[Heim]  og sorter  

DIKTKAMMERET

Velkommen! Diktkammeret har sidan 6. februar 2001 vore eit ope forum for dikt ('Meir om Diktkammeret' under). Diktlærar Helge Torvund kommenterer utvalde dikt, og kvar månad kårar juryen eit utval finaledikt og ein månadens poet. Frå 2025 blir månadens dikt og eit intervju med månadens poet publisert av Bokvennen Litterære Avis i spalta Eitt nytt diktDiktkammeret er for dikt. Krenkande eller ufine innlegg vil bli sletta. Vil du bidra til drifta? Det kan du! 

Eldre


Meir om Diktkammeret

Frå 6. februar 2001 til 1. april 2015 var Diktkammeret drive av Dagbladet, og fram til 31. august same år låg det på Dagbladet.no. Den epoken er over, men Diktkammeret lever framleis, no som ein sjølvstendig nettstad, på diktkammeret.no

Diktkammeret vart den 07.03.2017 stifta som sjølvstendig juridisk person med det formål vidareføre drifta av ein open, nettbasert skriveverkstad for poesi under namnet Diktkammeret. Foreininga Diktkammeret skal etter vedtektene ta seg av drift og administrasjon av skriveverkstaden Diktkammeret (diktkammeret.no), inklusive diktlærarverksemd, juryarbeid og tekniske oppgåver, vidareutvikle verkstaden og arbeide for finansiere drifta og utviklinga på måtar som er foreinleg med føremålet.

Organisasjonsnummer: 918742700
Bankkontonummer: 3930 06 27904
Kontaktadresse: post@diktkammeret.no

Sjå også:
Helge Torvunds leksjonar
Kammerpoetar som har debutert
Å våga seg ut i ord (Diktkammeret ti år)

Om brukarnamn

«Blånick» og «svartnick»:

Nick med link er innlogga bruker, utan er anonym (uregistrert) brukar. Logg deg inn med brukarnamn for å unngå at andre misbrukar ditt nick. Det er gratis å registrere brukarkonto:

  • Dersom du vil ha brukarkonto, og ikkje har hatt det før, vel du «ny brukar» i menyen.
  • Har du gløymt passordet ditt, eller vil bytte det av andre grunnar, kan du bruke «gløymt passord» i same meny.
  • Har du hatt ein brukarkonto før september 2015 og rett e-post-adresse var registrert i profilen, kan du få tilgang til denne dersom du hugsar anten brukarnamn eller e-post-adresse ved å klikke «aktiver brukar» i menyen.
  • Dersom det sistnemnde ikkje fungerer, har du truleg registrert feil e-post-adresse. Ta i så fall kontakt.

Innlegg som bryt med spelereglane kan bli sletta.

Sjekkliste ved kommentering av dikt

Før du postar, tenk gjennom dette:

  • FANGAR MERKSEMDA: Kva er det ved dette diktet som fenger deg eller gjer deg interessert i utgangspunktet? Fint å starte med i den positive enden: Er det noko som rører ved deg emosjonelt her? Verkar innhaldet inspirerande, oppløftande, eller set det deg i ei melankolsk stemning. Er det noko ved språkbruken som fascinerer? Er tittelen pirrande?
  • SPRÅK: Er heile diktet eller deler av det prega av friskt og nyskapande språkbruk? Eller er her klisjear som kunne vore bytta ut med meir spennande formuleringar? Er diktet gjennomført, eller verkar det som inspirasjonen og den spreke språkbruken dabbar av? Er det ord du stussar på? Ting som blir så kryptisk at du fell ut av diktet? Det er lov å seia ifrå om det, då poeten ofte kan bli blind for lesarens perspektiv, og me er her for å vera nettopp det og gje uttrykk for det: lesarens perspektiv.
  • VERKEMIDDEL: Ser du bruk av verkemiddel som overraskande biletbruk, effektiv linjedeling, fin rytme, rim, klang? Eller ser du opplagte mulegheiter til slik bruk som ikkje er utnytta optimalt? Sei ifrå! Haltar bilde eller symbolbruken i diktet?
  • KOMPOSISJON: Har diktet preg av å vera ein heilskap, eller er det for sprikande, for lite samanhengande, for mykje prega av å vera sett saman av ulike notat, eller av to ulike dikt? Er språkbruken gjennomført eller inkonsekvent, og då ikkje bare ortografi og grammatikk, men òg språktonen, talekjelda; kven snakkar til oss her?
  • ASSOSIASJON, eller lesetips: Er det ting ved diktet som får deg til å tenkje på andre dikt eller spesielle poetar som er inne på liknande tema, teknikk eller som er litterært i slekt med det aktuelle diktet, og kan ha interesse for den som har skrive det?
Send inn mitt dikt Gi meg ei utfordring!
INNKOMNE INNLEGG:
 
