[Heim]  og sorter  

DIKTKAMMERET

Velkommen! Diktkammeret har sidan 6. februar 2001 vore eit ope forum for dikt ('Meir om Diktkammeret' under). Diktlærar Helge Torvund kommenterer utvalde dikt, og kvar månad kårar juryen eit utval finaledikt og ein månadens poet. Frå 2025 blir månadens dikt og eit intervju med månadens poet publisert av Bokvennen Litterære Avis i spalta Eitt nytt diktDiktkammeret er for dikt. Krenkande eller ufine innlegg vil bli sletta. Vil du bidra til drifta? Det kan du! 

Eldre


Meir om Diktkammeret

Frå 6. februar 2001 til 1. april 2015 var Diktkammeret drive av Dagbladet, og fram til 31. august same år låg det på Dagbladet.no. Den epoken er over, men Diktkammeret lever framleis, no som ein sjølvstendig nettstad, på diktkammeret.no

Diktkammeret vart den 07.03.2017 stifta som sjølvstendig juridisk person med det formål vidareføre drifta av ein open, nettbasert skriveverkstad for poesi under namnet Diktkammeret. Foreininga Diktkammeret skal etter vedtektene ta seg av drift og administrasjon av skriveverkstaden Diktkammeret (diktkammeret.no), inklusive diktlærarverksemd, juryarbeid og tekniske oppgåver, vidareutvikle verkstaden og arbeide for finansiere drifta og utviklinga på måtar som er foreinleg med føremålet.

Organisasjonsnummer: 918742700
Bankkontonummer: 3930 06 27904
Kontaktadresse: post@diktkammeret.no

Sjå også:
Helge Torvunds leksjonar
Kammerpoetar som har debutert
Å våga seg ut i ord (Diktkammeret ti år)

Om brukarnamn

«Blånick» og «svartnick»:

Nick med link er innlogga bruker, utan er anonym (uregistrert) brukar. Logg deg inn med brukarnamn for å unngå at andre misbrukar ditt nick. Det er gratis å registrere brukarkonto:

  • Dersom du vil ha brukarkonto, og ikkje har hatt det før, vel du «ny brukar» i menyen.
  • Har du gløymt passordet ditt, eller vil bytte det av andre grunnar, kan du bruke «gløymt passord» i same meny.
  • Har du hatt ein brukarkonto før september 2015 og rett e-post-adresse var registrert i profilen, kan du få tilgang til denne dersom du hugsar anten brukarnamn eller e-post-adresse ved å klikke «aktiver brukar» i menyen.
  • Dersom det sistnemnde ikkje fungerer, har du truleg registrert feil e-post-adresse. Ta i så fall kontakt.

Innlegg som bryt med spelereglane kan bli sletta.

Sjekkliste ved kommentering av dikt

Før du postar, tenk gjennom dette:

  • FANGAR MERKSEMDA: Kva er det ved dette diktet som fenger deg eller gjer deg interessert i utgangspunktet? Fint å starte med i den positive enden: Er det noko som rører ved deg emosjonelt her? Verkar innhaldet inspirerande, oppløftande, eller set det deg i ei melankolsk stemning. Er det noko ved språkbruken som fascinerer? Er tittelen pirrande?
  • SPRÅK: Er heile diktet eller deler av det prega av friskt og nyskapande språkbruk? Eller er her klisjear som kunne vore bytta ut med meir spennande formuleringar? Er diktet gjennomført, eller verkar det som inspirasjonen og den spreke språkbruken dabbar av? Er det ord du stussar på? Ting som blir så kryptisk at du fell ut av diktet? Det er lov å seia ifrå om det, då poeten ofte kan bli blind for lesarens perspektiv, og me er her for å vera nettopp det og gje uttrykk for det: lesarens perspektiv.
  • VERKEMIDDEL: Ser du bruk av verkemiddel som overraskande biletbruk, effektiv linjedeling, fin rytme, rim, klang? Eller ser du opplagte mulegheiter til slik bruk som ikkje er utnytta optimalt? Sei ifrå! Haltar bilde eller symbolbruken i diktet?
  • KOMPOSISJON: Har diktet preg av å vera ein heilskap, eller er det for sprikande, for lite samanhengande, for mykje prega av å vera sett saman av ulike notat, eller av to ulike dikt? Er språkbruken gjennomført eller inkonsekvent, og då ikkje bare ortografi og grammatikk, men òg språktonen, talekjelda; kven snakkar til oss her?
  • ASSOSIASJON, eller lesetips: Er det ting ved diktet som får deg til å tenkje på andre dikt eller spesielle poetar som er inne på liknande tema, teknikk eller som er litterært i slekt med det aktuelle diktet, og kan ha interesse for den som har skrive det?
Send inn mitt dikt Gi meg ei utfordring!
INNKOMNE INNLEGG:
 
 
 
 




Tittel
Teikn
Av
Tid
Vist

  • Skrive av hawktalk og vist 3 gonger. 

