Vårens vipeskrik, kusymre, løvetann, solvarm husvegg, dette nyskapte lyset som ser seg om
i seljetreet og bjørkene, plommeblomar og softis
utanfor XY-en - her er det krefter på gang som ingen kan stansa, og me som er på Diktkammeret har jo ikkje lyst å stansa dei heller, men etter kvart som våren kjem nordover døgn for døgn til fleire og fleire delar av vårt langland, så er me fleire og fleire som nyt å sitja ute på ein benk med ein kopp kaffi eller på ein uterestaurant med ein kald pils
og ei diktsamling som brått endrar seg og vert til ein tårnseglar som transformerer seg til ei kjensle som vert omgjort til ein tanke som ender opp som ei linje av utvalde ord midt i magen på mai!
Heia, Våren! seier me med den uhøyrlege røysta som kviskrar dikt til oss i skumringa.
Og med ein jurymedlem på Jæren og ein på Sortland, så finst det i alle fall avstand og ulike perspektiv i våre blikk. Likevel klarte me å verta einige om å nominera eit dikt om vindens vegar,
eitt som har lita tid i ein bunker, eitt om kva han skreiv og ikkje skreiv og eitt om barn som lagar snømann og har ambisjonar.
Gratulerer til alle nominerte!
Skriv som om det gjaldt våren!
I juryen
Ken Rune Birkeland Hansen
og Helge Torvund
*
Vinden
Det blåser, sekundene
overstrømmes av vind
kirsebærblomstene holder ut
huden til oldingen holder ut.
Skjelvende stier slynger seg
oppover
i morgen er vinden på fjellet.
Også derfra går den videre
Skrive av marianne teigen
*
Denkmal sieben
Jeg sitter i min egen bunker og lytter til Anton
Bruckners Symfoni No. 7. En langsom adagio. Jeg
har nok vann, knekkebrød, diesel, jod og batterier,
men mangler mot og slagkraft. Det har regnet i en
uke; død over rettferdige og urettferdige. Jeg har
ladet pistolen og lagt den langt ute til høyre for
meg på bordet. Det er lite tid igjen. Presidenten
har begynt å velge ut storslåtte Disney-temaer til
gravferden, men finner ikke dyr nok silke til den
siste dressen. Til helvete med alle som ikke danset
til rakettene hans. Kanskje kommer det en tid der
tanker er mer verd enn handling. En tid til å rake
krutt og splinter ut av den blodstenkte jorden, sy
ansvar, så tillit og høste det ellevte buds frukter.
En tid for å la sin sjel speke og puste, en tid for å
la sitt legeme finne hjem til markens grøde, finne
hvile under en blå himmel uten erkebiskopens
velsignede droner og hans onde guds mørke
Skrive av LaMatanza
*
faen ta
berøringsangst
eller berre angst
presset bak auga
ein syrleg følelse
eit hamsterhjul i brystet
eg trur
kva trudde eg
kva faen er eg
eg er kvalm
Han skreiv
eg likar smilet ditt
og auga dine
Han skreiv ikkje
det var kjekt å prate med deg
Skrive av Katrine
*
Snømann
Med en liten spade
raker jeg aska ut av ovnen,
strør den ut over snøen; rester av glør
freser og borer seg ned mot bakken
Isbreene trekker seg tilbake
og vi finner skoen av geiteskinn,
den hadde på deg
da du ble overrasket av uværet
og krøket deg sammen under snøfillene
Ungene på lekeplassen
har fått blod på tann,
de bygger en snømann med hud
knokler og senefester, nå leter de
etter en gud
som kan blåse liv i ham
Skrive av gunderzen
*
