Det tok ganske lang tid før
jeg turte å bli papppa
Jeg mener, det her er trynet til
en som har tryna mye i trappa
De små luffene her er henda
til en med dårlige gener
Det her er magan til en som trenger
mer enn personlig trener
Har streva nok sjøl jeg, innimellom
med å prøve å overleve
Ser ingen mening utover kjærlighet
orgasmer, eller no bra på TV
Vakke pappamateriale, såkke vitsen med
å ale opp en flokk som faren sin
vakke en av vårs nok?
Men jeg skulle jo ikke lage
disse ungane helt aleina
Og med hu jeg elsker fikke jeg
stabla meg skikkelig på beina
hu var klar og jeg var å
og alt var på stell og tida var nå
og selvfølgelig klarte vi dette og
Ungane var fine å se på
som mora si og mye smartere enn begge
Gjorde alt de skulle alltid
det var bare å legge
seg med god samvitighet
hver eneste kveld
Men det gikk jo nesten gærent alikevel
Vi var minst like gode som
alle andre, vakke det som var problemet
Det var aller mest verden
kanskje litegrann genene
Men det er jo lett å spikre seg opp
når ting går skeis og ingen har peil
Hvem vare som føkka opp ?
Var det meg?
Tok jeg feil?
Det er da du må stå opp som
Gandalf og si "Gå videre, din tåpe
dere har detti ned i et høl, javel,
men dere kan ikke gi opp håpet"
For det er ingen som har gjort mere
Ingen som er sterkere enn dere
Ingen som har trena mer på å tryne,
reise seg og overleve
Vi får sjelden applaus
eller bestemannspremie
Vi står ved siden av våre elskede
det er de som fortjener det
Og fordi vi er tøffe jævler
så bare gjør vi det
Videre, videre gjenneom skauen
rus, depresjon, kreft, svartedauden
Et skritt av gangen
En dag av gangen
Alle sammen
Sammen
Det er mørkt
men det er som et eventyr
Alle kan bære
hverandre samtidig
sånn at alle flyr
Så beklager, alle kollegaer
(Mine snakker på rim:
smurfegangstere med autotune og kokain
Søte emodamer med slamdikt om oppveksten sin
Altså, det funker for meg alt sammen
bare teksten er feit og fin)
Uansett
Beklager, alle kollegaer
Det er bare litt vanskelig for meg
iblant å identifisere meg med dere
Må bare innrømme at jeg greier
ikke alltid å konstentrere
meg om tinga dere bedriver
og alle greiene dere gjør
når de jeg elsker iblant
driter i om de lever eller dør