Koffert (r)
Eg var trygg. Overraskinga var derfor stor då eg var i ferd med å sjekke inn på hotellet med den nye kofferten. Plutselig ville han ikkje stanse. Eg trykker på «P» (parkering) medan eg held bremsa hardt inne. Kofferten later som ingen ting. Eg gjer det same om igjen, utan resultat. Eg er sveit, oppgitt, vinkar på den unge resepsjonsdama med orrfugl-blått kring augo. Ho ser medlidande på meg: «Er dette din første automatiske», spør ho; eg veit ikkje om smilet uttrykker sarkasme eller medkjensle. Eg nikkar.
Ho tek fjernkontrollen, gjer eit par tastetrykk. Kofferten er upåvirka, rører seg rundt og rundt i romet som ein proffboksar som leikar med byttet.
«Skjønner ikke dette», seier ho. «Har samme koffert selv, og alt funker helt topp.»
Det susar i resepsjonshallen; orgelmusikk like før gravferdsseremonien skal begynne.
Så vaknar eg.
