[Heim]  og sorter  

DIKTKAMMERET

Velkommen! Diktkammeret har sidan 6. februar 2001 vore eit ope forum for dikt ('Meir om Diktkammeret' under). Diktlærar Helge Torvund kommenterer utvalde dikt, og kvar månad kårar juryen eit utval finaledikt og ein månadens poet. Frå 2025 blir månadens dikt og eit intervju med månadens poet publisert av Bokvennen Litterære Avis i spalta Eitt nytt diktDiktkammeret er for dikt. Krenkande eller ufine innlegg vil bli sletta. Vil du bidra til drifta? Det kan du! 

Eldre


Meir om Diktkammeret

Frå 6. februar 2001 til 1. april 2015 var Diktkammeret drive av Dagbladet, og fram til 31. august same år låg det på Dagbladet.no. Den epoken er over, men Diktkammeret lever framleis, no som ein sjølvstendig nettstad, på diktkammeret.no

Diktkammeret vart den 07.03.2017 stifta som sjølvstendig juridisk person med det formål vidareføre drifta av ein open, nettbasert skriveverkstad for poesi under namnet Diktkammeret. Foreininga Diktkammeret skal etter vedtektene ta seg av drift og administrasjon av skriveverkstaden Diktkammeret (diktkammeret.no), inklusive diktlærarverksemd, juryarbeid og tekniske oppgåver, vidareutvikle verkstaden og arbeide for finansiere drifta og utviklinga på måtar som er foreinleg med føremålet.

Organisasjonsnummer: 918742700
Bankkontonummer: 3930 06 27904
Kontaktadresse: post@diktkammeret.no

Sjå også:
Helge Torvunds leksjonar
Kammerpoetar som har debutert
Å våga seg ut i ord (Diktkammeret ti år)

Om brukarnamn

«Blånick» og «svartnick»:

Nick med link er innlogga bruker, utan er anonym (uregistrert) brukar. Logg deg inn med brukarnamn for å unngå at andre misbrukar ditt nick. Det er gratis å registrere brukarkonto:

  • Dersom du vil ha brukarkonto, og ikkje har hatt det før, vel du «ny brukar» i menyen.
  • Har du gløymt passordet ditt, eller vil bytte det av andre grunnar, kan du bruke «gløymt passord» i same meny.
  • Har du hatt ein brukarkonto før september 2015 og rett e-post-adresse var registrert i profilen, kan du få tilgang til denne dersom du hugsar anten brukarnamn eller e-post-adresse ved å klikke «aktiver brukar» i menyen.
  • Dersom det sistnemnde ikkje fungerer, har du truleg registrert feil e-post-adresse. Ta i så fall kontakt.

Innlegg som bryt med spelereglane kan bli sletta.

Sjekkliste ved kommentering av dikt

Før du postar, tenk gjennom dette:

  • FANGAR MERKSEMDA: Kva er det ved dette diktet som fenger deg eller gjer deg interessert i utgangspunktet? Fint å starte med i den positive enden: Er det noko som rører ved deg emosjonelt her? Verkar innhaldet inspirerande, oppløftande, eller set det deg i ei melankolsk stemning. Er det noko ved språkbruken som fascinerer? Er tittelen pirrande?
  • SPRÅK: Er heile diktet eller deler av det prega av friskt og nyskapande språkbruk? Eller er her klisjear som kunne vore bytta ut med meir spennande formuleringar? Er diktet gjennomført, eller verkar det som inspirasjonen og den spreke språkbruken dabbar av? Er det ord du stussar på? Ting som blir så kryptisk at du fell ut av diktet? Det er lov å seia ifrå om det, då poeten ofte kan bli blind for lesarens perspektiv, og me er her for å vera nettopp det og gje uttrykk for det: lesarens perspektiv.
  • VERKEMIDDEL: Ser du bruk av verkemiddel som overraskande biletbruk, effektiv linjedeling, fin rytme, rim, klang? Eller ser du opplagte mulegheiter til slik bruk som ikkje er utnytta optimalt? Sei ifrå! Haltar bilde eller symbolbruken i diktet?
  • KOMPOSISJON: Har diktet preg av å vera ein heilskap, eller er det for sprikande, for lite samanhengande, for mykje prega av å vera sett saman av ulike notat, eller av to ulike dikt? Er språkbruken gjennomført eller inkonsekvent, og då ikkje bare ortografi og grammatikk, men òg språktonen, talekjelda; kven snakkar til oss her?
  • ASSOSIASJON, eller lesetips: Er det ting ved diktet som får deg til å tenkje på andre dikt eller spesielle poetar som er inne på liknande tema, teknikk eller som er litterært i slekt med det aktuelle diktet, og kan ha interesse for den som har skrive det?
Send inn mitt dikt Gi meg ei utfordring!
INNKOMNE INNLEGG:
 
