[Heim]  og sorter  

DIKTKAMMERET

Velkommen! Diktkammeret har sidan 6. februar 2001 vore eit ope forum for dikt ('Meir om Diktkammeret' under). Diktlærar Helge Torvund kommenterer utvalde dikt, og kvar månad kårar juryen eit utval finaledikt og ein månadens poet. Frå 2025 blir månadens dikt og eit intervju med månadens poet publisert av Bokvennen Litterære Avis i spalta Eitt nytt dikt, Diktkammeret er for dikt. Krenkande eller ufine innlegg vil bli sletta. Vil du bidra til drifta? Det kan du! 

Eldre


Meir om Diktkammeret

Frå 6. februar 2001 til 1. april 2015 var Diktkammeret drive av Dagbladet, og fram til 31. august same år låg det på Dagbladet.no. Den epoken er over, men Diktkammeret lever framleis, no som ein sjølvstendig nettstad, på diktkammeret.no! 

Diktkammeret vart den 07.03.2017 stifta som sjølvstendig juridisk person med det formål vidareføre drifta av ein open, nettbasert skriveverkstad for poesi under namnet Diktkammeret. Foreininga Diktkammeret skal etter vedtektene ta seg av drift og administrasjon av skriveverkstaden Diktkammeret (diktkammeret.no), inklusive diktlærarverksemd, juryarbeid og tekniske oppgåver, vidareutvikle verkstaden og arbeide for finansiere drifta og utviklinga på måtar som er foreinleg med føremålet.

Organisasjonsnummer: 918742700
Bankkontonummer: 3930 06 27904
Kontaktadresse: post@diktkammeret.no

Sjå også:
Helge Torvunds leksjonar
Kammerpoetar som har debutert
Å våga seg ut i ord (Diktkammeret ti år)

Om brukarnamn

«Blånick» og «svartnick»:

Nick med link er innlogga bruker, utan er anonym (uregistrert) brukar. Logg deg inn med brukarnamn for å unngå at andre misbrukar ditt nick. Det er gratis å registrere brukarkonto:

  • Dersom du vil ha brukarkonto, og ikkje har hatt det før, vel du «ny brukar» i menyen.
  • Har du gløymt passordet ditt, eller vil bytte det av andre grunnar, kan du bruke «gløymt passord» i same meny.
  • Har du hatt ein brukarkonto før september 2015 og rett e-post-adresse var registrert i profilen, kan du få tilgang til denne dersom du hugsar anten brukarnamn eller e-post-adresse ved å klikke «aktiver brukar» i menyen.
  • Dersom det sistnemnde ikkje fungerer, har du truleg registrert feil e-post-adresse. Ta i så fall kontakt.

Innlegg som bryt med spelereglane kan bli sletta.

Sjekkliste ved kommentering av dikt

Før du postar, tenk gjennom dette:

  • FANGAR MERKSEMDA: Kva er det ved dette diktet som fenger deg eller gjer deg interessert i utgangspunktet? Fint å starte med i den positive enden: Er det noko som rører ved deg emosjonelt her? Verkar innhaldet inspirerande, oppløftande, eller set det deg i ei melankolsk stemning. Er det noko ved språkbruken som fascinerer? Er tittelen pirrande?
  • SPRÅK: Er heile diktet eller deler av det prega av friskt og nyskapande språkbruk? Eller er her klisjear som kunne vore bytta ut med meir spennande formuleringar? Er diktet gjennomført, eller verkar det som inspirasjonen og den spreke språkbruken dabbar av? Er det ord du stussar på? Ting som blir så kryptisk at du fell ut av diktet? Det er lov å seia ifrå om det, då poeten ofte kan bli blind for lesarens perspektiv, og me er her for å vera nettopp det og gje uttrykk for det: lesarens perspektiv.
  • VERKEMIDDEL: Ser du bruk av verkemiddel som overraskande biletbruk, effektiv linjedeling, fin rytme, rim, klang? Eller ser du opplagte mulegheiter til slik bruk som ikkje er utnytta optimalt? Sei ifrå! Haltar bilde eller symbolbruken i diktet?
  • KOMPOSISJON: Har diktet preg av å vera ein heilskap, eller er det for sprikande, for lite samanhengande, for mykje prega av å vera sett saman av ulike notat, eller av to ulike dikt? Er språkbruken gjennomført eller inkonsekvent, og då ikkje bare ortografi og grammatikk, men òg språktonen, talekjelda; kven snakkar til oss her?
  • ASSOSIASJON, eller lesetips: Er det ting ved diktet som får deg til å tenkje på andre dikt eller spesielle poetar som er inne på liknande tema, teknikk eller som er litterært i slekt med det aktuelle diktet, og kan ha interesse for den som har skrive det?
Send inn mitt dikt Gi meg ei utfordring!
INNKOMNE INNLEGG:
 
