Den gamle HP-en. Kaffikoppen til høgre på skrivebordet, eg (han som skriv) , Domkyrkja, Bispekapellet, Katedralskulen, Garborg på sokkelen, Breiavatnet med sitt yrande fugleliv i vårsola, lokaltoget til Nærbø som står klar for avgang i spor nr.2 på jernbanestasjonen, og benken framfor Katedralskulen sin songsal, alt er klart for eit nytt kapittel i soga om to namnlause pensjonistar og venskapen deira (eg har ikkje noko betre ord enn venskap for tilhøvet mellom dei, men eg er klar over at det kan vera noko upresist, men, som sagt, noko betre har eg ikkje) og eg kan vel seia så mykje som at hadde det ikkje vore for kyrkja, kapellet o.s.v. og særleg benken framfor Katedralskulen sin songsal, så hadde pensjonistane fått leva liva sine i fred, om dei i det heile hadde hatt nokon eigen eksistens, noko eg vil innrømma at eg tvilar sterkt på her eg sit med «Latterlige kjærlighetshistorier» liggande paddeflat med ryggen opp på toppen av printeren. Eg er logga inn på HP-en med eit passord eg ville skamma meg over å seia høgt, og skjermen tennest som han skal. Men, det er noko som ikkje stemmer. Eller? Kan det verkeleg vera slik at det var dette alt skulle leia fram til, eller munna ut i. Gamlebenken, der eg heilt sjølvsagt har plassert gubbane gong etter gong, utan å tenka på at eldre mannfolk ofte får akutte kroppslege behov som kan forårsaka dødsens pinlege situasjonar om dei ikkje straks blir tekne hand om, og aldri, og eg meiner verkeleg aldri, har det vore i tankane mine å legga til rette for ei rimeleg løysing på problemet (eg kunne for eksempel ha undersøkt om det lar seg gjera å skaffa seg tilgang til Katedralskulen sine fasilitetar), benken, benken er oppteken av tri smilande ungdommar, to gutar og ei jente som eg var russ saman med for seksogseksti år sidan. Kva som hende oss imellom den gongen, og det inne i sjølve Katedralskulen sin songsal som benken dei sit på står framføre, har eg gjort alt eg kan for å gløyma. På jernbanestasjonen får folk, mellom dei ei ung kvinne som snakkar til ein gutunge, som godt kan vera sonen, på eit språk eg ikkje skjønar noko av, melding over høgtalaranlegget om at lokaltoget til Nærbø er innstilt. Er det rart verda er av hakket?