    Gående mann

    Jeg
    er vandreren
    går bygater heier
    skogsstier parker
    landeveier

    stopper
    aldri for å prate
    studerer grantrærne drikke
    ned soler om kveldene

    går
    barbeint på strender
    der jeg lar sjøen viske ut
    mine spor og min identitet

    mine avtrykk i
    denne verden formes av min
    høyre og venstre fot

    utslettes
    og fødes




    hawktalk
    3
     

  • Skrive av Helge Torvund Diktlærar og vist 50 gonger. 

    Sommarens poet er Peter Svalheim

    768361277_10162847976780740_5642175940281325944_n.jpg?stp=cp6_dst-jpg_tt6&cstp=mx1080x1489&ctp=s1080x1489&_nc_cat=107&ccb=1-7&_nc_sid=127cfc&_nc_ohc=QbPEukAVRHIQ7kNvwEV14d6&_nc_oc=AdpHS669T3EwrL97q9mcHAMrkaCPwIVCUHG_Ms85N0v1FuZYNFP39Jcr_3y0748iT4Q&_nc_zt=23&_nc_ht=scontent.fosl3-1.fna&_nc_gid=NmIMYKH63s8qeRyZjd3sKA&_nc_ss=7b2a8&oh=00_AQEppnT1ZAoYnUw4OW56I45ZNGdSaa2Q6UsI8kivn69NaQ&oe=6A826F70

    *
    Foto: Privat

    Juryen i Diktkammeret har kåra diktet «I avdriften fra det sykepleierpresise» av Peter Svalheim til Sommarens dikt. Me gratulerer og bukkar djupt og takkar for eit vel gjennomarbeidd dikt og gode og inspirerande svar i intervjuet. Juryen merker seg at dette med å la dikt mognast over tid, å gje diktet den tida, å ta seg den tida, det kan gje ganske overtydande resultat når det gjeld kvalitet. Sjølv om Sommarens poet ikkje er framand for at eit dikt kan overarbeidast og verta som «litt-for-godt knadde rosinboller i barnehagen», så betyr ikkje dette at ein må leggja ut fleire dikt før lunsj kvar einaste dag for å fungera som poet på Diktkammeret.

    Ta gjerne den tida det einskilde diktet ber om for å nærma seg sitt optimale uttrykk!

    Nå går me inn i hausten og lauvskogane byrjar fargeleggja landskapet og fuglane tek fram dei meir melankolske melodiane frå notehefta sine. Hald fram med å skriva dikt som løftar dagane fram slik han frå bakeriet ber dei nysteikte brøda ut i varebilen!


    ***

    INTERVJU

    Kan du fortelja litt om bakgrunnen for dette diktet? Korleis vart det til?
    __
    I opprinnelig form er dette diktet fra våren 2002. Da var det fire år siden jeg hadde sluttet som sykepleier, og jeg brukte noen tidlige morgener til å jakte fornemmelser fra min tid i eldreomsorgen og som nattevakt på Radiumhospitalet. Nå tidligere i år oppdaget jeg til min glede at diktkammeret fortsatt fantes - jeg besøkte dette forumet noen ganger for noen tiår siden, da helst med haikulignende ting. Og nå var jeg pensjonist og i mood for å lete etter linjer. Så hvorfor ikke prøve å legge ut noe? Noen ganger denne dagens impuls, andre ganger ting som var forsvunnet i en sprekk i gulvet. Dette diktet er av den siste kategorien, jeg dro det fram, underkastet det en ny gjennomgang, kjente hvordan det responderte i meg, og tenkte: Du verden. Så nær meg denne sykepleiererfaringen fortsatt er.

    Fortel litt om korleis du arbeider med dikt, kvar du skriv, når du skriv, om dikta er resultat av langsiktig jobbing eller av impulsar i augneblinken?