 
 
 




Tittel
Teikn
Av
Tid
Vist

  • Skrive av Sal og vist 15 gonger. 

    Bakspeil

    sultne celler står viljeløse
    hele legemet
    en hær med åpen kjeft i stormvær

    tøm tøm tøm

    til munner lukkes
    vi kan vandre Karl Johan opp
    smått bedugget
     
    med rusens selvsikre faste hånd
    rundt ett voksende hjerte

    til det blir dratt ut i lyset fra
    kåte lyskasterblink oppe ved Øvre Vollgate

    skitne sedler bytter hender
    en eim av billig parfyme siver

    fra mur til mur
    som i en tetris kamp hvor alle har sovnet

    tungt baksetedunk i ei gammal
    Mercedes 123 drosje med knekte fjær

    opiod neonlys hypnose nedover Tollbugata
    sliten drosjesjåførfot sparker kickdown

    fire store pupiller leter febrilsk etter hvile
    kalde hender stryker over sprukket seteskinn

    ved skur 75 brer varmen seg
    og ute ved Svartskog har setet blitt til ett

    smådirk i slitne sommerhytte låser
    tett skodde fra ei
    ​​​​​​​lavtrykk pipe i det nakne rommet

    før flammene tar en veldig fart
    og to villfarne finner fred i hverandre 







    Sal
    15
     

  • Skrive av ThePenlessOne og vist 7 gonger. 

    Stillheten

    Stillheten


    Det er ikke det jeg savner.


     Det jeg savner er



    7
     

  • Skrive av KnallpistolJon og vist 6 gonger. 

    Kveldsnytt

    Vesuv bråvåknet i dag morges
    og sa natta
    til Norsk tenåring(17) på Italia-ferie.

    Gråtkvalt far (52) sier:

    "Han sto bare i ro mens magmaen fløt stadig nærmere, opptatt med å spørre K.I hva det var for noe.
    Jeg og kona mi hang imens etter lyktestolpen, skrek at han måtte klatre opp!"

    "Hadde han fått opplevd å leke leken gulvet er lagd av lava, så hadde dette aldri skjedd! Men ungdommer idag kan ingenting!"
    Sier mor, (50) idet hun kommer fykende fram fra bak ryggen til mannen, trår kjapt tilbake og hulker ansiktet mot korsryggen hans.

    Tenåringen er nå foreviget ved foten av den mektige vulkanen.

    Han står med telefonen i henda, blikket sunket ned mot skjermen som et blylodd.

    De lokale italianerne begynte å tilbe gutten på dag 1.
    Kvinnene kysser forsiktig på den aske-dekte panna hans hver gang de går forbi, slik at ikke barna deres skal dø for unge.

    Mennene legger penger ved føttene hans
    for godt hell i både kjærlighet og fiske.

    Foreldrene har ingen plan om å ta sønnen med seg hjem.

    "Det var visst for vanskelig. Han er som en skjør vase, vet du"
    Sier faren.

    Moren sier:

    "Han lever videre, ikke bare i hjertene våre, men i mange andres. Jeg begynte å ta bilder av han på Instagram her i stad og det bare hagler inn med kommentarer."

    "Ja, han har blitt et slags kunstverk på en måte. Vi håper han får stå her i fred, og at ikke italienerne ødelegger han. De har sånn temperament." Avslutter faren noe spøkefullt.





  • Skrive av KnallpistolJon og vist 6 gonger. 

