Vintersjø
står klokken som stopper
hver gang noen dør på Vintersjø
I dagene før en bortgang
går viserne raskere og raskere
Som en vindmølle, sier onkel
før de sakker farten
Som et tog på perrongen, sier han
Jeg er syk og hjemme
Far spør om jeg blir med til småbåthavna
Han skal sjekke fortøyningen på båten
Jeg sitter i bilen og venter
mens far koster nysnø av dekket
Han slår isklumper av flytebrygga
Han knyter alle knutene på nytt
Det blir dugg på ruten og jeg tegner
kors og smilefjes
På hovedveien stanser en buss
Den slipper av passasjerer
En kvinne i rød kåpe blir stående igjen
Hun leter etter noe i veska si
Hun veiver etter bussen, men for sent
Tilbake i bilen spør far om jeg blir med og henter mamma
På veien tenker jeg på natten som var
mens korset og smilefjeset forsvinner
Jeg lå våken og lyttet til stormen
Jeg hørte bølgene som slo mot stranden
Jeg hørte telemasten på fjellet ule i vinden
Som en fløyte, sa jeg
Og klokken tikket i stua
Tikk, takk! sa den
Som når noen kommer nærmere, sa jeg