 
 
 




Tittel
Teikn
Av
Tid
Vist

  • Skrive av Sham Shae og vist 4 gonger. 

    Superkrefter

    Løpe over Hydrosletta
    i klart vintervær.
    Løpe og la tankene fly fritt:
    Svevestøvfaren, skinnhelligheten
    blant samfunnstoppene,
    poesien er venstrebent,
    hvor lite motvind
    som skal til før det går utover farta
    på smilet.
    Løpe over hydrosletta
    i klart vintervær.
    Ta i akkurat nok
    til at det koster litt ekstra
    for ungfolene som vil ta meg igjen.
    Oppdage i stega til eliteutøveren
    som plutselig flyr forbi,
    at jeg mer enn noen gang
    besitter
    de tre superkreftene
    helt vanlig,
    akkurat passe
    og
    godt nok





    4
     
  • Veslemøya
    9
     

  • Skrive av Åge og vist 11 gonger. 

    Omtrent som før

    Jeg har alltid vært tilhenger
    av magisk realisme
    og lastebiler.
    En gang løsna jeg fra tilhengerfestet
    satte opp farten
    kjørte forbi lastebilen
    bråstoppa
    fikk bilen i baken
    gikk tilbake
    rana lastebilen og heiv ut sjåføren
    tok over rattet, rygga og kjørte fram
    stoppa og hekta på tilhengeren
    og kjørte videre
    som om ingenting var hendt.






    Åge
    11
     

  • Skrive av Ole Horvli og vist 31 gonger. 

    I begynnelsen var ordet

    Har lemge prøvd å finne ut
    hvorfor årstidene sluttet
    fra den ene timen
    til den andre

    Der hvitveis var, klirret
    fallende snøkrystaller

    Hadde slått meg til ro
    med et liv under hvitheten
    for her er gress
    og ingen kalde vinder

    og temperaturen er stabil
    Det holder døden på avstand

    Her brenner ingen flammer
    Det ville skapt hinner av is
    og døden ville inntrådt
    av mangel på luft

    Stille er rommet
    Sorg er å leve
    i minnene
    av de hvite blomstene

    Den som tror han er god nok
    for Isolde, eller Julie

    er dømt til å tape
    Så jeg setter deg fri

    Det er alt jeg kan
    i mitt tafatte vesen

    Det er alt jeg ikke ville

    Båndet av tillit
    er skåret over av sverdet

    Jeg er en tafatt musehann
    Du ser mitt lille vesen i et hjul
    i et bur i dyrebutikken





    Ole Horvli
    31
     

  • Skrive av kattløs nabo og vist 28 gonger. 

    u.t

    slentrende katt
    forbi automatisk svusj
    bråpil



    kattløs nabo
    28
     

  • Skrive av Kaelva og vist 35 gonger. 

    Spørsmål

    Kan du forklare meg baksiden
    av toleranse.
    Kan du forklare meg undersiden
    av kjærlighet?
    Kan du forklare meg tvilen
    på eksistensen?
    Kan du forklare meg veien til Oslo?