 
 
 




Tittel
Teikn
Av
Tid
Vist

  • Skrive av Tore Jønsberg og vist 9 gonger. 

    Losen sier (r)

    det fins ingen fortøyninger sterkere
    enn navlestrengen

    jeg har ingenting mer å legge til



    Tore Jønsberg
    9
     

  • Skrive av Aasensteen og vist 3 gonger. 

    Keith Jarrett

    stille regn
    duken taket

    venstre hånd

    spiller Köln
    uten noter

    Pause

    venstre hånd
    bøyer tone




    Aasensteen
    3
     

  • Skrive av Petrosnella og vist 3 gonger. 

    U.T.

    Bak blondegardinene i det umåla huset
    hipsar han på buksa
    ser ut på ho som heiser regnbogeflagget



    Petrosnella
    3
     

  • Skrive av Sølvin Refvik og vist 4 gonger. 

    Kjensle av natt

    har ei kjensle av natt no
    der mørket har lagt seg
    som tunge steinar over enga
    eg veit det er lenge til ein
    ny dag blomstrar fram med
    nye sjansar til å bløme

    har ei kjensle av draum no
    i draumen kan du få til
    alt kva du ønsker og vil
    finne ein gullskatt på øya
    fly høgt over dei vidaste hav
    sjå inn i tusen rike med velstand

    har ei kjensle av tid no
    dagar som siglar i stormen
    dropar av regn som fell
    sola fyller dagen med lys
    augo som glitrar i kvelden
    veggklokka syng sin hule song



    Sølvin Refvik
    4
     

  • Skrive av KjetilG og vist 11 gonger. 

    #mono

    dager noen ville betalt for
    fylles med løfter
    om neste dag
    forbi frostkledde smil
    går jeg fullt påkledd,
    skjuler neon-nerver

    fortsatt naken
    fortsatt

    her

    sliper tenner
    hører skrittene
    ser ingen

    sosiale minutter
    sleper bildekk
    bøyer nakken
    blant kjente

    natten lugger
    morgenens stillhet
    resirkulerer dagslys
    venter på kveld

    leser

    ikke
    skriver
    ufullstendige linjer
    på blåpapir

    om igjen



    min

    ubrukelige




    11
     

  • Skrive av Oddbjørn aardalen og vist 12 gonger. 

    Eg vaknar

    Eg vaknar av lyden frå fyrste etasje, der mamma stend bøygd over kjøkkenbordet, ristar den brune boksen med mannakorn.



    Oddbjørn aardalen
    12
     

  • Skrive av LangStrakt og vist 6 gonger. 

    Når godt aldrende menn søker sammen (r)

    Vi bor godt, vi spiser, kler oss
    og steller oss helt uten hjelp.
    Vi smiler, småprater,
    sosialiserer oss eller holder oss for oss selv.

    Vi mater småfuglene og ekornene
    og krangler om faren for rotter og
    mus i leilighetene, grunnet nettopp mating
    av småfuglene og ekornene.

    Vi er alle som en dårlig til beins,
    så vi kommer oss ikke så langt,
    vi vil nok neppe så lang heller,
    våger oss antagelig ikke så langt lengre,

    Vi diskuterer høylytt hvem som har den største
    og mest hurtigvoksende prostatakjertelen
    og ingen av oss bevege seg
    mer enn maks hundre meter unna et toalett.
    Aldri,

    men vi trives her vi er
    fordi drømmene, behovene,
    fantasiene og motet har krympet,
    blitt til små oppnåelige hverdagsopplevelser.