    Jeg tenker ikke nødvendigvis at jeg skal skrive dikt, men en eller annen refleksjon, eller i alle fall en skrukk i hverdagen, syns jeg at jeg skylder det å være til. En god dag begynner bl.a. med denne dagens dagboksnotat fra Olav H. Hauge da han var på min alder, og en side i Nils-Chr. Moe-Repstads Wunderkammer: et skattkammer på nesten 800 sider med tre linjer på hver side. Dette er ofte en fin tennsats for egen skrift, noen ganger som respons, men oftest som fri flyt. Jeg liker også den utfordringen som ligger i form, skrive en sonette når et barnebarn har bursdag, og prøve meg på gjendiktninger. Ellers hadde jeg vel egentlig gitt opp dette med dikt, de kan lett bli som litt-for-godt knadde rosinboller i barnehagen, så det var oppmuntrende å få denne oppmerksomheten fra diktkammeret.
     
    Er det spesielle ting som inspirerer deg meir enn andre?

    Tanker inspirerer meg. Da gjerne de som ikke helt har blitt til ennå. Ja, og det som kalles naturen. Hvordan tre kråker kan komme, helt uanfektet av alt, og så er det kanskje ingen vesensforskjell mellom meg og dem.

    Er det noko ved det å vera på Diktkammeret, som du har lyst å framheva som spesielt fruktbart for kreativiteten for din del?

    Bare det at diktkammeret finnes, som et konsentrasjonspunkt og mulighet til å se seg og sitt utenfra. Det er en stor frykt og gave å få andres blikk på egne ting.

    Kan du hugsa kva det var som fekk deg til å byrja å skriva dikt?

    Som alltid begynte det vel med penn og papir bak et piano på en ungdomsfest der du gjør din egen, skjellsettende oppdagelse av den mulige sammenhengen mellom handleddsbevegelsene dine og det store blå inne i deg.

    *

    Sommarens dikt:

    I AVDRIFTEN FRA DET SYKEPLEIERPRESISE

    Døgnet har mange ansikter
         Du vasker dem etter tur

    Morgenfjes
         gløtter opp fra puta
              når lyset kommer på

    Dagfjes
         retter en sonar etter lyden av
              helsekohæler gjennom korridoren

    Kveldsfjes
         stiller seg på tre skritts avstand
              og titter ned i pilleglasset
      
              Men klokka fire fløyter svarttrosten
         gjennom et vindu på gløtt
    så nattansiktet flør

    Hendene dine griper om to gelendre
    den ene over overflaten. Den andre under

    Et luftskip dupper i virvlene av
         det nesten tenkte. En stille og glidende del
              av deg selv. En zeppelin
                   i avdriften fra det sykepleierpresise

    Du er til stede, men tre skritt foran
    Du er tilstede, men tre skritt etter

    Slik sluser tankene dine seg inn
         gjennom pupillene, ørene og neseborene
        til smittefri sone: sykepleiersansenes
                   bevegelige sentrum

    Ta tyngdefornemmelsens forskjellige kilder:

    Å løfte en nyfødt
    ligner oppvåkningen fra en søvn i gresset
         når noen dro et engsvingel-aks
              over neserota og øyenbrynene dine
            
    En leirtung tyngde ruger mot underarmene
         når du snur det nær ferdiglevde hylsteret
              og ser at lakenskrukkene har preget inn
                   en elv med mange bredder i huden

    Ta fornemmelsen av ei hand
         Fukt, farge, varme, kulde. Pergamentfjellkjeden
              av stående, brunblassgjennomskinnelig hud
                   Og samtidig: Sporene
                        av det første handtrykket
                             i dette som er det siste

    Ta dampen fra dekantominatoren
         Skyllerommets harske stank
              av hardplast og kroppsvæsker
                   Og samtidig så varm som pusten
                        til oksen du elsket som liten

    Den umerkelige og likevel sansbare forskyvningen
         i blikket når det skifter fra en øyelød
              til en annen og uforbeholdent lener seg
                   mot ditt eget og får deg til å spørre:

    Hva er den biokjemiske formelen for øyeglans og
                                                                                        tillit?

    Du leter fram handleddsarterien
         og teller i femten sekunder
              med fingrene presset mot nakken
                   til hekkeløperen som sliter seg over enda
                       atten hindere, og ganger med fire og
                             noterer deg tallet og tenker:

    hvor tynt er det hele? Et barberblad tynt?

