Pilot
Min bestefar var lege
Og på fritiden pilot
Han fløy aldri på ekte,
Selv om han prøvde ofte
Helt til en dag
Hvor han forlot bakken og sin familie,
Aldri for å komme tilbake
Flyet hans kom ned igjen med et smell
Og skapte et krater, en tomhet, et hull
Et hull der det pleide å være en snill mann som elsket klarinett og skulle vært en lærer.
Min pappa var nitten år da han fikk vite at han aldri ville se sin far i øynene og si de tingene han skulle ønske han hadde sagt.
Min onkel var også pilot.
Tanken på flyet fyltes av piller og sprøyter
En dag ble han overmodig
Fylte tanken litt for full
Og når han lettet fra bakken for siste gang
Kom nesten ingen i begravelsen hans
Og jeg visste ikke engang at han fantes. Jeg fikk aldri møte ham.
Min venn
Var seksten år gammel
Da han bestemte seg for hva han ville bli
Den yngste piloten jeg kjente;
Han forlot bakken, slapp taket på jorden med føttene sine
Og slapp samtidig taket på livet.
Oppe i luften ble han
Flyvende
Helt til de fant ham
Løsnet repet hans fra taket
Jeg så ham, i kisten
Han svevde, han svevde
Men nå er han lavere enn noensinne
Seks fot under bakken
Og han hadde en far
som fulgte i sin sønns fotspor.
Og han hadde venner
som ikke forstår hvordan man takler sorg.
Og han hadde hele livet foran seg.
Og vi fikk aldri sagt det vi skulle sagt.
Ingenting er for evig, alt er viktigere enn det er, og det eneste som varer livet ut er anger.
Og på fritiden pilot
Han fløy aldri på ekte,
Selv om han prøvde ofte
Helt til en dag
Hvor han forlot bakken og sin familie,
Aldri for å komme tilbake
Flyet hans kom ned igjen med et smell
Og skapte et krater, en tomhet, et hull
Et hull der det pleide å være en snill mann som elsket klarinett og skulle vært en lærer.
Min pappa var nitten år da han fikk vite at han aldri ville se sin far i øynene og si de tingene han skulle ønske han hadde sagt.
Min onkel var også pilot.
Tanken på flyet fyltes av piller og sprøyter
En dag ble han overmodig
Fylte tanken litt for full
Og når han lettet fra bakken for siste gang
Kom nesten ingen i begravelsen hans
Og jeg visste ikke engang at han fantes. Jeg fikk aldri møte ham.
Min venn
Var seksten år gammel
Da han bestemte seg for hva han ville bli
Den yngste piloten jeg kjente;
Han forlot bakken, slapp taket på jorden med føttene sine
Og slapp samtidig taket på livet.
Oppe i luften ble han
Flyvende
Helt til de fant ham
Løsnet repet hans fra taket
Jeg så ham, i kisten
Han svevde, han svevde
Men nå er han lavere enn noensinne
Seks fot under bakken
Og han hadde en far
som fulgte i sin sønns fotspor.
Og han hadde venner
som ikke forstår hvordan man takler sorg.
Og han hadde hele livet foran seg.
Og vi fikk aldri sagt det vi skulle sagt.
Ingenting er for evig, alt er viktigere enn det er, og det eneste som varer livet ut er anger.