[Heim]  og sorter  

DIKTKAMMERET

Velkommen! Diktkammeret har sidan 6. februar 2001 vore eit ope forum for dikt ('Meir om Diktkammeret' under). Diktlærar Helge Torvund kommenterer utvalde dikt, og kvar månad kårar juryen eit utval finaledikt og ein månadens poet. Frå 2025 blir månadens dikt og eit intervju med månadens poet publisert av Bokvennen Litterære Avis i spalta Eitt nytt diktDiktkammeret er for dikt. Krenkande eller ufine innlegg vil bli sletta. Vil du bidra til drifta? Det kan du! 

Eldre


Meir om Diktkammeret

Frå 6. februar 2001 til 1. april 2015 var Diktkammeret drive av Dagbladet, og fram til 31. august same år låg det på Dagbladet.no. Den epoken er over, men Diktkammeret lever framleis, no som ein sjølvstendig nettstad, på diktkammeret.no

Diktkammeret vart den 07.03.2017 stifta som sjølvstendig juridisk person med det formål vidareføre drifta av ein open, nettbasert skriveverkstad for poesi under namnet Diktkammeret. Foreininga Diktkammeret skal etter vedtektene ta seg av drift og administrasjon av skriveverkstaden Diktkammeret (diktkammeret.no), inklusive diktlærarverksemd, juryarbeid og tekniske oppgåver, vidareutvikle verkstaden og arbeide for finansiere drifta og utviklinga på måtar som er foreinleg med føremålet.

Organisasjonsnummer: 918742700
Bankkontonummer: 3930 06 27904
Kontaktadresse: post@diktkammeret.no

Sjå også:
Helge Torvunds leksjonar
Kammerpoetar som har debutert
Å våga seg ut i ord (Diktkammeret ti år)

Om brukarnamn

«Blånick» og «svartnick»:

Nick med link er innlogga bruker, utan er anonym (uregistrert) brukar. Logg deg inn med brukarnamn for å unngå at andre misbrukar ditt nick. Det er gratis å registrere brukarkonto:

  • Dersom du vil ha brukarkonto, og ikkje har hatt det før, vel du «ny brukar» i menyen.
  • Har du gløymt passordet ditt, eller vil bytte det av andre grunnar, kan du bruke «gløymt passord» i same meny.
  • Har du hatt ein brukarkonto før september 2015 og rett e-post-adresse var registrert i profilen, kan du få tilgang til denne dersom du hugsar anten brukarnamn eller e-post-adresse ved å klikke «aktiver brukar» i menyen.
  • Dersom det sistnemnde ikkje fungerer, har du truleg registrert feil e-post-adresse. Ta i så fall kontakt.

Innlegg som bryt med spelereglane kan bli sletta.

Sjekkliste ved kommentering av dikt

Før du postar, tenk gjennom dette:

  • FANGAR MERKSEMDA: Kva er det ved dette diktet som fenger deg eller gjer deg interessert i utgangspunktet? Fint å starte med i den positive enden: Er det noko som rører ved deg emosjonelt her? Verkar innhaldet inspirerande, oppløftande, eller set det deg i ei melankolsk stemning. Er det noko ved språkbruken som fascinerer? Er tittelen pirrande?
  • SPRÅK: Er heile diktet eller deler av det prega av friskt og nyskapande språkbruk? Eller er her klisjear som kunne vore bytta ut med meir spennande formuleringar? Er diktet gjennomført, eller verkar det som inspirasjonen og den spreke språkbruken dabbar av? Er det ord du stussar på? Ting som blir så kryptisk at du fell ut av diktet? Det er lov å seia ifrå om det, då poeten ofte kan bli blind for lesarens perspektiv, og me er her for å vera nettopp det og gje uttrykk for det: lesarens perspektiv.
  • VERKEMIDDEL: Ser du bruk av verkemiddel som overraskande biletbruk, effektiv linjedeling, fin rytme, rim, klang? Eller ser du opplagte mulegheiter til slik bruk som ikkje er utnytta optimalt? Sei ifrå! Haltar bilde eller symbolbruken i diktet?
  • KOMPOSISJON: Har diktet preg av å vera ein heilskap, eller er det for sprikande, for lite samanhengande, for mykje prega av å vera sett saman av ulike notat, eller av to ulike dikt? Er språkbruken gjennomført eller inkonsekvent, og då ikkje bare ortografi og grammatikk, men òg språktonen, talekjelda; kven snakkar til oss her?
  • ASSOSIASJON, eller lesetips: Er det ting ved diktet som får deg til å tenkje på andre dikt eller spesielle poetar som er inne på liknande tema, teknikk eller som er litterært i slekt med det aktuelle diktet, og kan ha interesse for den som har skrive det?
Send inn mitt dikt Gi meg ei utfordring!
INNKOMNE INNLEGG:
 
 
 
 




Tittel
Teikn
Av
Tid
Vist

  • Skrive av Oddbjørn Aardalen og vist 7 gonger. 