    Rom

    De forstår ikke hvor mye
    tomhet tar

    Men det gjør du



    6
     

  • Skrive av svend muhrer og vist 12 gonger. 

    her om hagen

    du går i en hage hvor en gang gresset
    hvor ikke en gang en katt, grå eller svart
    hvor tiden står stille, helt stille
    som avdøde lys

    som et lite menneske
    som en gang
    fantes en gang for alle
    det snør
    vinduet har glemt å lukke døra
    det legger seg som hvite laken på bord
    og over møbler, og over hele verden

    en tåre på størrelse med et lite barn
    tar til tårene
    en annen
    holder deg tett inntil
    det ikke lenger skjer noe som helst

    det bare snør
    nei, det var ikke noe
    jeg ville bare si at
    mens jeg husker det
    var det en gang som innmari fint her



    svend muhrer
    12
     

  • Skrive av svend muhrer og vist 12 gonger. 

    i den bare stillheten

    hun sitter med
    tegningen av

    tommelen i munnen
    på fanget

    det skrikende tomme
    melkehvite glasset på bordet

    i tankene hennes
    står det skrevet:

    sover nå
    lyset

    i bare stillheten
    tenker hun



    svend muhrer
    12
     

  • Skrive av Geir W og vist 14 gonger. 

    Tidsflaum

    Vi er i den åttande, som
    no er den tiande, alt
    går for fort for tida



    Geir W
    14
     

  • Skrive av PerHelge og vist 9 gonger. 

    Defileringsvise

    På en balkong er en flaggstang forlenget
    så flagget henger på halv stang
    Bak vinduet knytes det sko
    Hun skal gå med en gang

    Foran et slott er et pappskilt satt fram:
    Det tar tre timer herfra og opp
    Vanligvis ville det tatt
    et minutt uten stopp

    For gutter og gutter
    og jenter og jenter
    og kvinner og kvinner
    og menn står og venter i kø
    Det er mer enn nysgjerrighet og tradisjon

    Og få tror på Altet
    Men få tror på ingenting
    Det vi tror på nå
    foran slottet i menneskeringen
    er noe mellom nostalgi og religion
    Titusener i kø for å ære en institusjon
    Titusener i kø for å bære en institusjon

    Når flaggene senkes blir alt lagt til side
    Hun samles med folket i bånn
    Å pukke på et prinsipp
    haster vel ikke sånn

    Foran et kistelokk står hun og tenker
    at frihet er ikke til salgs
    Og bukker for statsoverhodet
    hun ikke har valgt

    Og gutter og gutter
    og jenter og jenter
    og kvinner og kvinner
    og menn står og venter
    Og vi deler en slags sorg en gang hver generasjon

    Og få tror på Altet
    Men få tror på ingenting
    Det vi tror på nå
    foran slottet i menneskeringen
    er noe mellom kjærlighet og suggesjon
    Titusener i kø for å ære en institusjon
    Titusener i kø for å være en institusjon
    Titusener i kø for å bære en institusjon

    Titusener i kø for å bære en institusjon




  • Skrive av Mr. Fokus og vist 23 gonger. 

    I innboksen på Messenger

    Jeg har gått til anskaffelse
    av en ekstra bokhylle
    som skal henge over
    nattbordet mitt
    Den er ikke særlig stor
    Bare helt spesiell litteratur
    skal få plass i den
    Av totalt femten bøker
    er alle dine fem på plass




    Mr. Fokus
    23
     

  • Skrive av LangStrakt og vist 19 gonger. 

    Rundt tjernet

    Meg
    to svaner
    en sothøne
    små flokker med stokkender
    og toppender
    og en eldre smilende mann
    med stokk

    To fnisende jenter
    to eldre venninner
    på en benk
    små og litt større grupper
    halvgale syklister
    med Tour de France i blikket

    og solen
    og det gode
    litt kjølige draget
    i luften
    og det lille håpet



    LangStrakt
    19
     

  • Skrive av Mette Ohr og vist 12 gonger. 

    Kjøligere

    Kanskje er det bare
    fordi det er høst
    jeg vet ikke
    men lufta er kjøligere nå
    skjæret i øynene dine
    dystrere
    og
    veien tilbake
    til varmen
    i stua vår
    kjennes
    lengre og lengre
    hver gang
    jeg har vært ute
    i kulden



    Mette Ohr
    12
     

  • Skrive av e.gill og vist 15 gonger. 

    en morgen av full sand

    en svarttrost, som et telegram, lagt på trappa
    i løpet av natta, isroser på vindusruta
    alt er pust, vibrasjoner
    blader, stearinlys
    jeg tenkte dette da jeg skrev til deg
    at egentlig begynte søster å dø lenge
    før de badet henne

    over tørkesnorene henger ennå månen
    som en rød boblejakke
    inni hetta var hun trygg
    men den som ikke har gjemt seg nå
    sang svarttrostene

    gravemaskinen i sandkassa
    ser ut som et barn
    en morgen av full sand, og gjenglemte leker
    en sommerfuglvinge løsnet fra sin sommer
    sin plantede gule
    plastspade, mellom bøttehusene i sanda



    e.gill
    15
     

  • Skrive av ragnarl og vist 16 gonger. 