    35
     
  • Veslemøya
    25
     

  • Skrive av 2dd og vist 18 gonger. 

    søylen

    værelset er hvitt
    og gult
    mens du sitter der
    og venter, går tiden
    forbi
    i sin grønne frakk

    en edderkopp
    henger ned fra taket
    som et stetoskop
    rundt legens nakke

    på en søyle
    utenfor vinduet
    en due
    du kjenner det
    gjør mest vondt
    i det den forlater søylen

    blir stående
    som et mikrofonstativ
    av alt man skulle ha sagt
    mens det ennå var tid







    2dd
    18
     

  • Skrive av OskarP og vist 33 gonger. 

    (lyset av før)

    våkner
    rommet strekker seg bakover som en
    lang korridor av lukter jeg trodde
    jeg hadde mistet
    grønnsåpe, vedstøv
    den tørre varmen fra farfars gamle ovn som pustet som et dyr i dvale

    mormors sofa står der med det
    brune teppet som klødde mot bar hud
    jeg kjenner plutselig hvordan hun strøk meg over håret uten å si et ord
    som om stillheten var språket vårt og hun visste at jeg forsto det bedre enn alt annet

    farmor er der også ikke syngende
    aldri syngende
    men med det bestemte blikket som kunne få en hel søndag til å
    rette seg opp og oppføre seg
    lyden av kjøkkenstolen hennes
    som skled over linoleumen ligger som en rytme i gulvet jeg trodde jeg hadde glemt

    farfar hoster den dype rolige hosten
    som alltid betydde at veden var nykløyvd og at dagen var i gang
    lenge før jeg våknet
    jeg ser ham stå i døråpningen
    med lua i hånda som om han hilser
    på en fremmed han likevel kjenner
    helt inn til margen

    pappa sitter ved kjøkkenbordet med kaffekoppen og avisa brettet
    på den måten bare han kunne
    så den holdt seg som et lite telt
    av nyheter og trygghet
    jeg kjenner den gamle vissheten om at verden kan forstås i svart og hvitt
    hvis han bare forklarer den først

    jeg står midt i alt dette
    femti år yngre
    femti år eldre
    som om kroppen ikke helt vet
    hvilken versjon av meg den skal bære
    jeg kjenner en merkelig letthet i knærne som om tiden har løsnet et par skruer

    jeg går ut i den gamle hagen
    gresset er vått på den måten bare barndommens første morgener kan være lukten av sykkelstyre og frykten for å slippe pappas hånd ligger som en tynn tråd mellom meg og den jeg var

    alt er her som om
    tiden har ventet tålmodig på
    at jeg skulle våkne
    jeg står midt i det
    jeg kommer fra midt i alt jeg aldri fikk sagt hver stemme fra før legger en
    hånd på skulderen min

    jeg vet at jeg må tilbake til nå
    til den jeg er
    men ikke ennå
    ikke før jeg har latt hver eneste gamle stemme fylle brystet mitt en gang til
    som om de aldri dro men bare ventet på at jeg skulle finne veien hjem igjen gjennom dette merkelige
    myke lyset av før



    33
     

  • Skrive av LangStrakt og vist 20 gonger. 

    Mot stupet

    Det er mulig vi begynte bra, eventuelt normalt, sett i forhold til hva folk flest opplever som bra, eventuelt normalt, men noen av oss har uansett gått oss vill, mer eller mindre på heltid, i hvert fall er det hva vi får høre de gangene vi låner øre til andres meninger om oss. Vi er ikke enig, men vi får nerver av nymotens velskapte turstier, men også av mer primitive stier gjennom skog og kratt, for ikke å snakke om riksveger og europaveier som gir oss en helt klar og skremmende følelse av snarlig invasjon og tid for flukt og dyp gjemsel og isolasjon, sammen med store mengder hermetikk, tørrmat og nærhet til friskt vann. Vi tror på mørke og tett ugjennomtrengelig villnis, helt uten fotavtrykk eller knekte kvister, så lenge verden styres av en liten gruppe grusomme menn med død i blikket og tilnærmet all makt i himmel og på jord. Så vi rømmer, vi har rømt for lenge siden, både inne i oss selv og ute i det fri, som egentlig er et fengsel, og vi snur oss bort fra enhver form for skilting og vi brenner våre broer og kart fortere og heftigere enn noen aktivist brenner hellige bøker. Vi har egentlig resignert, og vi lever utelukkende for å overleve lengst mulig, Felles avgang fra planeten ble aldri helt vår greie, men vi mener uansett, både smertefullt og bestemt at det er vi som har valgt rett vei og vandring mot stupet.