    To linjer løper parallelt
    Den ene registreres. Den andre kjennes

    Ta denne så vidt blekblå lintøysduften
         som virvler stormværsaktig rundt
              oppmerksomheten din med en duft så kjølig
                   som den flate siden av en kniv når du
                       river av forseglingen
                             og åpner ei liklakenpakke

    Sånn legger faglig observerende vurderinger seg
         rundt sansene dine
              som en gutteneve rundt et snilehus

    når du har kjent igjen denne folden i ansiktet
         som ingen foreleser klarer å beskrive nærmere
              enn ved å si: Du vil kjenne den igjen

    En nyve har skjøvet seg vei
              på hver sin side av neserota opp mot pannen

    og pannebuen hermer klodens egen bue når
    denne neserotfolden mimer en langstrakt
    bokstav som en gåseflokk på vei til et annet sted
    og du kjenner trang til å sette deg på hendene dine
    for ikke å rive stunden i stykker med klossete
    fingre eller kanskje kjenne tyngden av ditt eget liv

    og du kommer på hvordan broren din holdt
    armene dine fast i et hardt grep og presset dem
    inn mot flankene dine og ropte: Løft dem!
    Og du ville løfte dem og han presset imot og du
    kom ingen vei før han slapp og sa: Slapp av

    Da løftet armene seg av seg selv
    som heliumfylte luftskip

    og med dem, forbløffelsen
    og en fugleaktig fryd:

    Så lett er livet
    som etter en stor tyngde

    *

    Skrive av Peter Svalheim

    *

    JURYENS KOMMENTAR:

    Eit dikt som på uvanleg rikt og variert vis samlar saman sanselege erfaringar i eit mangfald av nære observasjonar. Poeten har eit vidt register av kjenslereaksjonar, tankelinjer, metaforar, naturobservasjonar og parallelle plan av praktisk handling og responsar frå eit heilt menneske i eit presist og innhaldsrikt poetisk uttrykk.
    Juryen leiter etter ord som kan samanfatte eit så mektig og imponerande detaljrikt og truverdig dikt, at det nesten er som om me har lese ei heil diktsamling.

    Her er barndomsopplevingar sett saman med yrkeserfaring, møter med eldre og hjelpetrengjande på institusjonar, i tidspekteret er med me frå å løfta eit nyfødd barn til å få lesa om korleis merksame fokuserer på

    en duft så kjølig
                   som den flate siden av en kniv når du
                       river av forseglingen
                             og åpner ei liklakenpakke

    Her er så vakre og tankevekkande sprang frå det eine konkrete poetiske bilete til det andre, at juryen fekk forsterka kjensla av at dette var sommarens dikt linje for linje, glade for å sitja i ein jury som kan ta imot slike gåver som dette diktet:

    En nyve har skjøvet seg vei
              på hver sin side av neserota opp mot pannen

    og pannebuen hermer klodens egen bue når
    denne neserotfolden mimer en langstrakt
    bokstav som en gåseflokk på vei til et annet sted
    og du kjenner trang til å sette deg på hendene dine
    for ikke å rive stunden i stykker med klossete
    fingre eller kanskje kjenne tyngden av ditt eget liv

    I juryen
    Ken Rune Birkeland Hansen
    Helge Torvund

    *

    Foto Privat




  • Skrive av gro ruud og vist 5 gonger. 

    formørkelse

    jeg skrev navnet ditt i sanden
    den rant mellom fingrene mine
    jeg så på deg, igjen

    dine øyelokk av sneglehus
    du lukket dem fort i bølgene
    du lukket dem sakte i solnedgangen



    gro ruud
    5
     

  • Skrive av Vandreren og vist 15 gonger. 

    Sammenhenger (r)


    Hele mitt liv har jeg stått på åsen
    og prøvd å skjønne hvordan lysene
    henger sammen med smellene,
    hvorfor de sitrer og forløser.

    Men alt jeg husker
    er at du sa: I natt stiller vi klokkene.
    Like sikkert som våren,
    stiller vi klokkene.

    Våren var mørk.
    Hår og hud dampet av regn,
    frosker overalt.
    Jeg prøvde å puste i takt med deg.

    Jeg tror jeg lo,
    mens du sang den gamle sangen:
    ormen gnager på fuktige røtter
    dypt forankret i oss.



    Vandreren
    15
     

  • Skrive av MM og vist 10 gonger. 

    12.august (ii)

    historien
    holder underbevisstheten våken

    på overflaten
    fester årstallene
    for bevegelse seg

    alle
    har et navn

    en lapp
    i lomma




    MM
    10
     

  • Skrive av marianne teigen og vist 13 gonger. 

    Jevngamle


    Jeg og mamma er snart jevngamle.
    Vi går sammen bortover veien,
    et stykke bortover er nok, iblant går vi litt lenger.

    Mamma og jeg endrer ikke på noen ting.
    Vi lengter ikke etter noe spesielt,
    som når du flyr mot en ny by om natta.