    Eg graner meg

    Eg graner meg
    i kvardagen

    eg bjørker meg
    i kviledagen



    Oddbjørn Aardalen
    7
     

  • Skrive av Rania D N Chaudhri og vist 18 gonger. 

    Hellig storm


    En kjærlighetens flamme har flammet opp i min sjel. Foran min intense lidenskap blir hvert eneste hav lite.

    Det folk kaller en synd, skriver jeg som en tilbedelse. Med mine ord skriver jeg kjærlighetsdommedag.

    Min elskedes unike blikk reiste en storm i mitt hjerte. Det ene rykket rystet hele min verden og fikk meg til å gråte.

    Denne ilden er tent av den som ble gitt etter Guds vilje. I denne brennende ilden har min kjærlighet blomstret opp.

    Se min lidenskap, jeg vil knuse hver eneste vegg i denne verden. For denne rene troskapen vil jeg forlate enhver tradisjon.

    Min fred er ikke vanlig, den kom etter en voldsom storm. Gud har hentet min sjel ut av denne ilden og foredlet den.




  • Skrive av solemelisa og vist 17 gonger. 

    Lupiner i alle slags farga

    I grøftekanten står dei
    uønska blomane,
    alle slags farga,
    vakre å sjå til.

    Så mange farga,
    så mange å skugge unna.
    Ikke alt som er vakkert
    får koma der vi ferdes.

    Så mange kan kjenna seg uønska,
    også blomane.



    solemelisa
    17
     
  • Perle
    9
     

  • Skrive av renato bartolomei og vist 17 gonger. 

    Sosial encelle


    Han jeg var da satt i en lukket celle hvor han gikk–
    hos foreldrene, på gymnaset, på fotballaget;
    han skiftet ikke i garderoben – ville ikke blotte de hårete bena, spilte alltid i lange gymbukser.
    På banen driblet han helst.
    Feigt å sentre.
     
    Da sesongen begynte, satt han på sidelinja,
    forsto ikke hvorfor,
    han var jo best,
    det repeterte han til han trodde det,
    men da treneren satt ham inn
    snublet
    han
    i
    egne ben
    eller ballen,
    eller bommet på den
    mot MK i Mandal, kom han inn
    som trenerens siste kamikaseforsøk –
    fikk ballen på venstre ving,
    satte fart mellom to motspillere,
    sparket i jorden og falt med ansiktet
    først, dommeren ga ham frispark, virket
    vel umulig å bli felt av
    egen løping.
     
    Alt dette selv om han pisket seg selv til å
    trene i timevis med ballen og veggen,
    hadde gjort det siden barneskolen,
    selv om det ikke gikk
    fremover.

    Også ble det vinter igjen og trening med metallknotter på den måkte banen,
    og hver kveld fra 1800-20.00 –
    gymsalen, et sted der selve akustikken
    fra rop og tramping, var klangen av konkurranse – av vinn eller tap,.

    Han elsket å spille fotball,
    når han fikk det til,
    når ballen var en del av ham,
    men når han mistet den ... da mistet han litt av seg selv,
    han ble gal,
    han brølte så spyttet sprutet, han klarte ikke å holde seg,
    ikke i gymsalen,
    ikke dyppende av svette, med gymbuksene trukket opp til brystet så
    han ikke skulle virke kortbent,
    for kortbent betydde
    utvokst,
    og utvokst
    betydde
    ferdig.