    LangStrakt
    20
     

  • Skrive av BjørnM og vist 16 gonger. 

    Et sted uten etterpå

    Jeg våkner
    med en nøkkel i munnen
    den smaker
    av rust og epleskall
    gulvet er fullt
    av vann
    det trekker seg
    unna føttene mine
    som om jeg skulle holdt
    Moses stav

    jeg møter en kvinne
    som er laget
    av støv
    hun bærer hodet mitt
    i en plastpose
    hun sier..
    dette er ikke deg
    lenger
    og posen er varm
    som en sovende katt




  • Skrive av Karl Eldar Evang og vist 20 gonger. 

    Oppfordring

    si noe lite

    tynt frøskall

    si noe stort

    kirkespir

    si noe klokt




    Karl Eldar Evang
    20
     

  • Skrive av Meyer og vist 24 gonger. 

    Utnytting

    hønene et middagsrestar
    tilbake gjer dei egg
    restar mot egg
    ei slik ordning
    er eigentleg reint lureri
    men hønene klagar ikkje
    hakkar ikkje på kokken
    hakkar berre på maten
    godkaklar i kor
    mens dei trør rundt
    i den visna salaten



    24
     

  • Skrive av Oddbjørn Aardalen og vist 35 gonger. 

    Kvifor seier du at eg ikkje har pengar? (r)

    Kvifor seier du at eg ikkje har pengar?
    Du som ikkje kjenner meg.
    Døra er open, det
    er berre å gå inn.

    Huset er fullt av alt
    som minner om meg:
    Ein brun sofa, ei stor veggklokke(gal
    på slag), Viking-støvlar fulle av barnåler.

    Ein maur på veg over kjøkkengolvet;
    nei, ikkje drep han. Ein mygg
    landar på armen din
    for å suge blod.

    Kjenner du meg betre nå?
    Kan du sjå meg: Mager,
    rynkut, vennlegsinna.
    Kvifor seier du at eg ikkje har pengar?

    Eg som har alt: Rådyrbukkens skrik
    i lyse mainetter, lukten
    av nyslått høy i juni, svarttrasttonar
    i april.

    Kven er du som seier
    at eg ikkje har pengar?
    La oss møtast som to vårbekkjar,
    renne saman mot havet.




    Oddbjørn Aardalen
    35
     

  • Skrive av Blaadammen og vist 26 gonger. 

    Eg stig ned

    Eg stig ned på perrongen, legg Bergen bak meg
    Finn unnabakken og eit fergeleie
    Spør ei dame som sel pølser om retningen til konditoriet
    Følg vatnet følg vatnet
    Ein katt kjem opp på sida av meg og vi slentrer skulder ved skulder
    Katten er på vakt og vel taktiske omvegar for å kunne stikke av
    Eg følger vatnet følger vatnet
    Kva kan eg lære av katten?
    Vi kjem til ei bru og eg stepper opp og brått
    stikk eg av
    Katten roper etter meg: eg er lei for alt dette
    Eg ville ha stansa denne dagen



    26
     

  • Skrive av Meyer og vist 23 gonger. 

    Microklima (Gran Canaria red.)

