Nonåsen
Årevis med høyfjellssol synes godt i sprukken maling.
Om jeg snur meg kan jeg se grønne flak flake under røde flak.
Mulig skimter vi noe blått under der.
Det er nok snart tid for et nytt strøk maling.
Tradisjon tro må jeg velge en ny farge.
Det er også ruter som skulle ha vært skiftet.
Akkurat det sa far at farfar også hadde sagt.
Setra har vokst siden den gang.
Flere vinduer.
Flere rom.
Færre overnattinger.
Farfar sa oldefar sov mellom sauene for å holde varmen på jordgolv.
Jeg vet ikke helt jeg.
Farfar sa mye om oldefar.
Han skal ha båret opp vedovnen på ryggen helt alene.
Uten pause.
Farfar selv sov på saueskinn på en trebenk.
Far sov helt opp under taket i køyeseng.
Jeg sov på eget rom.
Setra har endra seg.
Selv om mye er det samme.
Landskapet rundt er i grove trekk som før.
Joda, det har grodd litt igjen.
Mange av stiene er flere steder slukt av lyngen.
Det er færre spor etter sau.
Ingen spor etter fe.
Men myren er våt.
Tjernet kaldt.
Bekken frisk.
Berget blankt.
Brønnen dyp.
Og landskapet rundt bærer stort sett de samme navn som før.
Rabalia er der grensa går.
På andre siden ser vi Litlehei.
Deretter skimter vi Villhei.
Vi ser Bukkane.
Vi ser Bakkane.
Vi ser Stølsåsen.
Vi ser nut, etter nut.
Stort sett som før, bortsett fra en ås.
For oldefar het den nonåsen.
Når solen traff den, var middagen snart klar.
Farfar fikk omsider klokke på håndleddet.
Mulig åsen het det den het en stund til.
Omsider skiftet den likevel navn til telefonåsen.
For far var på hyttetur, ikke på fjellet med buskap.
Han stod selv for middag.
Når været var klart, kunne jeg gå det stykket og få dekning.
Stod jeg helt stille på toppen av steinen og strakk meg lang hørte jeg mor svare.
Jeg ringte bare for å si at jeg var lei stekt ørret, men gjerne ville fiske mer.
Så visste hun at jeg savnet henne, selv om jeg slapp å si det.
Nå sitter jeg her med 5G på trappen.
Legger ut et bilde av han minste sittende på steinen.
Beina dingler under et digert glis.
«Kvikk-Lunsjen» skriver jeg under bildet.
For det er det han sier når han skimter steinen i terrenget.