    Ellers så går vi veldig mye i hverandres
    begravelser




  • Skrive av Madame M og vist 11 gonger. 

    dette tilbakevendende bildet


    komponert av håpet

    om dronningen hadde kommet
    akkurat da

    så kunne hun sagt
    nei, mine menn
    og kvinner

    vi gjør det ikke sånn
    vi låser ikke de mennesketrengende
    inn
    til sin egen ensomhet

    med slag, spark
    sprøyter og vrengte speil




  • Skrive av Ole Greve og vist 6 gonger. 

    Jeg har fått en sykdom

    1)
    Det skal være godt å drikke appelsinjuice.
    Det har jeg lest, så det gjør jeg nå.

    2)
    Om natten får jeg tørr hud, tørr munn,
    tørr nese, tørre øyne.

    Det heter dehydrering.

    3)
    Man skal drikke halvannen liter om dagen,
    man skal på toalettet fire ganger hver natt.

    Musklene svinner inn.
    Musklene svinner inn.




  • Skrive av 5emms og vist 5 gonger. 

    kvittering


    det var en gang
    var det mor
    og far
    nå bare en hvit skjorte
    på ei snor

    og når de letter heter det fugler
    blir de sittende heter det sitte pent
    og vente å se
    for det var ikke snakke
    du ville ha sagt

    og om du holdt pusten
    i en noe for stram slipsknute
    når du sto pent
    oppstilt med prestekrager
    utenfor ei dør

    visste du at bare glemselen kan legge oss døde
    du la ned blomstene der
    på veien hjem
    som ventet
    var snart borte




    5emms
    5
     

  • Skrive av Sham Shae og vist 7 gonger. 

    Blandingsprodukt

    Det hender
    ikke så ofte lenger
    men det hender
    en ren farge
    kommer til meg

    Innimellom når jeg sitter
    ved havet i junikvelden
    lander en svane
    og når
    jeg tusler en rolig runde
    barbent i hagen
    om morgenen
    rister dugget meg
    av seg

    Så ødelegger jeg alt
    ved å forsøke
    tilsette
    hele paletten





  • Skrive av e.gill og vist 7 gonger. 

    der vinden vinder bladet



    hun tegner
    en sjøstjerne i sanda
    som ikke er en sjøstjerne
    fletter fingrene sine i hverandre
    i sanda som ikke er av sand

    så klipper vinden ut lyset, blåser ut
    som et barn som tegner
    ei klokke av drømmer
    som tikker og stjerner

    og klokka som ikke er ei klokke
    slår, eller slår ikke, og jeg løfter
    sjøstjerna opp mot himmelen
    som ikke er en himmel, og sjøstjerna
    som ikke skinner, skinner

    når den igjen møter vannet, og havet
    med sine fingre av sand
    og tid



    e.gill
    7
     

  • Skrive av Martin og vist 6 gonger. 

    Når en dikter renser stemmen


    og har et glass øl eller vann
    på bordet
    venter vi spent

    for det er bare han som kan si det
    sannheten
    samfunnets gode samvittighet



    Martin
    6
     

  • Skrive av MM og vist 6 gonger. 

    8.juni (2)

    det kunne vært mormors
    hundreogsekstende fødselsdag

    hun rakk med ukers margin
    ikke den nittiandre

    det var igrunnen
    like greit

    hva mer skulle vi vente
    av en overlever

    av to verdenskriger
    seks barn

    enkestand
    i 42 år

    gulvvask & gryter
    bibellesning & sykdom

    det siste hun sa

    skal jeg hjem

    til min mann
    hun mente

    ikke Gud



    MM
    6
     

  • Skrive av hawktalk og vist 12 gonger. 

    Hva som sant er

    Sannheten
    vokser i løvtrær
    om våren og kler seg
    naken når det høstes

    den er
    øynene til et rådyr
    som undrer seg på
    hvem du er

    sannheten er
    tyngre enn løgnen fordi
    den varer mye lengre
    som smilet til en baby du
    vil huske livet ut

    den er
    tårene i en stein
    som blir pissa på hver
    lørdagskveld

    sannheten
    er vaket til en ørret
    som speiler seg
    mot sol




    hawktalk
    12
     

  • Skrive av evan. g. elina og vist 3 gonger. 

    klokkespill

    et lys kommer sjelden alene
    og fordi rent sølv er for mykt alene
    blir det som regel legert med andre metaller som kobber

    et barn triller malm
    nede i ei gruve
    det silblør fra gruvetaket

    her oppe låner støvet sin stillhet
    fra et tomt kobberkar
    en edderkopp bor der

    man skulle tro ingen kunne bo
    det kan gå mange fot under jorda
    og blåser man på nettet

    kan man høre
    lyden av klokker
    som trekkes opp av lyset



    evan. g. elina
    3
     

  • Skrive av LangStrakt og vist 4 gonger. 