    Etter økten stod han og sparket ballen mot veggen, lot den komme tilbake, prøvde å dempe den, holde den i luften, men sleivet den bort,
    inntil en kveld han tok i mot ballen,
    trikset og sendte den tilbake uten
    at den var i
    gulvet,

    han gjorde det igjen, sparket den høyt,
    tok den i mot på hodet,
    kjente den lysebrune, salte lærlukten fra
    den lette ballen,
    kjente sin egen panne brette seg
    rundt ballen,
    før han slapp den ned på foten og sparket den i veggen,

    og slik holdt han kloden flygende,
    der i gymsalen
    en kald mørk vinter,
    han hadde løst koden, hadde trent seg til en ball-følelse som ikke var
    medfødt,
    nå satt den i ryggmargen,
    ja, i blodsystemet – som trikset seg fra føttene til hodet og
    tilbake.



    renato bartolomei
    17
     

  • Skrive av Måltrosten og vist 12 gonger. 

    Med en vilje av rustent jern

    Hun bor langs saltkysten
    stadig vekk må hun svelge

    det er mange steiner og sanden er hard
    etter stormene

    legg deg ned på senga og forsøk å sove
    kanskje tårene dine leger
    noen av sårene i løpet av natten

    hun bor langs saltkysten
    med knyttneve-vind
    kinnet er vekselvis rødt og hvitt

    han samler regnvann i en bøtte
    langer ut i gummistøvler
    snart må han gå hjem

    før i tiden pløyde de jorda
    i denne bygda
    ekkoet fra jernet
    høres fortsatt
    dump mumling

    hun bor langs saltkysten
    gråter ut i bølgene



    Måltrosten
    12
     

  • Skrive av hawktalk og vist 14 gonger. 

    Midt i en bevegelse

    På et
    fortau i en by
    stoppet han

    han var
    på vei og uten grunn
    stoppet han opp

    han
    hadde sett en spurv
    og assosierte til en halvdød
    spurv som ble hakket på
    av en skjære flere år
    tilbake

    men i
    stoppet stod han
    tanketom

    mistet
    seg selv i
    noen
    små sekunder




    hawktalk
    14
     

  • Skrive av Kjetil og vist 17 gonger. 

    Familie i vinduet


    Jeg så et lite barn
    på omtrent ni måneder
    og en stolt pappa
    en stolt mamma
    i vinduet
    jeg snakket med de
    fra hagen

    Det var ikke mer
    bildet er allerede gitt
    jo, vent
    barnet veivet med armen til hilsen



    17
     

  • Skrive av Mjaua og vist 12 gonger. 

    fang

    snurrer tre ganger
    tråkker vei
    faller i resonans



    Mjaua
    12
     

  • Skrive av Oddbjørn Aardalen og vist 14 gonger. 

    Juni

    Leggje oss med vindauget opent mot juni. Den lyse sommarnatta kviskrar: Ingenting varer. Gardinet blafrar svakt; det er kjærast med kveldsbrisen. Ein solbleik robåt ligg fortøyd i ei fururot ved breidda av det vesle vatnet i kanten av draumen.

    Før eg somnar tenkjer eg på humlene og at ingen eg har spurt veit grunnen til at summinga er ekstra lys i år. Så tenkjer eg på furupollen, på den kvilande krafta i den gule skya. Og på at eit sekund nå i starten av juni er eit bringebærdrops som eg legg på tunga.



    Oddbjørn Aardalen
    14
     

  • Skrive av Sølvin Refvik og vist 15 gonger. 

    I skuggane

    eg veit du vandrar i skuggane
    der lyset er blått og draumane
    er mørkare og mykje
    vanskelegare å få
    taket på enn det du
    ønsker og trur

    når morgonen kjem er du enno
    ikkje utkvild og klar til å ta fatt på
    alle dei oppgåvene du er tiltenkt
    leitar etter krefter som
    kan hjelpe deg inn i dagen
    ut av det klamme grepet
    som natta har om deg

    men vit at alt dette du trur
    du manglar ikkje er så langt borte
    så utilgjengeleg og vanskeleg
    å få orden på som du tenker
    tru meg, du har dette i deg, du



    Sølvin Refvik
    15
     

  • Skrive av Sham Shae og vist 15 gonger. 

    Meinhardt Rolfsen (84)

    Meinhardt Rolfsen er frustrert over
    hvem det nå er som følger med
    og noterer seg ting om livet hans.

    Ikke er det interessant og ikke
    blir det god poesi av det heller
    tenker han.

    Bortsett fra gullfiskene da.
    De er poesi på høyeste nivå
    i seg selv,
    og at hele verden snart får vite
    om hans eminente
    gullfiskhold

    må han innrømme er
    en besnærende tanke






  • Skrive av Perle og vist 19 gonger. 