    Jeg har levd, og mamma lever fremdelels
    i et fredelig hus, i en fredelig dal,
    der årstider og mennesker farer sakte forbi

    og skjærene følger etter mammas røde jakke, jevnt og trutt

































    marianne teigen
    13
     

  • Skrive av Sølvin Refvik og vist 10 gonger. 

    Regnet i natta

    vi kan ikkje bestemme over regnet
    det kjem inn frå havet
    kvar og når det vil, også
    når du søv og natta er mørk

    likevel kjem regnet og siler ned langs
    taket, langs veggane, mot vindaugo
    og du legg ikkje merke til noko
    vaknar inn i den nye dagen

    der alt er nytt og vått og bekken
    bak låven renn vilter, elva utpå
    jordet fløymer over, og havet
    fløymer kanskje over det også

    vanskeleg å vite, for havet det
    ser du ikke, du berre veit at det
    ligg i si fulle bredde og vidde
    bak fjellet ein plass

    samlar opp alt som kjem forbi
    om det er vatn, snø, båtar eller
    til og med skosålar og trøsyklar
    eller punkterte bildekk

    det er plass til alt i havet og regnet
    held fram med å regne når det vil
    lagar ein evig runddans av vatn
    sol og skyer og gode tankar

    sølvin refvik



    Sølvin Refvik
    10
     

  • Skrive av Meyer og vist 15 gonger. 

    No og då

    Det kling så fint
    når han treff

    Han kan bomma
    så det syng



    15
     

  • Skrive av Sommarvind og vist 18 gonger. 

    Maktar det ikkje

    ta opp att
    lommer av hol
    vere eit offer
    for framtida




  • Skrive av solemelisa og vist 13 gonger. 

    Ville eg være eit godt menneske

    Om eg var ung,
    ville eg vært modig,
    ville eg sjå alle som hadde
    det vanskeleg der bombane falt?
    Ville eg dra ut og hjelpe småborna,
    når dei ikkje hadde nokon att som såg dei.
    Ville eg reise dit bygningar rasa nedover
    dei som bur der,
    ville eg sjå at kvart menneske har ein verdi.
    Ville eg være ein som ville at
    folk skal få elske den dei vil,
    ville eg svara på dei som ropa på
    fordervelse over alle som ikkje meinar lik dem?

    Eller ville eg berre være tapper og meine rett
    på avstand frå verdas rop.

    Kva ville eg?



    solemelisa
    13
     

  • Skrive av madamekirsten og vist 19 gonger. 

    ein jeger etter ord

    Eg veit ikkje kor mange manus eg har starta på. Datamaskinen er eit einaste stort rot. Floppydiskettar, cd og lagring i skyer. Utprint og utallige dagbøker med ulik framside. Eg er ein som begynn, men som ikkje likar avsluttningar. Ikkje berre mine eigne, men generelt. Det finnes få bøker som klarer å skrive seg til sistesida utan å skuffe meg. Det fleste bøkene i bokhylla har bokmerker mot slutten, så eg slepp skuffelsen. Eg sukker når eg ser siste episode i krimseriar som prøver å få trådane til å møtast. Seriar som burde slutta mens leken var god, men som lager enno ein sesong, som eg ser, utan entusiasme, og slik kjenner at eg har kasta vekk noko av livet mitt, berre for å vera eit vitne til millionar som forgjeves prøver å tilfredstille ein sjåarskare.

    Dette er enno eit forsøk.

    Denne gongen skal eg ikkje nærme meg ein slutt. Eg skal berre vera i byrjinga igjen og igjen, slik eg vaknar, slikk føtene ut av dyna, ned på golvet, på teppe eg har arva av ei dame som ikkje lenger er med oss, men minna om tenner er sjølsagt framleis levande, kvar morgon set eg føtene mot hennar slitte teppe og det gir meg ei glede eg ikkje heilt kan setje ord på.
    Dette vil eg fange i ord. Desse små glimta av liv, som får det til å virbrere.

    Det er synd at det er eit slik krevande format. For helst ville eg være fønvind, ein hårfønar sin varme. Ein energisk energi som gav ei oppdrift utan at du måtte lytte ein fingar. Orda er ikkje ei slik kjelde. Dessverre. Berre ved å skrive desse orda krev eg noko av deg som lesar. Tida di. Blikket ditt. Ei kobling til alt du er av assosiasjoner, fantasi og minne.
    Men eg treng deg. Eg kjenner ei dragning mot dette. Å forevigast i ord. Eg vil vera eit teppe mot nakne fører. Eg vil vera terskelen frå svevn til dagslys. Den skjøre tida før alt starter. Før verda krev noko som helst av deg. Morgonande og bustete hårsveis. Du er framleis halvt vaken, sårbar og fylt av desse finurlige krumspringa draumen gir.