    Fullstendig utgått på dato

    Jeg liker å sitte å se ut vinduet
    på enslige aldrende menn langs veien,
    og jeg tenker, med ikke så lite skadefryd,
    at de gutta der har det nok verre enn meg,
    mye verre. Jeg har det tross alt
    bare helt forjævlig.

    Ikke er jeg så gammel som dem heller,
    bare fullstendig utgått på dato,
    men ikke så utgått på dato
    som de enslige godt aldrende
    mennene som trakterer grusveien
    på utsiden her hos meg

    Noen ganger innser jeg
    det utrolige i
    at selv de enslige
    og skikkelig gamle mennene
    på utsiden,
    og jeg på innsiden,
    med alle våre vonde rygger
    hovne legger
    og et sykt og fullstendig ubrukelig begjær,
    grunnet blant annet
    tilnærmet null blodsirkulasjon,
    vi hadde alle
    en gang
    en mor som elsket oss,

    men det var nok lenge før vi
    begynte å subbe frem og tilbake
    mellom REMA 1000
    og Fjordland kjøttkaker
    og søvnapne
    og de vonde hoftene
    og knærne
    og alle de skitne fantasiene
    og alt savnet
    og meningsløsheten
    vi har fylt de beskjedne innrøkte
    og alkoholbefengte
    leilighetene og livene våre med.

    Når vi sover
    blir vi noen ganger
    som små fredfulle
    barn igjen

    F



    LangStrakt
    4
     

  • Skrive av OskarP og vist 15 gonger. 

    Etterkommerne

    Natta ligger over byen
    ungdom lyser som små glør
    de går stille gjennom gatene
    som om noe venter på dem

    En jente holder hjertet fast
    pusten hennes skjelver svakt
    hun ser opp og håper stille
    at noen endelig ser henne

    En gutt står alene ved muren
    stjernene speiler blikket hans
    han bærer en uro i kroppen
    som ingen helt har hørt

    Ansiktene tett i kamera
    hver tanke ligger åpen
    de lengter etter noe
    som ikke kan lagres
    bare holdes

    For de unge, etterkommerne
    med drømmer som brenner stille
    som stjerner under huden
    de går gjennom natta
    mot noe større enn ordene
    de søker hender som svarer
    når de våger å strekke seg ut
    og i det ene øyeblikket
    er de både små og uendelige
    både sårbare og sett



    15
     

  • Skrive av Ole Greve og vist 4 gonger. 

    Jeg må, jeg må


    storm blåser knappene av
    skjorten jeg må finne
    knappene jeg må finne
    nål stikke stikke
    stikke jeg må finne
    tråd jeg kan ikke akseptere
    skjorte uten knapper




  • Skrive av MM og vist 6 gonger. 

    8.juni

    den nye vinen
    er ustabil

    jeg drikker heller
    den gamle



    MM
    6
     

  • Skrive av MM og vist 8 gonger. 

    7.juni

    don't you worry
    Døden
    inkluderer alle



    MM
    8
     

  • Skrive av Helge Torvund Diktlærar og vist 107 gonger. 

    Månadens diktar for mai er Ragnar Lillemo

    Og sidan han nyleg var månadens diktar, fokuserer me intervjuet meir på det aktuelle diktet enn det som er vanleg.

    *

    - Kva kan du fortelja om prosessen som førte fram til dette diktet?

    - Det starta vel med ein følelse av kor fort åra går, og korleis kroppen og sinnet hanglar med. Ofte prøver ein å rydde opp i livet når ein skriv, eller finne ein slags konklusjon, men her ville eg heller fange det tvetydige. Eg ville utforske den kontrasten mellom å vere ein vaksen mann som skal forstå verda, og det å til tider framleis kjenne seg som ein gut som har gått seg bort i skogen. Det er eit sårt og melankolsk dikt - men eg vonar også at det bringar optimisme: “Nesten rent hjerte” er ikkje så gale det!
    Rein teknisk starta det med at eg skreiv ned ein del stikkord på ei tidslinje, eller ei slags dramaturgisk kurve når ideen brått kom. Så arbeidde eg meg gjennom den når eg skreiv. Det har vore ein del arbeid med språket for å få fram bodskapen slik eg ville; melankolsk og nøkternt. Eg skriv vanlegvis dikt på nynorsk, men eg valde bokmål denne gongen fordi eg følte det gav diktet eit naknare og ærlegare uttrykk.