    Det som held

    Ei merkeleg forsiktigheit

    tonar i lufta mellom oss,

    som om vi går på nylagd grus

    og høyrer kvart steg.

    År med dører

    som har gått opp og att.

    Ein dans på tynt føre,

    der tilliten fekk sine risp.

    Løve og tyr

    dreg i kvar si retning.

    Rare stiar i terrenget,

    der orda ikkje alltid fann fram

    før det vart stille.

    No sit vi her,

    i det som nesten er skumring.

    Vi veit ikkje

    kva morgonen vil bringe.

    Vi kjenner berre

    at noko framleis er varmt,

    at noko framleis held.

    Og handa

    som søkjer den andre,

    er litt mindre redd

    for å skjelve.

    To menneske

    som ser kvarandre

    og ikkje lenger treng

    å seie så mykje.

    Berre:


    Her er eg.



    16
     

  • Skrive av LeneSol og vist 20 gonger. 

    akvedukt


    demningen må tåle alt, hadde hun sagt
    han veit han ikke lenger orker
    å la falle
    må dykke ned til bunnen snart
    hvor ingen lenger kan dytte ham uti
    han ser månen, halv
    som en hengelås
    han veit hjerte er nøkkelen
    til tilgivelsen, frelsen
    øynene krabber som sjøstjerner i sanda
    omkapp med fingrene, tærne, tare
    vann, snart, gravitasjon
    så la synke
    la det ligge der
    taren la ham fra seg



    LeneSol
    20
     

  • Skrive av adubra og vist 23 gonger. 

    Fjellbekk

    Romeo, saktere, ikke ødelegg alt med ett enkelt kyss.
    Så godt å vite at du er på denne siden av elven,
    å se den vakre kroppen din synke i sigarettrøyk.
    Kjenner du hvordan dypet trykker?
    Som et barns fingre rundt pilen.
    Trekk pusten litt, så du kan blåse ut høsten,
    drikk – du vet,
    alt er så nært her: både teateret og båten jeg sitter i.
    Jeg kjenner disse veggene fra voggevise til hiphop,
    ved siden av deg er det som om det alltid er mer plass.
    Noen vil synes at veien vår er for kort –
    våre øyne, god smak, noen vil ikke få sove av dette.

    På bryllupsdagen din vil det regne og blåse,
    kroppen din vil være vant til kulden,
    det sakteflytende blodet – jeg vil aldri gå lei av å se på det.
    Babe, hvem sa at alt slutter her?
    Mellom lys og mørke. Mellom deg og meg.
    Et kyss og amen.



    23
     

  • Skrive av Falk og vist 35 gonger. 

    Den opplyste ungen

    De mørke krokene på loftet
    Avgrunnen i kjelleren

    Sølvpilen på veggen
    Ole Brum på døren

    Fars tyske porno

    lagt med forsiktighet
    tilbake på plass






    Falk
    35
     

  • Skrive av LangStrakt og vist 18 gonger. 

    Høstmorgen

    Den kalde solen
    naturens voldsomme
    fargespill
    og sauene som nyter
    den kalde solen
    og det våte gresset
    helt uvitende
    om både fårikål
    og pinnekjøtt

    De joggende kvinnene
    som prater og ler
    mer og fortere
    enn beina beveger seg
    fremover
    og alt løvet
    som fremdeles
    tviholder på sin grein
    bare de mest jordbundne
    har sluppet taket

    og plommen i speilegget mitt
    som sprekker
    og ekornet
    og skjoren
    som kjemper
    om makten på
    fuglebrettet
    og rødstrupen
    som venter og venter
    tålmodig




    LangStrakt
    18
     

  • Skrive av Gussi og vist 16 gonger. 

