20.3. 1992.
Bodde i skapet til Helga på Madserud Allé.
Sov på gulvet mellom støvkorn
store som hus,
men drømte at jeg fløy.
På Nordraak satt
den intense skikkelsen til Gøril grodd fast til tegneblokka.
Hun hadde sminket seg, men kan ikke ha brukt speil, ansiktet satt
skjevt på, en dobbelteksponering, som ble
trippel av en grimase –
frembrakt av
meg:
– Vet du hva, peste hun, – jeg ble kasta
ut på Cafe 33 fordi jeg
satt og skrev, tyrkere som driver det stedet,
de hater selvstendige kvinner.
Hun skulte opp på meg da jeg ikke svarte.
– Har du pengene du skylder meg fra
reisen? skarret hun.
– Får ikke penger på sossen lenger, sa jeg,
men jeg kan spandere kaffe.
– Mye koster det?
– Ti kroner.
– Gi meg pengene, hun brettet ut neven,
jeg ga henne en tier som skrek sårt av lys,
hun bet i den med sine spredde
tenner, lo litt.
– Du er så falsk, at man kan jo ikke vite.
Reisen satt enda i som en rusten spiker:
Hun klikka i bilen,
kastet flasken med rødvin så det hvite
taket blødde ned på oss
så skar hun seg med lommekniven
og fortsatte med det på hotellrommet i Barca
ren spikking ble det, og da det luktet
rått kjøtt
kastet kniven ut vinduet,
syv etasjer ned,
et skrik i dypet
lå på hotellgulvet og drømte at Gøril
banket på døren nede på gaten.
Hele hotellet ristet.
Rutene sprakk
Lampene blinket og falt som bomber om
høsten.
– Tenkt å flytte til Oslo? sa jeg.
– Ja, jeg er lei av Arendal. Bare munkelus som deg.
Jeg trenger rom!
Hun slo ut med armene med en lukt av
svette og terpentin som sved i
sårene i ansiktet og på
hendene –
jeg er en maler allergisk mot maling.
Hun kastet sneipen i koppen,
det vokset en plante av røyk opp som
visnet like
fort,
en
fille stakk ut av jakkelomma hennes
hendene var spettet med rød og gul maling,
hun var rød og sort under annenhver
negl.
– Du lusker nok snart hjem.
Gøril snøt seg i malefilla så hun fikk tårer i øynene.
– Du er for svak for storbyen. Du ser gammel ut allerede.
Det stakk et salt spyd i brystet der
stoltheten satt –
og jeg bestemte meg, jeg ville aldri prate med henne mer,
jeg reiste meg og snek meg
på trikken til min verste venn og min beste
fiende:
maleriet på loftet i Madserud Allé