    - Ein stad i diktet skriv du: "flere navn han ikke tør si høyt." Er det noko du kunne tenkja deg å utdjupa litt for oss?

    - Namn ein ikkje tør seie høgt, treng ikkje nødvendigvis handle om stor dramatikk, men om den stillheita som oppstår etterpå. Kanskje det uoppgjorte. Kanskje ikkje. Kanskje noko heilt anna. Kanskje ikkje ein person. Kanskje ein stein. Ved å la namna forbli usagte - kan kanskje lesaren setje inn sine?

    - I kor stor grad er det ei oppdikta røyst me høyrer, og i kor grad er det, som ein har lett for å tenkja at det er, eit sjølvbiografisk dikt? Er det lov å spørja om det?

    Det er absolutt lov å spørja om, og diktet inviterer jo til den tanken allereie i første linja. Eg tenkjer at grensa mellom det sjølvbiografiske og det oppdikta i poesi kan segla i sin eigen sjø. Røysta i diktet låner sjøvsagt mykje frå mine eigne erfaringar, min eigen alder og mitt eige blikk på livet. Eg kan ikkje springe ifrå kven eg er når eg skriv. Men i det sekundet erfaringane vert til tekst, vert dei også til noko meir allment. Det handlar mindre om meg privat, men meir om ein emosjonell biografi som eg trur mange på min alder kan kjenne seg att i. Det er ei ærleg røyst - men ho snakkar nok på vegne av fleire enn berre meg. Det viktige for meg er ikkje kva som er eksakt dokumentarisk sant, men om kjensla i diktet opplevest sann for den som les.

    ***


    Med ett slitt - nesten rent hjerte.

    Jeg er femtini nå.
    Det høres ut som noe en mann
    skulle forstått mer av.

    Men sannheten er
    at jeg fremdeles våkner enkelte morgener
    som en gutt som har gått seg bort,
    bare med dårligere knær
    og flere navn han ikke tør si høyt.

    Det første døde sakte,
    sånn ved som aldri tar fyr,
    bare ryker i ovnen
    til hele huset lukter nederlag.

    Det andre brant for hardt.
    vi kalte det kjærlighet
    helt til ordene begynte
    å smake metall i munnen.

    Jeg har vært elsket, tror jeg.
    på den måten folk elsker
    noen de håper skal bli enklere
    å leve med.

    Og jeg har forlatt.
    og blitt forlatt.
    Det finnes ingen ren samvittighet
    etter femti.

    Bare grader av anger.

    Mora mi er langt borte.
    far også.
    De ligger i jorda nå,
    det stille stedet
    der folk endelig slutter å forklare seg.

    Selv har jeg holdt meg i live
    på kaffe, stahet
    og de små løgnene menn forteller seg selv:

    At neste vinter blir lettere.
    At ensomhet er frihet.
    At man ikke savner noen
    man sluttet å ringe.

    Jeg har jobbet.
    Slitt huden tynn på år som ingen husker.
    Solgt timer, rygg og søvn
    for hus som aldri ble hjem.

    Og hjertet?

    Det var rent en gang.

    Nå er det mer som en elv i skogen
    etter hogstmaskinene.
    Fortsatt vann.
    Men noe har kjørt tungt gjennom det.

    Iblant sitter jeg sent oppe
    med et glass som varer for lenge
    og tenker:

    Fanden har sikkert stått i døra flere ganger.
    jeg bare kalte ham
    begjær,
    stillhet,
    feighet.

    Ingen dramatikk i det.

    Bare et liv.

    Og når det er slutt –
    ingen hast –
    så legg meg et sted
    der bjørka fremdeles står skakk i vinden.

    La regnet gjøre resten.

    La gresset vokse gjennom brystet mitt,
    om det vil.