    Aforisme?

    Det er umulig å se hvor skoen trykker
    hvis skoene er for store



    Perle
    19
     

  • Skrive av Kaelva og vist 29 gonger. 

    Du har ikke en sjanse når språket dør

    Hun som hadde levd på institusjon
    sa fem år etter utskrivelse
    språket har begynt å bety noe igjen

    ordene betyr noe




  • Skrive av MM og vist 16 gonger. 

    1.juni

    Ulriken står
    i fjorten nyanser
    av grønt

    skylaget dekker
    den bratte eggen

    bedraget
    er nesten fullkomment

    jeg er bare en ås.
    hvisker fjellet

    ingenting
    å frykte

    kom, kom





    MM
    16
     

  • Skrive av Gussi og vist 16 gonger. 

    Se ut, inn

    har sittet lenge
    sett inn i havspeilet
    foran Svenner fyr

    lukker blikket, hviler
    hvert åndedrag

    åpner øynene sakte
    lar utsiktene sige inn



    16
     

  • Skrive av pakkboks og vist 16 gonger. 

    Skilt ved fødselen

    Vi står i heisen
    musaken er behagelig,
    ser på alle speilbildene dine og
    sier at jeg får lyst til å skrive
    om deg, men du svarer at
    skryt vil reflektere meg også,
    da stråler jeg i boksen,
    vi er skilt ved fødselen din



    pakkboks
    16
     

  • Skrive av Meyer og vist 21 gonger. 

    Vegen og sjøen


    Dei gamle tok i bruk sjøvegen
    Folk i dag vil ha veg over sjøen

    desse er i slekt



    21
     

  • Skrive av Helge Torvund Diktlærar og vist 110 gonger. 

    Nominerte dikt frå mai månad

    Juryen har stadig vekk ei oppgåve som både er utfordrande og takknemleg. Dikta som har kome inn på Diktkammeret i mai, 2026, er eit døme på at me vert reint overvelda over kor mange særs gode bidrag Diktkammeret får inn.

    Og me snakkar om 25 – tjuefem – år etter at me starta opp denne verksemda. Framleis har me så mange som stadig legg ut nyskrivne dikt, og som bare blir betre og betre.

    Det er ein sjølvsagt ein fryd å finna så mykje god poesi her, men det store problemet er i slike samanhengar, å måtta la vera å nominera gode dikt. Dette vil juryen konkretisera ved å nominera litt uvanleg mange denne gongen. Slik får me vist både kvaliteten og variasjonen ved mai-dikta på ein tydeleg måte.

    Av dei åtte dikta me har nominert frå mai-dikta handlar eit om eit uforståeleg lys, eit om ei noko uvanleg raudliste, eit om ein annleis russisk forfattar, eit om ein underleg brønn, eit om eit siste farvel, eit om eit nesten reint hjarte, eit om ei forferdeleg glede og endeleg eit om ferjereiser.

    Nå er juni her, og som det vart sagt under juryarbeidet denne gongen, - det er veldig fascinerande å tenkja på, at trass desse sterke og mektige dikta me har funne fram frå mai månad, 2026, så er kanskje ikkje dei beste Diktkammerdikta skrivne ennå!

    I juryen

    Ken Rune Birkeland Hansen
    Helge Torvund


    ***


    Dette som bryter ned den mørke dødslengselen

    Jeg forstår bare ikke helt
    hvor det kommer fra
    dette som noen ganger
    kommer over meg
    av uforståelig lys
    og lyst til liv
    Dette som bryter ned
    den mørke dødslengselen
    får meg til å skru på lyset
    dra fra gardinene
    gå ut med søpla
    får meg til å ville besøke
    gamle kjente steder
    og noen ganger
    til og med oppsøke mennesker
    snakke med mennesker