    Flytta ned til varmen
    i same båt på same fly
    lasta med høge forventningar
    til høge temperaturar

    Microklima vart det sagt
    godt for alt
    som sit i skjelett og musklar
    særskildt gunstig for kategorien:
    plager av diffus art

    For mange
    låge barprisar
    eit trekkplaster på såret
    stranda i heilårsbaris
    utan returbillett

    Frå dag 1
    integrert i norsk koloni
    med manglande kultursjenanse
    17 mai-feiring med palmesus
    barnetog med norske flagg
    sperra av lokal trafikk
    "det er jo tross alt oss dei lever av"

    Norsk skule
    norsk kyrkje
    norsk klubb
    norsk butikk
    Vg, brunost og Toro
    overprisa importmedisin
    mot heimlengt og snik-unorskifisering

    Strendene var møteplassar
    dei innfødte jakta norske jenter
    me gjorde så godt me kunne
    i bleikare utgåver

    Hausten var sommar
    vinteren var sommar
    om sommaren
    tømde me sko og koffertar for strand
    og drog tilbake til heimlandet

    den kunne godt regna vekk
    på kjent vestlandsvis

    av berre sol
    blir det ørken




  • Skrive av Helge Torvund Diktlærar og vist 142 gonger. 

    Bjarne Kjeldsen er Månadens poet for januar!

    Me i juryen vil gratulera Bjarne Kjeldsen som under sitt nick
    Sumeren har lagt inn det følgjande diktet på Diktkammeret og som me har kåra til det første Månadens dikt i 2026.

    Her under følgjer poetens portrett, diktet, juryens grunngjeving og eit intervju med Månadens poet.

    *
    150

    *
    Foto: Privat

    *

    Dette er nesten ikke et dikt.

    Dette er nesten ikke et dikt.
    Det leter ikke etter poesi
    der livet kinner språket tykt
    Dette diktet forsøker ikke

    å vekke deg
    med en tung hånd på skulderen.
    Det vil ikke tatovere en tåre
    i øyekroken din, eller et smil

    i munnviken.
    Dette diktet bærer ikke

    ordene opp
    stigen til timeteren. Det tvinger ikke
    språket til å dødse, for å se
    smerten rive det i filler
    i møte med vannflaten.

    Dette diktet vil
    bli en slagdrill

    når det stiger fra pixlene.
    Gå løs



    på sedimentære ordarter.
    Sette
hardt mot hardt. Ord

    mot ord. Sprenge frem

    luftlommene der inne. Lufte

    ut. Kjenne 



    stanken av forakt drive
    bort fra hver pore i kneisende
    ordmassiver. Lokke
    lett snø ned

    over alt det hoggtannskarpe. 

    Dette diktet vil

    be isen stige, slipes ned 

    og etterlate
bølgende morener,
    tålmodig ventende

    på nye vekstlag.

    Skrive av Bjarne Kjeldsen



    Juryens grunngjeving: Eit svært viktig ord i tittelen på dette diktet, er ordet nesten! Det er stor skilnad på det å skriva «Dette er ikke et dikt» og «Dette er nesten ikke et dikt.»
    Med ei slik opning har ein på den eine sida senka krav til å dikta eit dikt-dikt, og på den andre sida halde oppe ei opning for at også dikt som er på grensa til å ikkje vera eit dikt, kan vera eit dikt. Det utvidar rommet diktet kan røra seg i og skapar ein auka fridom for den som skriv. For sanneleg er det eit dikt likevel. Eit knakande godt dikt til og med. I tredje linje står det at dikt som leitar etter poesi, «kinner språket tykt» - for eit forunderleg flott bilete det er!

    Og diktet er dermed ikkje bare eit dikt, men det er samstundes eit metadikt. Mange av bileta i dette diktet skildrar nettopp kva slags dikt dette er: eit dikt som er ord mot ord, hardt mot hardt, eit dikt som skal lufte ut og driva stanken av forakt vekk frå «hver pore i kneisende ordmassiver». Me opplever at diktet vil vera eit motspråk mot mykje av det som møter oss i andre media, mot både idylliserande og røffe reklamefilmar og krasse og relativt realistiske rapportar frå fronten. Samstundes som det skal lokka fram noko mjukare enn det «hoggtannskarpe». I dei raske rørslene og spranga mellom bileta tek diktet vare på noko av det spontane, samstundes som det famnar om mangt som er slåande formulert i modernistiske språklege bilete som å ikkje tatovera ei tåre i augekroken og