    I natt gjekk eg over ei myr. På sekunder sank eg ned til halsen i den mjuke massen. Munnen klarte å rope om hjelp. Eg vart berga. Sterke hender fekk meg opp av myra. Eg var fylt av uro for venninna mi som hadde inngangsdøra si like bak dette djupet. Ho verka ikkje redd. Ho fekk tre fulle lastebiler med møbler levert til adressa. Her ville ho bu. Hunden hennar hadde nettopp dødd, så synkmyra var hennar nye vaktbikkje.
    Sjølv i draumen finnes logikk. Uroa heng i meg neste dag. Eg skulle ynksje eg kunne spørje Freud korleis han ville tolka desse bileta.


    Eit hovuda stikk opp
    av ei svart myr
    Estetikken liknar Kitty Kieland sine landskap
    Andletet er vanskelig å tyde
    Som ein person som ser til ein film
    Blikket rett fram
    Kraniet er ein gigantisk harddsisk




  • Skrive av Ole Greve og vist 13 gonger. 

    Hammeren


    skreller en løk første lag
    motstandsdyktig neste lag
    glatt som en ål
    siden skarpt giftig
    og løkens kjerne
    som ikke kan skrelles
    men må knuses med en hammer
    som et hjerte når kjærligheten
    er syk



    13
     

  • Skrive av Laura Fender og vist 12 gonger. 

    u.t.



    Jeg gikk forbi hytten til Theremin spillersken
    hun bor ved bekken der det tidligere var et lite møllehjul
    jeg hørte at hun var hjemme

    Det var et juv i fjellet lenger fremme
    jeg skulle opp langs siden av det
    og gå helt til utspringet der jeg selv kunne hente vann



    Laura Fender
    12
     

  • Skrive av TrondL og vist 12 gonger. 

    I La Mats naturpark (R)


    Hverken krigen i Ukraina eller Iran
    er med meg mellom eukalyptus og furutrær
    i summingen fra insekter

    Flamingoer som kakler og grynter
    I suset fra vinden gjennom den tette pinjeskogen
    vinmarkene og andre trær ser jeg ekornet

    Kvikke bevegelser oppover en stamme
    Jeg holder pusten
    vil ikke gripe inn

    I fuglesang
    Vadefugler som plystrer
    En gruppe kinesere hvisker og peker

    mot en buskete hale
    som styrer svevet
    mot en annen gren

    .
         ***



    TrondL
    12
     

  • Skrive av madamekirsten og vist 15 gonger. 

    dikt til ein klesvask

    Denne tilstanden;
    Nyvaska, våt.
    Ikkje lenger svett eller sur
    men heller ikkje klar for nye oppdrag...
    Ein slags vaken svevndøs
    Å kjenne på lufta si vektløse
    Nærmast umerkeleg fordamper dei fuktige tankane
    Sokkane er mest som nye
    Heldigvis;
    den flekken som aldri heilt vert borte
    Eit minne som har satt seg
    Eit bevis du kan bera med deg
    Du veit at det er sant




  • Skrive av BjørnM og vist 9 gonger. 

    Den andre siden av søvnen

    Det finnes mennesker som går omkring
    med en usynlig tvilling
    den ene lever i dagen
    den andre vandrer gjennom drømmene
    og samler det som dagen har mistet

    når de våkner triste uten grunn
    er det bare tvillingen
    som ennå ikke har funnet veien hjem

    drømmer har ingen forståelse av tid
    de kjenner bare avstanden
    mellom hjerteslag og stillhet
    og stillheten husker alt
    derfor sier den så lite

    en natt
    vil vi møte en drøm
    som kjenner navnet vårt
    da vil drømmen bli til vann
    og sildre ut av munnen




  • Skrive av Geir W og vist 10 gonger. 

    Solformørking

    Men tenk kor ofte
    vi skygger for
    Månen



    Geir W
    10
     

  • Skrive av Aasensteen og vist 9 gonger. 

    Lille Spurv

    ingen klarer
    å synge så lenge

    dråper på leppen

    nynner videre
    i ditt liv

    blir stille



    Aasensteen
    9
     

  • Skrive av Gard Sandvig og vist 14 gonger. 

    Hoppla vi lever

                Hoppla vi lever
    og så er vi støv
                før vi får snudd oss



    Gard Sandvig
    14
     

  • Skrive av Oddbjørn Aardalen og vist 19 gonger. 