    Det finnes verre skjebner
    enn å bli jord igjen.

    Kanskje finner røttene
    det som er igjen av hjertet mitt –
    slitt, skjevt,
    fullt av arr etter kjærlighet –

    og kanskje,
    langt der inne,
    et sted ingen fikk helt ødelagt,

    ligger ennå noe
    som nesten var rent.

    *

    Skrive av Ragnar Lillemo

    *

    Juryens kommentar: Alt i dei to første linjene får me vite at den som snakkar til oss i dette diktet, er ein mann på femtini år. Og diktet er eit tilbakeblikk og ei ærleg og direkte oppsummering av livet så langt. Men alt blir ikkje sagt. Som i siste linja i dette utdraget:

    sannheten er
    at jeg fremdeles våkner enkelte morgener
    som en gutt som har gått seg bort,
    bare med dårligere knær
    og flere navn han ikke tør si høyt.

    Dette grepet skapar eit rom kring og utanfor diktet si nåtid som er utvidande og verknadsfull. Dikt-eget ser både bakover til den guten han har vore og framover mot døden:

    ... når det er slutt –
    ingen hast –
    så legg meg et sted
    der bjørka fremdeles står skakk i vinden.

    La regnet gjøre resten.

    La gresset vokse gjennom brystet mitt,
    om det vil.

    Det finnes verre skjebner
    enn å bli jord igjen.

    Denne svært opne, ærlege og uredde røysta gjorde inntrykk på juryen. Men det som gjer det til det utvalde diktet, er måten diktet overraskar og vekker stadig nye assosiasjonar. Her er både gåtefulle og uavklarte bilete og meir rett fram tale om svært gjenkjennelege ting. På ein underleg måte lett forståeleg og samstundes komplekst og underleg.
    Her er linjer om foreldre, livsløgner og noko som ein lett kan ta for sjølvbiografiske linjer:

    De ligger i jorda nå,
    det stille stedet
    der folk endelig slutter å forklare seg.

    Selv har jeg holdt meg i live
    på kaffe, stahet
    og de små løgnene menn forteller seg selv ...

    Og ikkje minst handlar om dette om einsemd og det å prøva å halda seg med eit nokonlunde reint hjarte, sjølv om det er fullt av arr etter kjærleik. Eit dikt som i skarp konkurranse står fram som eit vitnesbyrd, tett innpå levd liv og med ein eigen dirrande energi.
     
    I juryen
    Ken Rune Birkeland Hansen
    Helge Torvund




  • Skrive av Oddbjørn Aardalen og vist 27 gonger. 

    Brevet til beverane, kapittel 13, vers 1-5

    Og skogen blei ord
    og tok bustad i oss,
    setningar av vind
    og solbrann, beverhytter
    og starrgras; og sola
    gjekk opp og ned
    slik soler har lært seg å gjere.

    Og bjørka og furua kom
    til dette landet
    og nøysemda låg som skodde
    over myrene.

    Vi gjekk aldri langt: Ei
    innskoten bisetning heldt oss
    i grasbakken ved bekkjen
    der blåklokker aldri
    klang så høgt
    at rådyr og hare vart skræmde.

    Vi er ennå unge, har pust
    som ein unnabakke i juni, elskar
    i døkke augustkveldar
    medan mjukt mørker
    stryk oss over herdene.

    Så vert dei ståande desse tri:
    Lyden, lukten og ordet,
    og størst blant dei
    er ordet.



    Oddbjørn Aardalen
    27
     

  • Skrive av Poetrist og vist 14 gonger. 

    Hunden

    Bærer
    smerten
    på utsiden
    som et skilt rundt nakken
    vokt dem
    for hunden
    for den er ensom.



    14
     

  • Skrive av Morgankane og vist 10 gonger. 

    Årstidene

    Våren

    Våren er endelig her, vi har ventet på deg.
    Rundt oss våkner alt til liv på nytt.
    Plantene spirer, noen større enn i fjor.
    Dyr og blomster viser seg igjen, og noen er nye for oss.
    Naturen fylles med håp og forventning.

    Sommeren

    Varm og lys kommer sommeren, de flestes favorittårstid.
    Alt vokser og blomstrer i et hav av farger rundt oss.
    Dagene er lange, og gleden finner veien til både store og små.
    Nytelsen synes nesten uten ende.