    Det er sjelden veldig mye som skal til
    for å vippe meg av pinnen
    gjerne bare synet av en overivrig hundevalp
    som snubler i egne bein,
    et perfekt bløtkokt egg,
    en plutselig hilsen fra en gammel flamme
    som egentlig aldri sluknet helt inne i meg,
    en morgen fri for angst for resten av dagen

    og før jeg vet ordet av det
    kan jeg være på vei ut døren

    Skrive av LangStrakt

    *

    Oppdatert raudliste

    Trehyttebyggaren
    bryggekantfiskaren
    kassabilføraren
    hammarslaga
    indianarhyla
    kruttlapp-pistolane
    tolleknivane
    dei blodige spikkeuhella
    dei oppskrapa knea
    pil og boge-emna
    steinborga
    klatreberget
    flåtebyggaren
    ekspedisjonane
    ut i skogen bak huset
    skogen bak huset
    med dei store klatretra
    der urokråkene hang
    ute til seint på kveld
    bøtta med småkrabbane
    bergylta til katten
    roturen
    dorginga
    kjedinga på trappa
    hoppinga i høyet
    kyrne ute på beite
    støvet
    frå ein kul sykkelsladd
    langs ein grusveg
    ein vanleg varm
    saktegåande julidag
    ungar i busslommer
    med løfta blikk

    Skrive av Meyer

    *




    En annerledes Lev Tolstoj

    Når man åpnet romanene hans
    falt små mengder jord
    ut mellom sidene
    ikke vanlig jord
    men mørk jord fra steder
    hvor hester døde og soldater
    sov med ansikter presset mot frost

    Tolstoj satt aldri alene når han skrev
    offiserer med våte støvler sto ved dørene
    kvinner i mørke kjoler
    beveget seg lydløst mellom møblene
    soldater uten ansikter
    sov under skrivebordet hans
    hele regimenter
    marsjerte gjennom korridorene

    han kunne høre noe bak verden
    en slags langsom knasing
    som om menneskene var laget av is
    som gradvis sprakk
    under vekten av virkeligheten

    Tolstoj lyttet etter menneskeheten
    slik man lytter etter et dyr
    som har gått seg vill i skogen
    som om hele Russland sov
    under godset hans

    Skrive av BjørnM

    *



    Blindsyn

    Bak huset er det en brønn formet som et øye.
    Mange har falt,
    og svært få kommer ut.
    Men jeg så et håp på størrelse med en muldvarp
    krype ned og rett opp igjen.
    Den blinde jorden enset det ikke.
    Det er ikke enkelt å ligge under bakken.
    Men jeg avlegger rapporter fra et land
    jeg ikke visste fantes.

    Skrive av Ola.

    *


    Hverdagsklokka har falt

    og klarer ikke å reise seg igjen
    de bleike ansiktene enda bleikere
    glassmaneter i bevegelse

    Håndtrykkene forlatt alle håndtak
    dører åpne i korridorene
    alle rom tomme
    bare et drag luft

    Jeg ser på blusen du har på
    sykehus, sykehus og
    lagerrom med mugg i lufta
    det er farvel det er
    begravelse

    Skrive av Måltrosten


    *


    Med ett slitt - nesten rent hjerte.

    Jeg er femtini nå.
    Det høres ut som noe en mann
    skulle forstått mer av.

    Men sannheten er
    at jeg fremdeles våkner enkelte morgener
    som en gutt som har gått seg bort,
    bare med dårligere knær
    og flere navn han ikke tør si høyt.

    Det første døde sakte,
    sånn ved som aldri tar fyr,
    bare ryker i ovnen
    til hele huset lukter nederlag.

    Det andre brant for hardt.
    vi kalte det kjærlighet
    helt til ordene begynte
    å smake metall i munnen.

    Jeg har vært elsket, tror jeg.
    på den måten folk elsker
    noen de håper skal bli enklere
    å leve med.

    Og jeg har forlatt.
    og blitt forlatt.
    Det finnes ingen ren samvittighet
    etter femti.

    Bare grader av anger.

    Mora mi er langt borte.
    far også.
    De ligger i jorda nå,
    det stille stedet
    der folk endelig slutter å forklare seg.

    Selv har jeg holdt meg i live
    på kaffe, stahet
    og de små løgnene menn forteller seg selv:

    At neste vinter blir lettere.
    At ensomhet er frihet.
    At man ikke savner noen
    man sluttet å ringe.

    Jeg har jobbet.
    Slitt huden tynn på år som ingen husker.
    Solgt timer, rygg og søvn
    for hus som aldri ble hjem.

    Og hjertet?

    Det var rent en gang.

    Nå er det mer som en elv i skogen
    etter hogstmaskinene.
    Fortsatt vann.
    Men noe har kjørt tungt gjennom det.

