Plomme i Madeira
En gammel kamerat fra videregående
jeg ikke har hørt fra på tyve år
Eksen hans sa på gjenforeningsfesten
i forfjor
at han hadde slitt heftig
med monstre under senga
så jeg ble smått forbauset
både over kortet
og at det sto at jeg gjerne
måtte komme og besøke ham
at han hadde bodd på Madeira i sju år
og hadde det
som plommen i egget der nede
I de avsluttende linjene
som var betydelig mer knotete skrevet
enn de første sto det
at han mista seg sjøl et sted på veien
i gamlelandet
og at ensomheten
på atlanterhavsøya
var hans livs beste investering
E-postadressen helt til slutt
var såpass vanskelig å tyde at jeg
foreløpig ikke har tatt sjansen på å svare
Filosoferte meg dog fram
til en slags kladd
på løpeturen i morges
der jeg takket høflig
tja kanskje
til besøkstilbudet
og etterfulgt av et par blunkesmileys
nevnte
at det er morsomt
hvordan de fleste
som mister seg selv
drar for å lete
steder de aldri før
har vært
og attpåtil har en tendens
til å lykkes