    Salme for semikolon og rusta hesjetråd

    og ein morgon har sommaren fått eit stramt drag kring augo, og vi som for eit par dagar sidan sa at han heldt seg så godt, at tida framleis gjekk i kortbukse og sprang berrføtt over ljåstubben; ikkje noko å stresse for, vi legg eit semikolon mellom dagane, skriv timane inn i dagboka med grønt blekk; «det er lenge til september,» seier vi, spring i doggvått gras og leikar sisten med august; vår sommar er ein blå salme, han les vinden sjølv om det er stille; «du har gode gener du sommar», ropar vi, held fram hendene, fulle av mogne bringebær



    Oddbjørn Aardalen
    19
     

  • Skrive av Sølvin Refvik og vist 15 gonger. 

    Stå i vinden

    lyset blånar mot kveld
    det tunge mørket er
    fullt av vind som
    pustar tungt mot
    dimme glaset

    sjå hender som løftar seg
    opp mot himmelen løftar
    dei seg, dei bed om at vinden
    skal snu og ikkje øydelegge
    huset eller det nye glaset

    som musikk læt det i
    kvelden som enno er ung
    sakte musikk som ingen
    har høyrt før og som no
    finn vegen til det høgste

    etter kvart løyer stormen
    og vi står att med berre
    denne fine musikken som
    kling så lyst i regnet
    og enno er det ikkje blitt haust



    Sølvin Refvik
    15
     

  • Skrive av Thomas Herlofsen og vist 30 gonger. 

    BOKVARSEL: SAFINA/TOPIA + gratis ebøker

    Heisann alle poetkollegaer!

    Jeg har en ny bok på gang som jeg må fortelle litt om, for den er lett det kuleste og rareste jeg har skrevet.

    (Men hvis du ikke orker å få meldinger som dette på Messenger er det selvfølgelig bare å si fra. Null stress, du er ikke den eneste.)

    Boka heter SAFINA/TOPIA, og er egentlig to bøker - en bok i hver ende av den fysiske boka. Du kan lese den begge veier. De to bøkene møtes på midten! Det spiller ingen rolle hvilken du leser først, om du leser dem parallelt, eller om du bare leser en av dem.

    Kortromanen TOPIA er fortellingen om hvordan en verden og en sivilisasjon blir til. Vi følger utviklingen av intelligent liv på planeten Topia fra livet blir til og fram til de første skrittene mot stjernene. Topia blir ikke til helt av seg selv. Tre ekstradimensjonale gudeskapninger pirker borti nå og da for å snu litt på utviklingen. Og utenfor det hele sitter en mystisk forteller og hovedperson.

    Diktsamlingen SAFINA er historien om jordas undergang, og om de hundre tusen som blir sendt ut i Stjerneskipet Safina mot en fjern planet. Ingen premie for å gjette hva den planeten heter..

    SAFINA/TOPIA er mange ting: en politisk allegori, en apokalypse (eller to!), science fiction, en bibel fra en annen planet - den har tatt lenger tid å ferdigstille enn noe jeg har laget, og jeg kan garantere at du aldri har lest maken.

    Så nå lurer jeg jo på om du vil bestille en. Opplaget styres av antall bestillinger. Planen er var i utgangspunktet 25, men jeg har solgt 29 første kvelden, så jeg trykker 50. Men neppe flere enn det, hvis ikke det tar helt av. Jeg liker at de som har kjøpt de tidligere bøkene mine har noe som aldri kommer tilbake.

    Boka kommer til å koste 300 fritt, levert i Grenland, 350 inkludert porto i resten av landet. Litt dyrere enn jeg pleier, men den er tykkere og litt mer forseggjort enn de tidligere. Den er 220 sider, like bred som et A5-ark og kvadratisk. Kvadratisk er gøy.

    Si fra her eller på Messenger hvis du vil ha en, så setter jeg deg på lista. Ingen betaling før jeg har dem. Og spre gjerne ordet til de du kjenner som liker sånt.

    P.S. Som en takk for at du leste helt hit er ALLE BØKENE MINE SOM ER UTE AV TRYKK NÅ GRATIS TILGJENGELIGE SOM eBøker(PDF) her:

    https://drive.google.com/drive/folders/1jvL-0F0yHcjcvQqqplLSYfQZw1WY1vTx?usp=drive_link 

    Last ned. Tell your friends.

    Takk for at du fins,
    Hilsen Thomas






  • Skrive av MM og vist 18 gonger. 