    No

    Det er no, no
    og no
    for hvert hjerteslag blir
    vi til



    Gussi
    16
     

  • Skrive av hawktalk og vist 24 gonger. 

    De boner korridorene

    Det skal
    være rent her
    jeg forstår det

    og de
    kommer lydløst

    hun ene
    spør om jeg ønsker å
    bytte maleriet på veggen
    med et annet

    det er
    en kopi av Weidemann

    jeg ligger
    i en tilstand av tung lungebetennelse
    nær ground zero
    og svarer lavmælt

    kanskje
    en original av
    Edward Hopper?

    hun
    betrakter meg
    med undring



    hawktalk
    24
     

  • Skrive av Oddbjørn Aardalen og vist 53 gonger. 

    Pappas landskap

    Dei harde fjella
    som steig i han, orrfuglspelet
    i eit gråblått blikk
    fullt av morgonlyse aprilmyrer,
    bølgjande åkerrørsler
    overrisla av vind og væte
    frå eit hjarte som stadig
    fløymde over; hendene:
    store, solvarme skogar
    der viljeblod banka
    mot ei hud av solbrann og stein.

    Og hugen, denne djupe,
    sørvendte hugen,
    vårpløgd og klar til såing, alltid
    med heilagdagar nok.



    Oddbjørn Aardalen
    53
     

  • Skrive av Sham Shae og vist 17 gonger. 

    Eikenøttmann

    Kanskje ikke noe å skryte av men
    jeg er en eikenøttmann.
    Høstkveldene bruker jeg under
    den gamle sommereika på høyden over
    Klyvebekken.
    Der plukker jeg eikenøtter.
    Samboeren spør
    med jevne mellomrom
    hvorfor jeg gjør dette, og jeg
    har hittil ikke kommet på noen
    bedre grunn enn at det tar meg
    nærmere barndommen, og
    lenger vekk fra
    angsten.
    Det siste har jeg aldri snakket
    med henne om.
    Jeg plukker i en grønn bøtte
    med ødelagt hank.
    Kjøpte den egentlig til sønnen
    som ikke ville ha den på
    grunn av nevnte hank.
    Når bøtta er full stiller jeg meg
    på toppen av høyden og kaster
    en og en nøtt
    mot den smale vannstripa.
    Jeg har et hårete mål om å greie
    hundre treff på rad.
    Rekorden foreløpig er på åttini.
    Dagene det er ekstra mange
    stemmer som roper
    blir det fort fem-seks bøtter,
    de tre siste med hodelykt,
    før jeg tasser hjem
    og legger meg helt stille
    på gjesterommet





    17
     

  • Skrive av hawktalk og vist 18 gonger. 

    Hvor tung er en tanke

    Han ser
    utover askeland

    hanken på
    et tekrus samt navnet Geirr
    stikker opp fra brent jord

    på en
    svidd stubbe sitter en
    blåfugl
    virrer med hodet
    på søk etter mening

    aldri
    så han noe så
    vakkert




    hawktalk
    18
     

  • Skrive av Sommarvind og vist 22 gonger. 

    Alt skulle gått så bra

    men tida
    sin skugge
    stod i vegen
    ho stoppa
    og kom ikkje
    lenger





  • Skrive av Dragen og vist 26 gonger. 

    Kan diktet le? (r)

    Ja, diktet kan le
    Diktet kan åpne munnen, vise tenner og le
    skratte høylytt på bussen
    en våt onsdag i rushtida så femåringen på vei hjem fra barnehagen
    drar mamma i ermet og sier
    Se, mamma, diktet ler!

    Er diktet ensomt
    når ingen leser det
    Får diktet angst fra dufta av glemsel i mørke bokhyller
    Lengter diktet etter ei hand å bli holdt i

    Når svadapumpene fyller ordelva med syre
    og heller sand i drømmene våre
    vil diktet våkne, løfte skalpellen mot skvalderet
    dyrke blomster på barrikadene
    være volden rundt skyttergravene
    sørge over ord som falt
    og sjøl bli såra, men likevel

    Aldri glemme å le



    26
     

  • Skrive av John Richard Espedal og vist 27 gonger. 

    En dråpe tilhørighet

    Hva er du villig til å ofre for en dråpe? Skjønner du hva jeg mener? Nei, hvordan kan du forstå! Når språket mitt er så kaldt og formelt? Til helvete med dette språket! La meg forsøke på en annen måte:

    Du er broren min og jeg er din.