    Iblant sitter jeg sent oppe
    med et glass som varer for lenge
    og tenker:

    Fanden har sikkert stått i døra flere ganger.
    jeg bare kalte ham
    begjær,
    stillhet,
    feighet.

    Ingen dramatikk i det.

    Bare et liv.

    Og når det er slutt –
    ingen hast –
    så legg meg et sted
    der bjørka fremdeles står skakk i vinden.

    La regnet gjøre resten.

    La gresset vokse gjennom brystet mitt,
    om det vil.

    Det finnes verre skjebner
    enn å bli jord igjen.

    Kanskje finner røttene
    det som er igjen av hjertet mitt –
    slitt, skjevt,
    fullt av arr etter kjærlighet –

    og kanskje,
    langt der inne,
    et sted ingen fikk helt ødelagt,

    ligger ennå noe
    som nesten var rent.

    Skrive av etterhogst

    *

    Den forferdelig plagsomme gleden om våren

    Jeg gremmes over min egen vårlige glede,
    som om noen som helst tidligere erfaringer
    kan vise til en eneste troverdig grunn
    for å smile eller le eller gjøre små glade hopp
    og sprett, kun iført shorts og T skjorte og nakne bein
    gjennom åker og eng og annen natur,
    Og så rett i armene på solen
    og varmen og sist, men ikke minst,
    møte tårnsvalene igjen
    som ikke er ordentlige svaler i det hele tatt,
    men tårnseilere som nesten aldri lander.

    Tårnseilerne er i beste fall, nesten-svaler på
    speed, og de flyr i ett, dag ut og dag inn og natten
    med. De til og med sover i luften, spiser i luften,
    elsker i opptil tre til fire tusen fots høyde
    mens de flyr av hjertes lyst hitover mot meg
    for liksom å skape litt glede og god vårstemning,

    for når tårnsvalene, som altså ikke er svaler,
    men tårnseilere, kommer tilbake,
    da er det vår, og da blir til og med jeg
    av helt uforståelige grunner glad.
    Jeg som bare ytterst sjelden kan fordra
    min egen eller diverse andre menneskers glede,
    jeg som opplever sterkt at glede er løgn,
    til og med om våren, jeg blir myk og rar
    og glad på ordentlig innvendig
    av å kunne hilse disse luftens akrobater
    velkommen tilbake, velkommen hjem,

    for det er her de hører til,
    det er her de er født og oppvokst,
    akkurat som meg,
    og det er her de med jevne mellomrom vender
    tilbake,
    akkurat som meg,
    og det er nok her de ønsker å dø en dag også,
    akkurat som meg,
    den dagen eller natten når døden blir en
    uunngåelig størrelse i livet, både for tårnseilerne
    og meg,

    men foreløpig, så bare seiler vi av gårde på luft og
    begjær og sult og hjemlengsel og andre
    forhåndsprogrammerte bananskall vi ikke makter
    å skli unna i levende live.

    Skrive av LangStrakt

    *

    Frihetens ferjereiser

    Frihet er ikke å eie seg selv
    ingen eier seg selv
    vi er bare gjester
    i kroppen vår
    vi låner knokler av jorden
    og pust av mørket
    mellom stjernene

    slik som når et barn
    graver tunneler
    gjennom natten
    og kommer ut som voksen

    frihet er kanskje
    det som blir igjen
    når alle stemmene
    som oppdro deg
    endelig sover

    Skrive av BjørnM

    *




  • Skrive av MM og vist 10 gonger. 

    2.juni

    bare en drøm
    sier du

    men den samsvarer
    med det
    føttene veit



    MM
    10
     

  • Skrive av Helge Torvund Diktlærar og vist 42 gonger. 

    Om mønster

    150



    *

    Eg les i boka "The Beauty of Evereday Things" av Soetsu Yanagi.
    I kapittelet om mønster ("What is pattern?") sirklar han inn noko eg opplever som svært vesentleg. Han skildrar korleis eit motiv, som bambus eller piletre er ein del av den ytre, materielle verda, medan mønsteret er noko menneska har skapt. Han siterer William Blake, og seier at eit mønster er "a child of the imagination". Eit mønster er eit bilde som ikkje oppstår gjennom intellektuell analyse av detaljane, men som eit bilde skapt gjennom intuisjon. Han påpeikar at eit slikt mønsterbilde som framstiller for eksempel bambus, kan fanga "the bamboo-ness", eller i dømet eg har nytta her, essensen av piletrelauv. Han skriv, "Når intuisjonen ser inn i hjarta av tinga, ser den tingen som eit mønster." Menneskeauga og det skapande ved oss, skapar meining i objektet for mønsteret. "Mønster er krystalliseringa av venleik," skriv Tanagi. Det er ingenting overflødig eller ikkje-essensielt i eit mønster. Når me ser på eit godt laga mønster, ser me inn i venleikens løyndom. Gjennom mønstera ser mennesket naturen på nytt, og naturen framstår som meir mystisk enn nokon gong.