    1. Gratulerer med Månadens dikt! Korleis oppstod diktet?
    __
    Hjertelig takk. Hm. Dette diktet er et slags resultat av en kollisjon mellom tanker etter poetikklesing og opplevelsen av å overmannes av flommende språk i alle kanaler, mettet av forakt og nakent maktbegjær. Tenkte vel noe i retning av: Hva er vel et dikt i møte med alt dette? Og så er vel diktet en slags undersøkelse av det spørsmålet. Og da må jeg nevne at jeg under skrivingen kjente en slags samklang med diktlærerens «Eg vil at dette diktet skal være ein heim» fra Liljevilje. Dikt kan.


    2. Fortel litt om korleis du arbeider med dikt, kvar du skriv, når du skriv, om dikta er resultat av langsiktig jobbing eller av impulsar i augeblinken?

    Litt begge deler. Dette diktet kom fort. Trigget av en nyhetsartikkel om Trump. Men ofte jobber diktene langsomt. Et bilde eller en uferdig tanke kan ligge å skure lenge. Bli mange dårlige dikt - og så kommer noe uventet inn fra siden, og språket får feste. Dessverre er jeg nok litt for utålmodig for mitt eget poetiske lynne.


    3. Er det spesielle ting som inspirerer deg meir enn andre?

    Jeg blir ofte inspirert av ny kunnskap. Både fordi det gir dybde til tilværelsen, men også fordi ny kunnskap ofte blir en ny horisont å drømme seg bakenfor - om det gir mening?


    4. Er det noko ved det å vera på Diktkammeret, som du har lyst å framheva som spesielt fruktbart for kreativiteten for din del?

    Diktkammeret er nok avgjørende for at jeg skriver dikt. Å ha et sted diktene er velkomne, lese og bli lest var veldig verdifullt! Nå legger jeg generelt vekt på å holde meg unna nettvirvelen generelt. Jeg lar meg lett distrahere. Ikke helt kompatibelt med min langsomhet.


    5. Kan du hugsa kva det var som fekk deg til å byrja å skriva dikt?

    Jeg hadde en grandonkel som var poet. Så jeg ble tidlig kjent med at poesien rommet muligheter til å sette språkgaffelen i tanker, sammenhenger og fenomener som glapp for dagligtale og prosa. Men ikke minst opplevde jeg at poesien hadde et potensiale for skjønnhet. Så ønsket om å skape noe vakkert å gripe virkeligheten på min egen måte, var nok noe av bakgrunnen for at jeg begynte å skrive dikt i tenårene.




  • Skrive av Gussi og vist 17 gonger. 

    Sporsny

    natta har lagt
    nok sny
    tell å gå opp nye spor



    17
     

  • Skrive av Lyrica Norvegia og vist 26 gonger. 

    Mamma (rev.)

    -

    i går
    er lenge siden nå
    men kroppen husker
    med hver en fiber

    vi gråt meg
    tolv timer over fjellet
    du i Haugesund
    jeg i morfars Kadett
    den med lakrisbåtene
    i dashbordet
    og seter uten belte

    morfar la seg
    i svingene
    med et langt helsiken
    og et innett blått blikk
    hver gang

    jeg rullet ned vinduet
    inn kom eksosen
    og killet kvalmen
    til den knakk

    lunsjen på Ekeberg
    med onkel
    fra Manglerud
    hjalp lite
    turen til Holmenkollen
    var svimlende
    fergen rullet fra land
    morfar med
    wienerskjerf på kaien

    jeg sov i et stolsete
    til København
    visste ikke vei
    til kollegiet
    snakket ikke språket
    forsto ikke lydene

    drosjen kjørte motvillig
    gjennom byen
    til tolv m2 på Tingbjerg
    var dette et bjerg
    var dette en havn
    var dette et hjem

    kanskje tørket tårene
    med tiden men
    aldri var de langt borte

    mamma var borte

    i den blå ryggsekken
    en souvenir fra Sandeid
    en rosemalt kubbestol
    med teksten:

    Sjaa til at du fær sitja

    -




  • Skrive av Erkepoeten og vist 29 gonger. 