    Forstår du hva jeg mener nå?

    Kanskje det var tåpelig for meg å kalle oss brødre. Men var det en liten del som ønsket at det var sant? At vi faktisk var brødre? Oss to mot verden, og faen ta alle andre?

    Det var en dråpe, fra meg til deg; for noen en oase i et hav av utilhørighet.

    En broderløs bror har ingenting å tape, men alt å vinne.

    Nordmenn er også barn som raner barn. Gutter som dreper gutter. Menn som straffer menn.
    De tror på Gud, Allah, altet og ingenting, men ingen tror på de.

    Tårene deres tørkes ved å tørke ut.



    John Richard Espedal
    27
     

  • Skrive av Ole Horvli og vist 26 gonger. 

    Hvor mye

    Hvor mye veier en voksen hjerne? Krymper den med alderen og blir liten og lett som en inntørket ert? Og hva med et inntrevlet hjerte? Vil det forsatt forsøke å pumpe selv når blodet fryser og isen hoper seg opp som søyler og tykke krystallinske nåler mot stjernene?

    Kan det første brevet jeg skrev ennå finnes? Ville jeg gjenkjent skriften, tankene mine som barn? Ville jeg trodd på innholdet? Ville jeg trodd på meg selv? Ville du?

    Før jeg kunne lese og skrive betraktet jeg de voksne når de skrev brev. Magisk vakre ornamenter snorrett bortover linjene på et tynt papir. Side etter side formulerte de seg selv, og arkene ble pent brettet sammen og lagt i konvolutter. En dag fikk de brev tilbake, satt stille ved kjøkkenbordet og bladde gjennom sidene. De kunne smile, og det kunne glinse i kinnene. Etterpå ble brevene lagt bort, radioen ble satt på, det var musikk, og vi barna kunne få varm sjokolade.

    Siden lærte også jeg å skrive skjønnskrift. Jeg skrev brev på like tynne ark, og leste alt jeg fikk tilbake. Jeg har ledd, og noen tårer har piplet frem.

    Noen ganger leser jeg brev ingen har sendt meg, men som skriver seg selv i kaligrafiske mønstre bak regnbuehinnen. Slik leser jeg soloppgangene, skyene med kanter av gull og rubiner, fugleflokkene som samler seg i busker og kratt, de gamle furuene som vaier med grenene i vinden og liksom skriver sine lengsler ut i løse luften. Og jeg leser månen som skriver fra stjerne til stjerne i sin egen lett gjenkjennelige håndkskrift.

    Mitt siste brev ble skrevet med elektroner og sendt ut gjennom vinduet i lysets hastighet, slik alle moderne brev blir til. Kan det ha gått så fort at brevduene ikke rakk å snappe det opp? At brevet bare fortsatte ut i verdensrommet, og kanskje havnet på en planet i et fremmed solsystem; Eller kan duene likevel ha fått tak i det, men tatt feil og levert det i en annens innboks? For slikt kan nemlig skje når de magnetiske polene bytter plass, slik at nord blir sør, og sør blir nord.

    Men ja, jeg tror det første brevet mitt finnes. Det står å lese i avisene, i alle bøkene du har lest, i sangene du lytter til, i musikken du selv spiller. Det fins i barnet som blir født et sted på Jorden i akkurat dette øyeblikk, og i den gamle som døde i sin egen seng tidlig denne morgenen. Ingen brev ber om svar, de krever ingen ting. De bare skrives, og leses og binder oss sammen, slik bokstavene i en skjønnskrift binder seg til hverandre. Vi hører til i alt som er, vi trenger ikke møtes, for vi vet det vi vet, og vi møtes mellom linjene der drømmer blir til.




    Ole Horvli
    26
     

  • Skrive av ThePenlessOne og vist 27 gonger. 