    ***

    Soetsu Yanagi (1889 - 1961) var ein filosof, kunstkritikar, estet og poet. Han grunnla den japanske folkekunst-rørsla 'mingei', og var med og etablerte det Japanske Museet for Folkekunst og Handverk, der han òg var den første direktøren.

    helge t.

    P.S.

    Norske lesarar kan òg ha glede av ei dansk utgjeving:

    "Forunderlige skønhed - vandring i japansk hverdagskunst." Borgen 1986, utgjeven av Borgen som ein katalog til ei vandreutstilling som vart vist i Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim 11. januar - 15. februar 1987.







  • Skrive av Monmon og vist 18 gonger. 

    37 bussenkl 00:47

    37 bussen beveger seg som en slange
    mellom sentrumsdistriket
    Et landområde
    et ikke eksisterende sted
    med mindre du vet
    hvor du skal.
    Med livet som innsats
    med tid og tvang
    Navigeres du mellom
    øst og vest
    mellom rett og vrang,
    Og håper på
    at du lander
    med sinnet i behold,
    at du ikke lot deg fare for langt
    avgårde og avsted.
    37 bussen tok meg
    atter hjem.





    Svarinnlegg
    Teikn
    Av
    Tid
    Vist
    Monmon
    18
     

  • Skrive av Lyrica Norvegia og vist 21 gonger. 

    Med åpne øyne (r-rev.)

    -

    det er lenger
    fra sørøst til nordvest
    det er seriøst lenger
    hjem

    en mor
    som venter en datter
    som ligger våken
    hver natt

    en elektrisk storm
    to pulslinjer
    som spriker
    i alle mulige retninger

    -




  • Skrive av Monmon og vist 18 gonger. 

    37 bussen kl 00:36

    Men bussen er jo nesten helt tom!?
    Hva skjedde
    frem til nå

    Kommer ikke forbi
    De nye elektriske bussene
    beveger seg annerledes.

    Det er ingen å se på
    Det er ingen å følge med på
    Det finnes ikke noe speil

    37 Bussen
    en navnløs kamerat
    som du ikke visste
    at du savnet






    Monmon
    18
     

  • Skrive av Sølvin Refvik og vist 14 gonger. 

    Kontakt

    kua går på beite
    hjorten vandrer fritt
    reven rasker over isen
    en vårdag i april

    båten flyter over dammen
    jeg har satt seilet på
    snart når den frem til deg
    jeg har aldri vært i tvil

    nettene ligger ennå mørke
    men lyset myknes opp
    som sandstorm i en ørken
    mens båten seiler stille

    hav vasker langs strand
    snart har du galeasen i hende
    du prøver sende den tilbake
    ser til at intet går til spille



    Sølvin Refvik
    14
     

  • Skrive av Alexandra og vist 42 gonger. 

    Urban dictionary

    Jeg var trygt pakket inn i mitt skandaløse utrykk og mitt fremhevde punkterte ulikhet

    Det å passe inn, være en del av grønne blader hvor størrelse og form var det som skilte de ad var frastøtende

    Vi snakker i koder de ikke forstår
    Deres ordforråd trenger ikke disse ordene, selv om de finnes og er allmenkjente

    Desperat lette jeg etter nye koder
    For å låse de ute og meg inne
    Oss inne

    Så de kunne forstå at de var en klynge med blader og jeg klarte ikke se forskjell

    Inne var vi trygge
    Vi punkterte og skandaløse



    Svarinnlegg
    Teikn
    Av
    Tid
    Vist

  • Skrive av Vidar Kolås og vist 23 gonger. 