    12.august

    omsider river de
    den gamle fabrikken

    containere, maskiner
    beskyttende vegger

    mot middelalderbygningene
    på begge sider

    hundre år gammelt
    treverk kommer til syne

    jeg er, sier det
    jeg var
    jeg er

    jeg har vært
    uomtvistelig
    bærende

    jeg blir
    ikke borte



    MM
    18
     

  • Skrive av Gard Sandvig og vist 18 gonger. 

    Tittelløs

    I kjole og hvitt
    lander skjæra
    på søpla
    Kildesorterer



    Gard Sandvig
    18
     

  • Skrive av Framferd og vist 21 gonger. 

    Min vei, mitt ansvar

    Skogen er aldri den samme.
    Vinden blåser,
    Trenger seg gjennom.
    Du -
    ble ugjennomtrengelig.

    En iskald bekks muntre sang.
    Din stemme,
    bare tom klang.
    Varme netter, håp bak tåkedis.
    Du, like uformelig.
    Vi, uforenelig.

    Blind av snø.
    Du blind for meg.
    Jeg elsket deg.
    Du elsker meg.
    Nå velger jeg
    - en annen vei.




  • Skrive av Lyrica Norvegia og vist 62 gonger. 

    Ikke til diskusjon

    -

    det fins mørke
    vet jeg
    og dybder

    men lyset
    og høydene trekker
    i meg

    jeg nekter
    å la noen diktere
    hva jeg skal

    vise verden

    -




  • Skrive av Meyer og vist 17 gonger. 

    Ver venleg (Ikkje hels.r.)

    ikkje snakk
    til dei som har fergekontor
    dei er ikkje på tur
    dei fører timar
    er betalt for å sitja her
    mens andre tek seg ein is
    tek dei ansvar
    skriv epostar referat
    førebur neste dag
    får prosjektet til å gå opp

    Så ikkje snakk
    til dei på fjordkontor
    dei vil det ikkje
    er ikkje interessert
    dei treng denne tida
    for at den hårfine balansen
    mellom pendlarliv og privatliv skal gå opp
    slik at familien får sitt
    slik at dei kan ta den etterlengta frien
    når dei kjem heim

    Dette heng allereie i ein tynn tråd
    og den vesle praten med deg
    kan tippa heile prosjektet
    slå sprekker i eit ekteskap
    øydelegga eit familieliv
    slå i stykker draumen om eit liv på bygda
    ein jobb i byen
    det beste av begge deler
    dette som dei jobbar så hardt
    for å få til å fungera
    Det vil du ikkje ha på deg

    Så ikkje forstyrr
    dei som har fergekontor
    gå ein annan stad
    sjå ei annan stad
    gå ut på dekk og set deg
    la desse menneska få vera i fred

    Og ikkje spør dei kvifor
    dei ikkje heller sit i bilen sin og jobbar
    dei har vel like mykje rett
    på utsikt tilgong på kaffemaskin
    som andre
    om dei ynskjer det
    og samtidig få sitja i fred

    Ikkje ta det personleg
    ta deg ei svele




  • Skrive av hawktalk og vist 26 gonger. 

    Hva nå Mr.

    når
    idéen du
    lener deg mot mister
    sin mening

    når
    pilaren
    som holder deg oppe
    starter å
    smuldre

    hva nå
    når noen stjeler hjulene
    på bilen din
    og du har et sted
    du skal reise

    når
    papiravisen din
    gjøres papirløs
    og alle bokstavene drukner
    i en skjerm

    hva nå
    når din mor slutter
    å flyte

    når
    trafikklysene
    har feil farge




    hawktalk
    26
     

  • Skrive av Herr Petter Dass og vist 14 gonger. 

    Har Du Drag?

    Jeg er fysen på en sigarett
    Har du fyr? Har du ild?
    Tenn på min sigarett
    Den slår ikke feil!

    En lighter lyser opp dagen
    Som ei glo som brenne sterkt
    Vi står i lag, og ser livet gå videre
    Dette ender nå i dragens søte smak




  • Skrive av Sham Shae og vist 20 gonger. 

    Ukjent sammenheng

    Løp til jobb i morges
    hadde Marius Muller på øret
    tok veien gjennom skogen
    og kjente
    i den kaldvarme brisen
    nederst i dalen
    der sommer og høst
    møtes til hemmelige kyss
    den fram til da
    ukjente
    sammenhengen
    mellom duggstråenes
    varsomme riss
    mot leggene og
    Carmen danser hver eneste dans




SISTE INNLEGG
Fleire innlegg
SISTE UTHEVA
Fleire innlegg