    Dikteren






    Dikteren





    Dikteren snakker
    Med store ord
    Med sterk rytmikk
    Om alt på jord


    På troké og jambe
    Han har full kontroll
    Og enderimsrytmen
    Er helt i hans vold


    Han virvler rundt i
    En metafor
    Han snubler aldri
    Han skaper ord


    Hans dikt rommer alt
    Fra romantikk
    Til heltesaga
    Til sjeleblikk


    Han har og humør
    Og spyr ut litt fjas
    Om helt absurde
    Kaféslaberas


    Du er meg
    Jeg er deg
    Stol på meg
    Stol på deg


    Den vendingen
    Så de nok ikke komme
    Han ser ned på bermen
    Med hoder helt tomme


    Han smyger seg inn
    Mot en kvinnes figur
    Med kåthet og lyst
    I en flott positur


    Han hyller høyt helten
    Som sagaen skriver
    Den drøye, den dristige
    Som døden fordriver


    Han taler om mannen
    Som sitter i stolen
    Om sjelen som hviler
    I alt under solen


    Men plutselig glimter hans øyne til
    Han snakker om speil
    Og om Konger
    Om spill


    Om gamle guder
    Som synges i sagn
    Om bibel og bøker
    Til ondt og til gagn


    Han bygger historien
    Helt i fra grunn
    Fra Eufrat og Tigris
    Til Ny-Hellesund


    Han tar deg på reise
    Ser hvert land og hvert rike
    Du mister helt pusten
    Får lyst til å skrike


    Og skrike gjør Fuglen
    Fra toppen av tre
                          opp
    Du kikker
    Og den kikker
                                ned


    Han taler om farger
    Og måne og sol
    Kulørte skildringer
    I lenestol


    Hva ser han i huset
    Hva ser han der hjemme
    Hva er det han aldri
    Vil klare å glemme


    Se det er i mørke
    Det får ei se lys
    Det er som du føler
    Et brått kuldegys


    Men så skinner solen
    På veien igjen
    Du tenker nå vet jeg
    Hvor det bærer hen


    Mens dikteren lurer
    Han vrir om på ord
    Og publikum har ikke
    Lenger et spor


    Han smiler til publikum
    Holder de tritt
    Klarer de fange
    Litt skjult koloritt


    Han bygger vårt land
    I fjorder og viker
    Han holder alt sammen
    Det er intet som spriker


    Han lager tuneller
    For tog gjennom fjellet
    Det hamres, det bygges
    Du hører det smelle


    Han bygger det enkelt
    Fra nord, helt til sør
    Så svulstig og vakkert
    Et hele han gjør


    Fortvil ei nå skjer
    snart et skifte igjen
    Hva er det han tenker
    Hvor fører det hen


    Hans publikum gisper
    De trekker seg sammen
    Har han nok en gang
    Tenkt å utfordre rammen


    Det hender så meget
    I hodet
    På den
    Enøyde
    Som alltid
    Men aldri mer
    Kommer til
    Å huske
    Måneelvens
    Firkantede
    Glass


    Den satt midt i ryggmargen
    Tenker han fort
    Det er jo så enkelt
    Det jeg nå har gjort


    Han lett harselerer
    Med mektige menn
    De tror de er evige
    Tro om igjen


    Og kirken får også
    Et påskrevet pass
    Han lett dechiffrerer
    Han setter på plass


    Den plassen må
    Kirken nok dele i dag
    For rikspolitikken
    Blir gitt et glatt lag


    Afghanistan Gaza
    Sudan og Irak
    Ukraina og Syria
    Nå må vi ta tak


    Lokalpolitikken
    Gis heller ei fri
    Et par skudd fra hofta
    Får den nok på gli


    Et tydelig dagligdags
    Tema han tar
    Og pakker raskt inn
    I en frekk kommentar


    Hans publikum sukker
    Nå er det vel nok
    Hvor langt kan han trekke
    En innholdsløs sokk


    Å trekke det lenger
    Han føler seg trygg
    Han tenker på Terje
    Og tønner med bygg


    Selv Shakespeare håndterer han
    Enkelt og lett
    Han drar sammen ordene
    Gjør det komplett


    I kjærleik og død
    Dras familien med
    Ho står på balkongen
    Han står der i kne


    Og døden de valgte
    Den smerter nok mest
    Han kjenner den tanken
    Den har vært hans gjest


    Jord, Luft, Vann og Ild
    Settes også til pers
    Det sku’ bare mangle
    De fikk nå sitt vers


    Av jorden er vi kommet
    Til jord skal vi bli
    Det er livets runddans
    Vi har tilmålt tid


    Se vannet det skyller
    Nok stadig her inn
    Det stormer, det knuser
    Det stryker ditt kinn


    Og det gjør og luften
    dog ikke så vått
    Det er nok det letteste
    Vi nå har fått