    Jeg hører henne komme inn ytterdøren

    her jeg sitter og super pisselunka kaffe
    mens jeg stusser over verden rundt
    meg og funderer på om tiden som har
    vært er den samme som den som kommer
    og om jeg er nuet som flyter rundt i et
    endeløst rom og ikke fatter noe som helst
    av det som angår min egen eksistens i
    kosmos eller spørsmålet om verden kan
    eksistere uten min bevissthet eller for den
    slags skyld hvordan jeg skal forklare at jeg
    har glemt å ta klærne ut av maskinen og
    hengt dem opp.



    Vidar Kolås
    23
     

  • Skrive av Tore Jønsberg og vist 22 gonger. 

    Pilestredet (litt historie)

    der både Wergeland og Welhaven en gang bodde. Disse to kamphaner under kulturdebatten i
    første halvdel av 1800-tallet. Wergeland bygde en
    liten stue der, som han kalte "Hjerterom", der han
    bodde sine siste måneder. Welhaven på en trang
    hybel, der han skrev sine beste melankolske kjærlighetsdikt. Begge slet med sitt. Wergeland
    med helsen, Welhaven med kjærligheten.
    På tomten der "Hjerterom" lå, ble det bygd et
    hybelhus. Også huset der Welhaven hadde hybel,
    er revet.
    Pilestredet het opprinnelig Møkkergaten, om jeg
    ikke husker feil, men ble senere døpt om til
    Pilestredet, etter en stort flott piletre som sto der.
    Bislett, som ligger i øvre del, har sitt navn etter
    vertshuset "Bi så litt", der man på 1700-tallet fristet folk med å ta en liten pause med litt mat
    og drikke.

    Å en gang ha lyttet til Trygve Bulls refleksjoner,
    Hans bror Brynjulf var ordfører i Oslo i mange år,
    eller til Mentz Schulerud, broren til Anne-Cath
    Vestly, har vært en berikelse for de som husker
    eller har opplevd dem. Der blant annet Oslo's
    historie og utvikling blir rikholdig reflektert.
    Fortiden (som egentlig ikke er så langt unna)
    er vel verdt å ta et dykk i, og beholde som en viktig del av vår kulturarv.

    Kunstnergaten Pilestredet, med sine gallerier
    og kunstnersamfunn. Fra Lille-Grensen med
    vegetarkafeen "Frisk-sporten", et gammelt
    trehus, for lengst revet, men som for alltid
    sitter i minnet.

    Hver dag gjennom typograflæretiden gikk
    man fra Østbanen og opp til øverste del av
    Pilestredet, tvers overfor Frydenlund Bryggeri.
    Der Bjørneboe's bok "Uten en tråd" skulle trykkes,
    men den ble forbudt. 100 kroner i bot, ble dommen, og siden ble den trykt allikevel.
    Verre var det med Agnar Mykle. "Sangen om den
    røde rubin", og det som fulgte. Slik drepte man en
    sangfugl, ble det sagt, og det stemte nok. Han skrev mye etter dommen, viste det seg i ettetid, men lite ble publisert.

    Men Pilestredet i mitt hjerte, slik Pilestredet og
    andre integrerte miljøer med sine mennesker
    og sin sjel, vil leve og bestå som gode minner
    livet ut.



    Tore Jønsberg
    22
     

  • Skrive av vilje og vist 18 gonger. 

    Har lenge tenkt på noe

    har laget noe jeg har lyst å dele med andre. Men det passer liksom ikke inn i en bok, kanskje en digital bok, finnes det?
    Er ikke helt fortrolig heller med facebook, er for mye reklame/annonser, synes det skjemmer litt.
    Hvilke nettsider passer best, har noen et forslag?
    Jeg skulle bli glad for flere alternativer.
    hilsen vilje



    vilje
    18
     

  • Skrive av Helge Torvund Diktlærar og vist 53 gonger. 

    Måtte tenkja på

    Eg driv og les ein velskriven biografi om ein poet på 650 sider, og er snart ferdig med boka.

    Så las eg eit par setningar i avisa som fekk meg til å tenkja på at "berre meg" forståeleg nok ikkje kjente seg att i min bruk av ordet "alle" for ikkje så lenge sidan.

    I dag fekk eg problem med journalisten sin bruk av ordet "ingen":

    "Ingen les lange tekstar lenger. Ingen klarer å henga med i eit resonnement som varer lenger enn 22 sekund og passar inn på Tiktok."

    helge t



    Svarinnlegg
    Teikn
    Av
    Tid
    Vist
SISTE INNLEGG
Fleire innlegg
SISTE UTHEVA
Fleire innlegg