    U.t

    Fuglen
    som tar ett vingeslag om gangen
    faller



    Erkepoeten
    29
     

  • Skrive av Oddbjørn Aardalen og vist 21 gonger. 

    Gje vink

    Kven
    har skrive åsane?

    Kven har teikna
    granliane sitt sus?

    Kven har gjeve fuglane beskjed
    om å flyge til reiret med framtid?

    Folk som ikkje bur her spør
    korleis ein kan bli ven

    med langsamheita; eg seier
    ein må jeppe pinne

    med henne, lakke paradis, leike
    gje vink; øve seg i

    å ha raude kinn



    Oddbjørn Aardalen
    21
     

  • Skrive av StineML og vist 13 gonger. 

    Bar

    Bartrær
    Bare trær
    Barnåler
    Bare tær

    Tærer

    Hjerte fullt av
    barnåler
    tråkket på
    av bare tær
    under
    bartrær



    13
     

  • Skrive av hawktalk og vist 13 gonger. 

    Og

    solen
    ble født av
    sort materie
    slik en eufori kan våkne
    i et svartsinn

    slik en c-moll
    finner sin plass
    mellom sorte og hvite pianotangenter
    og lys mingler med mørket
    med et
    drypp fløte
    i kaffe





    hawktalk
    13
     

  • Skrive av Meyer og vist 31 gonger. 

    Gran Canaria

    Flytta ned til varmen
    i same båt på same fly
    lasta med høge forventningar
    til høge temperaturar
    ein del nissar

    microklima vart det sagt
    godt for alt
    som sit i skjellett og musklar
    særskildt gunstig for kategori:
    plager av diffuse art

    for mange
    låge barprisar
    eit trekkplaster på såret
    stranda i heilårsbaris
    utan retutbillett

    Frå dag 1
    integrert i norsk koloni
    med manglande kultursjenanse
    17 mai feiring med palmesus
    barnetog med norske flagg
    som sperra lokal trafikk
    "Det er jo tross alt oss dei lever av"

    norsk skule
    norske klubb
    norsk butikk
    Vg brunost og tørrmat art Toro
    overprisa importmedisin
    mot heimlengt og unorskifisering

    Strendene var møteplassar
    dei innfødte jakta norske jenter
    me gjorde så godt me kunne

    Hausten var sommar
    vinteren var sommar
    om sommaren
    tømde skor og koffertar for strand
    og drog tilbake til heimlandet
    den kunne godt regna vekk
    på kjent vestlandsvis

    av berre sol
    blir det ørken



    31
     

  • Skrive av Sham Shae og vist 15 gonger. 

    Brev til mamma

    Kjære mamma!

    Jeg drømmer mye rart om dagen.
    Hah…Det var litt av en måte å si det på.
    Jeg drømmer mye rart om natta
    mener jeg selvsagt.
    Dagdrømming har jeg slutta med.
    I natt drømte jeg om deg.
    Du var på Bjørkøya!
    Kanskje ikke så rart akkurat det,
    men det var midt på natta og
    av en eller annen grunn
    var du ikke på hytta, men nede på villaen.
    Jeg så alt gjennom noe som kunne minne om
    en kikkert.
    Mer vet jeg ikke om min egen rolle.

    Et par, - en mann og en kvinne
    av den slitne sorten, la til
    med en kallesjeløs plastkogg
    nede på den falleferdige murbrygga
    ved stranda sør for villaen.
    De tok seg opp til inngangsdøra
    med lommelykter, og satte et brekkjern
    i dørkarmen, sekundet før du åpna
    fra innsiden,
    og møtte dem med ditt sedvanlige
    uredde smil.