    Men har du ei fått nok
    Av stor dramatikk
    Ta ilden og mat den
    Du får fort et stikk


    De tenker
    Nå må det vel snart være slutt
    Kan han helt utrolig
    Ha enda mer krutt


    Han seiler standhaftig
    Mot storhavets rand
    Han tenker ei tanken
    Å styre mot land


    En drage blir tegnet
    På skipets stavn
    Han nevner dets fører
    Han nevnes ved navn


    Et navn høyt opphøyet
    Det gløder av ild
    Han vet hva han gjør
    Han spiller et spill


    Atlantis det sunkne
    Er stedet han drar
    Men hvor han det finner
    Han gir ikke svar


    Litt mer må de tåle
    Av svulstige ord
    Av armod er kommet
    Hver lyst på vår jord


    Han stiger helt opp
    Til den høyeste tind
    Og deretter dypest
    I sjelene inn


    I skumringens time
    Han kryper omkring
    Han stjeler ditt indre
    Han setter en ring


    En ring rundt ditt indre
    Ditt håp og din tro
    Han gir deg ei hvile
    Han gir ingen ro


    Han går inn for landing
    Han talte så vel
    Om mytiske vesen
    Men mest om seg selv


    Han nipper til glasset
    Til vinen han sjenket
    Helt øverst i Kunstsilo
    Sitter de benket


    Her er han høyt hevet
    I Høyborgens havn
    En ting er helt sikkert
    De husker hans navn


    De klapper, Han bukker
    Og smiler for seg
    De klarte nok ikke
    Å helt tolke meg


    Ja publikum klappet
    Og takket for seg
    De havde champagne,
    Men rørte den ei


    ———


    Han sitter alene
    Og teller opp vers
    Fornøyd, han har satt
    Selve Ibsen til pers




                                          The penless one




    27
     

  • Skrive av ThePenlessOne og vist 20 gonger. 

    Haiku



    Stille renner den
    Bærer stødig alt vannet
    Helt frem til Havet



    20
     

  • Skrive av KnallpistolJon og vist 17 gonger. 

    Det`

    Jeg har ikke sett det siden jeg var nitten år,
    og nå har det funnet meg igjen.
    I et stille hjørne hvor jeg ventet
    på at roen skulle komme og gjøre meg grå.
    I stedet dukket dette opp.
    Det flirer uavbrutt i ansiktet mitt, trekker pusten med et hikst, og flirer videre.
    Enda det ikke vil, skal det leve
    med meg

    til det dør av meg.



    17
     

  • Skrive av Thomas Herlofsen og vist 15 gonger. 

    Elskeordet

    Han produktive doktoren i Porsgrunn
    har slått sin vante knute så jeg kan
    love at det blir ingen ny generasjon

    Jeg kan love at det finnes minst
    300 plater du hater i den
    knelende ikeareolen

    og at jeg aldri kommer til
    å juge for deg

    Ikke når jeg sier
    alt jeg trenger å si

    Ikke når jeg sier alt
    du ikke vil høre

    Men heller ikke
    når jeg ser på deg
    og tar fyr

    Ikke når ELSKEordet
    kravler opp av brystet
    og snart kommer ut for
    eksplosjonen som du
    er har jeg aldri sett
    maken til på noen
    nyttårsaften

    (Er du fortsatt lov
    innenfor bygrensa, jeg
    kan bare lure)

    Jeg kødder ikke
    Jeg juger ikke

    Ikke om styrke
    Ikke om skjønnhet
    Ikke om det mest
    glødende hjertet

    Ikke om berg og dalbanen,
    polhavet, stjernekaktusen
    løvetannen, mirakelet
    som du er

    Jeg kan ikke love at
    jeg aldri blir for mye

    Jeg kan ikke love at
    du aldri blir for mye

    Jeg kan love snorking
    og frustrasjon og
    altfor varme hender

    skuldre
    armkrok
    lepper

    Alt

    og ingenting annet

    Helt til heller ikke
    du trenger meg

    og jeg enda en gang
    nyter ensomheten fordi
    jeg vet at også dette
    kunne jeg gjøre
    for deg

    Elsker deg

    Hele deg

    Der kom det
    jammen







SISTE INNLEGG
Fleire innlegg
SISTE UTHEVA
Fleire innlegg