivia så djup.
Fjella kraup saman gjer du nokon gong?
Sjå inn så raskt at du ser løyndommen.
Ord inni ord?
Som i ei forlatt jernbanevogn.
Ein vinterettermiddag såg eg.
Ordet for 'Guds skogar'.
*
Bak desse orda står i tillegg til Anne Carson sjølv,
(som eg her har gjendikta):
Emma Helene Heggdal
Tone Selboe
Kaja Schjerven Mollerin
Linn Ullmann
Tone Hødnebø
*
helge t
