September og me er på full fart inn i hausten. Haustfargar og vind
og regn vi koma. Og me vil halda fram med å skriva.
Frå august har juryen funne fram eit gåtefullt dikt kalla "Mysterium",
eit dikt om å opna eit fjell, eit tredje dikt om endringar i ulike sortar terreng, eit fjerde dikt om redsla for å gjera det motsette av det ein vil.
Og endeleg eit femte dikt som handlar om å banke tre.
Variert i form og tema.
NB!
Så må eg be alle dei nominerte om å senda meg ein e-post med
e-post-adressen deira.
h-torv@online.no
__
**
Mysterium
idet jeg skulle kjøre videre
så jeg hodet på en mann
med blank isse og grågrønn jakke
ligge på en plate under bilen
når kom han?
hvorfor var han der?
hva skulle jeg gjøre?
han lå på sida med begge hendene under kinnet
hva skjer når jeg kommer ut på motorveien?
Skrive av Sol Due
*
Eg opnar fjellet med ei fuglefjør
stig inn i stein
og æve
møter stilla
som har budd her
i millionar
av år
og stilla set seg
på huk
i lag
med med meg, pustar
på sinnet mitt
til det glør
Skrive av Oddbjørn Aardalen
*
Terrengendring
Det begynner før vi våkner
før kroppen
før ordene
før vi vet hva som skal bære hva
En svak forskyvning i luften
nesten umerkelig
rommet trekker pusten dypere enn oss
for å gjøre plass til noe
som ennå ikke har form
Du vender deg i sengen
ikke rastløst
bare som om du leter etter et sted
der verden ikke presser så hardt mot brystet
I slike bevegelser forstår jeg
at omsorg ikke er en handling
men en retning
Ved vinduet står du lenge
ser ut på gaten
som ennå ikke har bestemt seg
for om den skal våkne
Du sier du er trøtt
jeg nikker
selv om trøtthet er et språk
med flere lag enn det du uttaler
På kjøkkenet setter jeg på vann
en enkel bevegelse
men den bærer en hel geografi i seg
For mens vannet varmes
tenker jeg på
hvordan omsorg alltid handler om plassering
hvor står jeg i forhold til deg
hvor står du i forhold til deg selv
hvor møtes vi
uten at noen av oss mister balansen
Det finnes kart over alt annet
fjell
hav
grenser
veier
Men ikke over dette
den stille terrengendringen i et menneske
som prøver å holde seg oppreist
Jeg har begynt å forstå
at omsorg ikke er å vite veien
men å være villig til å gå i et landskap
som endrer seg mens man går
Du kommer inn på kjøkkenet
trett i blikket
men stående
Jeg ser det som en slags seier
selv om du aldri ville kalt det det
Du setter deg ved bordet
og jeg setter meg ved siden av
ikke for nær
ikke for langt unna
som om avstanden mellom oss
er en linje vi tegner sammen
Du sier du ikke vet
hva som skjer med deg
jeg sier at det ikke er nødvendig å vite alt
for å bli båret
Du ser på hendene dine
som om de tilhører noen andre
jeg ser på deg
som om du fortsatt er her
selv når du ikke føler det selv
Og mens vi sitter der
du med blikket i bordplaten
jeg med blikket i deg
forstår jeg at dette er begynnelsen
Ikke av en historie
men av et rom
Et rom der omsorg ikke er et svar
men en måte å være i verden på
Et rom der vi lærer hverandre
lærer et landskap
langsomme skritt
feilskritt
stier som åpner seg
fordi to mennesker går dem samtidig
Dette er stedet vi starter fra
ikke fordi det er lett
men fordi det er sant
Og fordi alle kart
må begynne et sted
før de kan tegnes
Skrive av OskarP
*
Metamorfose
Den konstante frykten for
å gjøre det motsatte
av det du vil
Si nei, der du mener ja
Rive i stykker
det fineste du har tegnet
Kaste på havet alle platene
bøkene, og vennene
som formet deg
fra en klump av leire
til en mann med varmere hender
Som å stå på et gatehjørne
og skrike:
– Se på meg, jeg er ikke større
enn det du ser, det er synd
på meg, jeg hadde så
store drømmer
Og når du våkner
er det leire i sengen
og det strammer seg i huden
inne i brystet, over hele kroppen
Og av larven springer ut
verdens vakreste tynne vinger
Skrive av Ole Horvli
*
At det vidunderlige skal skje
han pleide å ha en kjepp i hånda
banka løs på det store tuntreet midt i skolegården
noen ganger fikk jeg han med inn
for å gjøre mattestykker på grupperommet
men vi fant aldri svaret
på hvorfor han ikke var som de andre
selv om vi prøvde alle fire regningsartene
helt til mora henta ham en dag
på vei til et nytt sted
ny leppestift, nye korridorer,
nye møter
håper på å endelig treffe
noen som veit hvor mange trær
som må bankes på
før et av dem åpner seg
slipper ham inn
Skrive av old
*