    Høsten

    Høsten kommer med sine vakre farger og minner oss om at den varme tiden går mot slutten.
    Bladene skifter farge, og naturen forandrer seg rundt oss.
    Alt som har grodd og blomstret gjennom sommeren, gjør seg klar til hvile.

    Vinteren

    Lys og vill kommer vinteren over oss alle.
    Kulden legger sitt grep om landskapet og fryser alt rundt oss.
    Et magisk snøteppe dekker marker og fjell,
    og over oss glitrer en stjerneklar himmel.

    Årstidene følger hverandre i en evig vandring gjennom naturen, hver med sin egen skjønnhet og sitt eget eventyr.



    Morgankane
    10
     

  • Skrive av Morgankane og vist 9 gonger. 

    Sommer gleden

    Vinteren er over, vi skimter en sommer så nær,
    men først må vi vandre gjennom våren som er her.

    De siste rester av vinteren smelter i fjell,
    og elvene synger i skog og i kveld.

    Utmark og enger står badet i vår,
    mens bekker og fossefall jubler i kor.

    Fuglene synger: “Nå kommer vår tid,”
    og blomstene nikker i fargerik strid.

    På enga står sommerens løfte så klart,
    som sol over dalen på himmelens kart.

    Så glir våren videre, lett som en drøm,
    og sommeren vender med varme og strøm.

    Blomster og bier har travle små bud,
    mens livet igjen springer lystig til skudd



    Morgankane
    9
     

  • Skrive av Alf Ertsland og vist 9 gonger. 

    Skjøre tråder

    .

    en hemmelighet
    eller en historie
    kanskje et gammelt minne
    en sorg
    en glede
    som fyller deg
    til randen

    og nesten renner over

    du går og bærer på noe
    du vil fortelle

    iblant er det slik
    at du gir deg god tid

    lar min uro vokse
    og gjør meg rastløs

    ikke så ofte nå
    for jeg kan lett gjette
    eller ane

    ut fra samtaler
    dagen før
    ut fra uløste spørsmål

    ut av gammelt savn
    fra en svunnen tid

    du som lever ditt voksne liv
    som jeg

    og bærer din barndom med deg

    ditt ansvar og dine plikter
    livet la på deg

    du snubler hver dag
    i skjøre tråder

    og du snubler i meg
    som skal hjelpe deg
    med dine floker

    så var det bare det
    at du hadde glemt å fortelle
    hvor godt livet kan være



    Alf Ertsland
    9
     

  • Skrive av Karl Eldar Evang og vist 14 gonger. 

    Pust inn

    Lufta her oppe i nord
    er full av salt og hvite måker
    jeg trekker pusten alt jeg kan
    for å preservere dagen og tiden

    lyden her oppe i nord
    er full av hegreskrik og vindsus
    og flerfoldige Roald Amundsen statuer
    klinger jevnlig som kirkeklokker

    midt i midnattssola
    hører jeg de unge mennene
    på Airbnb-verandaen
    i hvite joggesko spy ut
    rasistiske gulpeboller
    med fjella i bakgrunnen



    Karl Eldar Evang
    14
     

  • Skrive av Tore Jønsberg og vist 13 gonger. 

    Liten ramme

    rammens røde munn er låst
    men øynene er åpne

    verden er føyd inn i det som
    ennå mangler glass

    det siste faste blikket holder
    alt som var på plass
     



    Tore Jønsberg
    13
     

  • Skrive av BjørnM og vist 16 gonger. 

    Boardingkort til himmelen

    Flymotorer er enorme
    mekaniske hjerter
    som bare fungerer
    når de får nok frykt
    hver avgang er en avtale
    mellom panikk og matematikk

    piloter lærer å snakke med stormene
    ikke med ord
    men med små bevegelser i hendene
    som kirurger som opererer
    usynlige dyr

    en dag vil menneskene bygge
    et fly så stort
    at ingen merker at de er om bord
    det vil ligne en by
    ha sykehus..
    parker
    små butikker som selger
    frukt og aviser
    og folk vil bli født der

    på flyplassene
    vil høyttalere fortsette å lese opp
    avganger til steder
    som har sluttet å eksistere



SISTE INNLEGG
Fleire innlegg
SISTE UTHEVA
Fleire innlegg