Kva inneheld røyndommen, kva er den laga av?
Steinar, ord, rørsle, bølgjer, vinterfrost,
sex, lukter, eller av bilete, bleike og maktfulle bilete?
Av død, sjukdom, kjærleik og ein million andre viktige, mindre viktige eller uviktige ting
og vesen som nærmar seg liksom høge skrik,
fjernar seg, nærmar seg, fjernar seg.
Eller kanskje av ein diger pust
som gjennomtrenger alt,
sjølv om den knapt kan sjåast?
Vi har berre ei vag aning om den, kanskje vi pustar den medan vi set navnelappar på natt og dag, regn, vind, snø, sollys
og nesten kvar einaste skræmande eller deilig draum, draum, draum.
Lik dryppinga frå appelsinsaft
og kronblad som fell frå ein nyplukka valmue.
Røyndommen omgir oss med sin store rikdom.
Grunn som ein pytt, djup som ein aktiv vulkan.
Midt i auga, eller i skjelinga til ein nysgjerrig
flyt den og endrar seg lik ein bakkekam til flatland
og til eit skræmande hyl i stilla under vatnet.
Røyndommen til frukt, kjøt og den fuktige jorda.
Røyndommen til metall, betong, tørre og nakne blomsterenger,
kvit fosfor, uskjønleg lik eit kvasst kutt
i eit eiketre, eller safta som siver frå ein rund frukt,
røyndommen til stein, vatn og sanddyner.