Det er mange tankar som kan dukka opp når ein skal kåra månadens dikt. Ikkje minst når desse dikta er frå oktober. Det første som fall juryen inn denne gongen, var :»Tenk at ingen av desse flotte dikta fanst før i oktober 2026! Tenk at ingen av desse linjene eksisterte i litteratursoga, før ein av dykk, ein dag, ein kveld ein morgon sette seg ned, såg ut i lufta, der dikta svever omkring uskrivne og lette på labben, eller nedstemte i moll og depressive syn, klare for å få form, få nytt liv, materialisera seg framfor menneskeaugo som små svarte erfaringsbitar og brikker av utsyn, innsikt eller forsiktige aningar av kjensler og vage visuelle variasjonar som vil verta dyr, menneske, og opna dette arkivet av korte og lange, formstramme og presise, uklåre og gåtefulle dikt.
Vår oppgåve er som alltid håplaus og umogeleg. Me held fast på vårt tekstfokuserte blikk, men skulle ofte ønska at me kunne løfta endå fleire fram. Vår metode har sine veikskapar, men ingenting er perfekt, så me står att med følgjande:
Eit dikt om skjerfet som opphaveleg kom frå varme, tørre område, var laga av bomull og til vern mot brennande sol, støv og sand, og har vorte eit symbol på kampen for eit fritt Palestina.
Så eit dikt som leiter etter ei verd «der ute» (kor?) der ein kan finna noko ein lengtar etter, der folk held saman, gjer ting saman og har hamna i ein song som har hamna i eit dikt.
Tredje diktet me vil løfta fram, fortel om ei lita rynke som veks til ei heil soge om eit ungt menneske sin humpete veg mot framtida.
Poeten ser ein veg frå den vesle rynka tilbake til ei stor og vanskeleg hending. Som fjerde dikt har me funne eit symbolistisk, surrealistisk og kan henda noko romantisk dikt som hevdar at det ikkje er eit dikt i det heile, men ei ulykke, og for å understreka dette tyr poeten til ein klisjé: dei fleste ulykker skjer i heimen» .
Vårt siste nominerte dikt har ein appell som høver godt til delar av det som skjer på Diktkammeret: «Fortell, fortell!» Eit dikt bygd opp av sanselege observasjonar, sette saman og konkludert med det som så ofte er tilfelle, same kva ein prøver på, same kva ein seier at ein gjer: Ein diktar om seg sjølv.
***
Svart keffiyeh
Fikk en melding i dag
av frisøren jeg jobbet for tidligere,
som jeg solgte Palestina-skjerf svart for.
Husker du og jeg lo av det sammen,
men måtte slutte fordi han ble for mye for meg,
på samme tid som jeg ble for mye for deg.
På mange måter er han også en eks for meg,
en sånn som man helst ikke vil møte på gata.
Vet ikke om jeg heller ville det skulle vært du som
sendte meldingen.
Sykler forbi butikken hans hver dag på vei til jobb,
en sånn der ekte jobb der man ikke blir betalt i
kontant og hårprodukter.
Iblant ser jeg han gjennom vinduet,
vet i det minste hvor jeg har han.
På vinduet har noen igjen kastet lim
fordi de ikke liker Palestinere.
Selv om jeg ikke orker å jobbe for han, så synes jeg
han fortjener bedre.
Men det gjør jeg også.
Han har sendt meg flere meldinger for å prøve å få
meg tilbake.
Tenk at min tidligere sjef er villig til å sloss for
meg, men det var ikke du.
Det føles som jeg har levd et helt liv siden da.
Vet ikke hvem jeg har blitt nå,
en person som sykler, ser på dvd-er fra biblioteket
og spiller trekkspill.
Tenker fortsatt på hva du hadde tenkt om det.
Om dette er den ekte meg,
eller en meg i flukt fra deg.
Mens jeg sykler forbi frisøren,
på vei hjem fra min ekte jobb.
Skrive av mikro midas
*
Fins en verden der ute
**
Det fins folk
som møtes hver dag på en
strand i en stor by for å le
jeg har
hørt om en bordtennisklubb
drevet av jernbanefolk
der du ikke må jobbe i jernbanen
for å være med bare du
har en racket
ute på
landsbygda et sted
ligger en beitemark med
en pute av gress hvor
jeg kan hvile hodet
dette
hørte jeg i en
sang
i en
pub i en forstad
samles familier på lørdager
før de går på fotballkamp
det fins
en verden der ute
jeg kanskje kan prøve
å finne
Skrive av hawktalk
*
å følge en rynke med øynene
datteren min har fått sin første rynke
jeg følger den med øynene
den ender bortenfor kinnbenet et sted
vanskelig å si helt nøyaktig hvor
noen vil hevde å ha sett den
helt borte ved huset hun vokste opp i
det jeg flyttet fra
Skrive av old
*
Kvar morgon dei same fuglane
**
flaksande under huda
eit bankande hjarta
som bankar på den same døra
det opne brystet
skrik etter dei
når dei lettar frå brystbeinet
ut i verda til varmare strøk
kysser dagar som tar seg betre ut
på terrassen
snø i terrakottaen
snø som falt over snø som snubla i snø
Dette er ikkje eit dikt
dette er ord som sklir
på ein smørklatt på kjøkengolvet
dei fleste ulykker skjer i heimen
nokon bankar på døra
nokon bankar alltid
på den same døra
Skrive av Petrosnella
*
Fortell fortell
**
fortell meg
om salamandertjernet
i skogen der du dro
inn en gammel dør du
brukte til flåte
fortell meg
om sirkelen av gran som
vernet tjernet til ditt
fortell meg
om flåten hvor det sildret inn
salamandere for å putte
i munn før de ble spyttet ut i en
blikkboks
fortell
meg om tilværelsen utenfor
gata og jukeboksen
og om
det ukjente fugleskriket
som spjæret luft
fortell
meg om meg
Skrive av hawktalk
*