    Spar dere bryet med å gjøre innbrudd her,
    sa du til dem.
    Denne villaen er et utleieobjekt. Ingenting
    av verdi å finne her.
    Er dere sultne kan dere bli med opp
    på hytta mi og få litt mat, fortsatte du
    i kjent stil.

    Småskremte av ditt plutselige nærvær,
    samt eiere av kropper som bar preg av skrantent matinntak, var de ikke sene om å takke ja
    til ditt generøse tilbud.

    Så stoppa du plutselig, midt på grusveien
    opp bakken til hytta.
    Hva er det? snøvla kvinnen.
    Jeg kom på noe som kan by på et
    aldri så lite problem, sa du.
    Hva da? spurte mannen.
    Egentlig ikke noen big deal,
    men jeg sliter litt med å få låst
    meg inn på hytta nå, fortsatte du.
    Virker ikke nøkkelen? ville kvinnen vite.
    Jo nøkkelen funker utmerket.
    Det er bare det at mannen min
    har nøkkelen hjemme på fastlandet.

    Har du glemt nøkkelen spurte mannen.
    Glemt og glemt,
    jeg døde for over et år siden
    og har siden ikke hatt tilgang på nøkkel,
    men vi kan ringe på hos vaktmann.
    Han har tatt vare på en ekstra nøkkel
    for meg i alle år
    fortsatte du, og var plutselig alene.

    Jeg våkna, humra,
    og tenkte at det er typisk deg
    å ha den gode humoren din i behold
    også etter at du er død




    15
     

  • Skrive av Kaelva og vist 17 gonger. 

    Å tegne ansiktet med en finger

    Det blåbleike lyset
    skyver på nattas
    mørke omslag

    trærnes tynne fingre
    henter himmel
    til gatene

    folk gnir seg i øynene
    knekker opp nakken

    skrur på vannkokeren




  • Skrive av Tristessa og vist 27 gonger. 

    Slå opp i ordboka

    Jeg tenkte
    det ville gi
    en start
    eller
     en avslutning
    på denne
    tankevandringen
    som slår
    hardt
    i ensomhetens
    stille rom
    Jeg drikker
    vinen
    mens jeg
    prøver
     å varme
    meg
    på den
    tafatte
    flammen
    som ikke
    gir
    noe svar
    om
    morgendagens
    skuffelse
    forblir
    eller
    transformerer seg
    til
    noe annet.

    Krysser fingre og bein.





    Tristessa
    27
     

  • Skrive av Monmon og vist 23 gonger. 

    37 bussen

    Så sitter man her
    igjen
     mandag blir
    til tirsdag
    I en tom buss
    som skraller
    sin vei
    i vinterens
    mørke
    farekomst.






    Monmon
    23
     

  • Skrive av Multinick og vist 27 gonger. 

    Oppbrudd

    Jeg er et dødningehode
    som venter på
    forløsning.
    Jeg er en. ryggrad
    fanget i en saus
    av bløte deler.
    Jeg vil graves ut
    om tusen år
    og skape splid
    blant arkeologer.
    Jeg må flytte ut fra byen
    for å unngå å bli brent.



    Multinick
    27
     

  • Skrive av Sverdgroo og vist 24 gonger. 

    Kjærligheten

    Da rufferto var liten
    Jeg bar han opp og ned trappa
    Var min lille venn
    I storm og stille
    Tenårene gikk til voksen hund
    Kikket på tispene gjorde han
    Jeg hang etter i båndet
    Inn i skog og kratt
    I regn og kulde
    Gjennom snø og sommer
    Vinduet sov i vinduet
    Til jeg kom hjem
    Søte slikk i trynet
    Jenny passet han av og til








    Hvis ikke dette emosonelle diktet vinner
    Så hvet.. vet eller veit
    ikke jeg.



    Sverdgroo
    24
     
SISTE INNLEGG
Fleire innlegg
SISTE UTHEVA
Fleire innlegg